Utallige paralleller har blitt trukket mellom spanskesyken, som raste for om lag hundre år siden, og denne koronapandemien.
Særlig varigheten på om lag to år har blitt framhevet som en realistisk ramme for hvor lenge verden holdes i jerngrepet til en viruspartikkel.
Men de to årene har gått, og koronaviruset har langt fra forsvunnet.
Dels er det snakk om to ulike virus, og dels er verden anno 2022 en helt annen. Derfor deler forskerne seg i bunn og grunn i to leire: De som mener pandemien snart er slutt, og de som frykter at covid-19 vil plage menneskeheten lenge.
Leir 1: Slutten er like rundt hjørnet
De aller fleste forskere mener at SARS-CoV-2 aldri forsvinner. I stedet blir spørsmålet når SARS-COV-2 kan sies å være endemisk – altså at det lever i befolkningen uten større fare.
Og det tidspunktet når vi i 2022, ifølge flere eksperter.
Vi må regne med en ny smittebølge i løpet av 2022, men da er koronapandemien også stort sett overstått, og vi kan vende tilbake til vårt vante liv, er vurderingen.
Tankegangen bygger på at omikronvarianten er mer smittsom, men gir mildere symptomer – akkurat som forutsett tidligere i pandemien.
Dermed vil framtidige utbrudd av omikronviruset kanskje gi mange smittede, men uten at det overbelaster helsevesenet. Og da vil varianten skrive seg inn blant de andre endemiske influensavirusene.
Tidligere koronapandemier – for eksempel TGEV, som i 1946 rammet griser over hele verden – forsvant da viruset muterte til en mildere variant.
Koronapandemiens sluttpunkt er omdiskutert
1. Pandemien er snart slutt
I 2022 må vi tåle at covid-19 fortsatt sirkulerer, og akseptere at mange blir syke.
Deretter vil smittetallene stige hver vinter, men det vil ikke lenger medføre nedstengninger og restriksjoner. Skoler, kulturinstitusjoner og arbeidsplasser vil forbli åpne.
Tilhengere: Bill Gates, Anthony Fauci med flere.
Tidshorisont: Maksimalt et år
2. Pandemien varer i flere generasjoner
Covid-19 vil fortsatt medføre uoverkommelige, sesongbetonte smitteutbrudd, og nye virusvarianter vil gjøre framtidsutsiktene usikre.
En stor del av befolkningen vil ha behov for oppfriskningsvaksiner hvert år, og fortsatte restriksjoner og løpende nedstengninger vil beskytte den mest sårbare delen av befolkningen.
Tilhengere: WHO, professoren bak AstraZeneca-vaksinen med flere.
Tidshorisont: Flere tiår
Leir 2: Flere generasjoner må leve med pandemien
I den andre leiren står forskere som framhever at omikron neppe blir den siste SARS-CoV-2-varianten. Og selv om omikron er mildere, er det ingen garanti for at de framtidige variantene utvikler seg i samme retning.
For de pessimistiske forskerne vil variantene bety at smittebølgene vil fortsette, og særlig den eldre og mest sårbare delen av befolkningen vil trenge ekstra beskyttelse i form av vaksiner og smittebegrensende restriksjoner.
I tillegg advarer blant annet Verdens helseorganisasjon om at vi med dagens skyhøye smittetall på ingen måte er ute av pandemien.
Først når flere generasjoner fra barnsben av har blitt eksponert for SARS-CoV-2, vil sykdommen bli endemisk – men det vil ta tiår, og i mellomtiden vil sykdommen fortsatt føre til mange dødsfall, akkurat som for eksempel malaria.
Et av pessimistenes argumenter er at det har blitt stadig vanskeligere å utarbeide modeller for smitteutviklingen.
I begynnelsen av pandemien var hele verdens befolkning mottakelig for SARS-CoV-2. Hvis en del av et lands befolkning var smittet og reproduksjonstallet – hvor mange hver smittet smitter – var noenlunde kjent, var det lett å regne ut smittespredningen.
Men med nye varianter og mer fragmentert immunitet har beregningene blitt vanskeligere. Og dermed er de i beste fall gyldige i noen uker.
Én modell tyder på at overgangen til endemisk sykdom kan ta «noen år til et par tiår» avhengig av hvordan kontakttallene varierer.
Men ett budskap er de fleste vitenskapsfolk enige om: Alle tidligere pandemier tok slutt en gang – og det gjør denne også.