Nå har forskere knekt koden: Farvel, kvalme

Alle veier fører til kvalme

Kvalme er ikke en sykdom i seg selv, men snarere en samling av symptomer som kan oppstå av flere ulike årsaker. Symptomene er ofte svimmelhet, ubehag og vondt i magen, mangel på appetitt, svette, ufrivillig sammentrekning av musklene rundt de indre organene og til slutt oppkast.

For noen uteblir oppkastet imidlertid, og det kan være enda mer ubehagelig. Det skyldes at hjernen sender ut såkalte endorfiner etter at vi har kastet opp. Endorfiner er stoffer som gjør oss glade og fornøyde, og å kaste opp føles derfor ofte som en forløsning. Uten oppkast uteblir den lindrende effekten.

En rekke ulike faktorer kan utløse kvalmen, og siden hver faktor påvirker kroppen ulikt, er ikke veien til kvalme alltid den samme.

Reisesyke og svimmelhet påvirker for eksempel hjernen gjennom forstyrrelser på synsnerven og balansen, mens overspising kan framkalle kvalme ved å påvirke strekkreseptorer i magesekken.

Hvorfor kroppen reagerer på disse inntrykkene ved å frambringe kvalme, er ikke alltid klart. I noen situasjoner er følelsen imidlertid fordelaktig. Ved å framprovosere oppkast kan kvalme – for eksempel ved inntak av alkohol eller fordervet mat – hjelpe kroppen med å begrense skadene. Når vi kaster opp, kvitter vi oss med giftstoffer i magesekken før de blir tatt opp i blodet.

Det er antagelig årsaken til at noen typer medisiner, for eksempel til behandling av kreft eller diabetes, kan føre til kvalme – kroppen oppfatter rett og slett medisinen som giftstoffer som bør fjernes.

De mange ulike årsakene er grunnen til at forskerne har hatt problemer med å kartlegge fenomenet. De har imidlertid lenge hatt mistanke mot et bestemt område i hjernen.

Hjernen får deg til å kaste opp

Allerede på 1950-tallet oppdaget forskerne at et hjernesenter ved navn area postrema var forbundet med kvalme. Og på 1980-tallet viste forsøk at elektrisk stimulering av senteret ga kvalmelignende symptomer hos mus. Skader på senteret førte til at musene ikke kunne bli kvalme.

I dag vet forskerne at area postrema setter i gang kvalme når det fanger opp visse giftstoffer eller hormoner fra blodet. Det er ansvarlig for blant annet svangerskapskvalme, bakrus og kvalme i forbindelse med inntak av visse legemidler – men ikke reisesyke, som oppstår andre steder i hjernen.

Hjernesenterets evne til å reagere på stoffene i blodet skyldes plasseringen. Det ligger i hjernestammens såkalte fjerde ventrikkel og er dermed utenfor den delen av hjernen der blodårene er omkranset av blod-hjerne-barrieren. Denne barrieren holder potensielt skadelige stoffer unna hjernecellene – men stoffene kan altså nå inn til area postrema.

I hjernesenteret aktiverer stoffene et område som kalles kjemoreseptortriggersonen eller CTZ, og som inneholder en lang rekke reseptorer som er følsomme overfor stoffene. Triggersonen gir beskjed til resten av hjernen, som setter i gang kvalme og oppkast.

I dag virker flere typer kvalmedempende medisin ved å blokkere reseptorer i CTZ. Problemet er at det er mange ulike reseptorer, og medisinen treffer ikke alltid den som gjør pasienten kvalm. Dessuten finnes reseptorene andre steder i kroppen, og dermed kan medisinen føre til uheldige bivirkninger.

Det er derfor stort behov for nye medisiner. Heldigvis har forskerne nå avdekket et hittil ukjent svakt punkt i kvalmens biologi.

Ny teknikk avslører viktig detalj

Kvalmesenteret area postrema er lite og ligger dypt inne i hjernen – derfor er det vanskelig å undersøke. Men i 2021 klarte en gruppe medisinere ved Harvard-universitetet å skaffe seg ny kunnskap om den lille klumpen av hjerneceller – takket være en banebrytende metode.

Forskere fjernet omhyggelig hjernesenteret fra mus og undersøkte det deretter med en teknikk som heter enkteltkjerne-RNA-sekvensering, altså analyse av RNA fra en cellekjerne.

RNA er en slags kopi av de aktive genene i cellekjernen og fungerer som arbeidstegning for cellens proteiner. Ved å lese av RNA-et kan forskerne se hvilke proteiner cellen bygger. Proteinene er cellens arbeidere, og sammensetningen av proteiner avslører hva cellen driver med.

Studien viste at area postrema inneholder to helt ulike typer nerveceller.

Den ene gruppen av celler setter i gang kvalmen, mens den andre gruppen kan begrense ubehaget.

Oppdagelsen fikk Harvard-forskerne til å følge opp med enda et forsøk i 2022 – denne gangen med et legemiddel som kan vise seg å ha et stort potensial.

Nye legemidler er på vei

Forskerne ga først en gruppe forsøksmus vann som var tilsatt et stoff som setter i gang kvalme. Den ubehagelige følelsen fikk musene til å unngå vannet.

En annen gruppe mus fikk vann som inneholdt samme stoff, men denne gangen hadde forskere tilsatt hormonet GIP, som aktiverer de kvalmedempende nervecellene.

Forsøket var en suksess. GIP motvirket effekten av det første stoffet, og den andre gruppen forsøksmus drakk gladelig av vannet – uten tegn til kvalme.

Resultatene er oppløftende fordi de baner vei for en helt ny strategi i kampen mot kvalme. Tidligere arbeidet forskerne først og fremst med legemidler som blokkerer spesifikke reseptorer på nervecellene som setter i gang kvalmen. Men hver reseptor er bare involvert i noen få typer kvalme, og mange pasienter har derfor ingen nytte av legemidlene.

Ved å stimulere de nervecellene som begrenser kvalmen i stedet, trenger legene bare ett middel mot alt fra bakrus og svangerskapskvalme til kvalme i forbindelse med for eksempel cellegift.

Den eneste typen kvalme som Harvard-forskernes nye våpen ikke kan gjøre noe med, er reisesyke. Men framgangsmåten med å finstudere enkelte nerveceller vil kanskje også snart kunne avdekke reisesykens hemmeligheter – og avsløre hvordan alle de ulike formene for kvalme er koblet sammen i hjernen.

Når det skjer, vil forskerne endelig kunne utvikle et universelt middel som kan brukes av alt fra kreftpasienter til folk som blir bilsyke.