Barn indlagt på hospitalet holder voksen i hånden

Mystisk leverbetennelse sprer seg blant barn: Her er det du bør vite

I flere land blir barn nå rammet av en mystisk leverbetennelse som legene ikke kan finne årsaken til. Er det grunn til å være bekymret? Og hvorfor rammer sykdommen barn? Få ekspertens svar her.

I flere land blir barn nå rammet av en mystisk leverbetennelse som legene ikke kan finne årsaken til. Er det grunn til å være bekymret? Og hvorfor rammer sykdommen barn? Få ekspertens svar her.

Shutterstock

Siden nyttår har en mystisk leverbetennelse spredt seg blant omkring 450 barn over store deler av verden. Og ingen kjenner årsaken til utbruddene.

Leverbetennelse er vanligvis sjelden hos barn, og felles for alle de nye tilfellene er at de ikke er utløst av de virusene som står bak de vanligste typer av leverbetennelse – kjent som variantene hepatitt A-E

Hvor rammer den?

I Europa har myndighetene, ifølge WHO og European Disease Prevention and Control, registrert flere hundre tilfeller av leverbetennelsen siden årsskiftet. De aller fleste stammer fra England og Skottland. Her har minst 163 barn blitt rammet av sykdommen siden nyttår, ifølge UK Health Security Agency.

Anders Koch er overlege ved Statens Serum Institut og avdeling for infeksjonssykdommer ved Rigshospitalet i Danmark og følger utviklingen tett. Han mener det er viktig å skille mellom to ulike spor:

«I England og Skottland ser vi akkurat nå en overhyppighet av leverbetennelse av en ukjent årsak. Og så er det en rekke andre land der vi kanskje ser en økt hyppighet. Her er tallene mye mindre, og det er derfor mye mer usikkert hva det dreier seg om», sier han.

Slik er fordelingen av tilfeller i Europa:

- Storbritannia: Minst 163 registrerte tilfeller der 11 har fått levertransplantasjon.
-Spania: 29 registrerte tilfeller
-Danmark: 7 registrerte tilfeller
-Irland: 6 registrerte tilfeller
-Nederland: 14 registrerte tilfeller
-Italia: 27 registrerte tilfeller
-Norge: 5 registrerte tilfeller
-Kypros: 2 registrerte tilfeller
-Hellas: 3 registrerte tilfeller
-Belgia: 14 registrerte tilfeller

  • Moldova: 1 registrert tilfelle
  • Portugal: 11 registrerte tilfeller
  • Østerrike: 2 registrerte tilfeller -Polen: 1 registrert tilfelle -Serbia: 1 registrert tilfelle -Sverige: 9 registrerte tilfelle

Utenfor Europa er det registrert minst 181 utbrudd av leverbetennelsen, med tilfeller i blant annet Argentina, Indonesia, Japan, Brasil og USA.

OBS: Tallene stammer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centre for Disease Prevention And Control og er oppdatert 20. mai 2022.

Hvem rammer den?

Barn i alderen fra 1 måned til 16 år har så langt blitt rammet av leverbetennelsen, men de fleste har vært over fem år gamle.

Og ifølge European Centre for Disease Prevention and Control er det så langt registrert elleve dødsfall. 5 av dødsfallene stammer fra Indonesia, 1 fra Palestina og 5 fra USA.

Sykdomsforløpet kan utvikle seg veldig ulikt

Ifølge Anders Koch kan leverbetennelsen utvikle seg veldig forskjellig for de barna som blir rammet. Og strengt tatt kan det skje fire ting:

  • Noen av barna kommer seg helt uten skader.
  • Noen får leversvikt, slik at leveren ikke kan ivareta sin normale funksjon. Da er det nødvendig at hjelpe leveren med å rense blodet kunstig i en periode. Men det livsviktige organet kan fortsatt komme seg helt.
  • Noen barn blir imidlertid så syke at det er nødvendig med en transplantasjon av leveren. Så langt har omkring 10 prosent av de barna som har blitt rammet, fått en transplantasjon.
  • I ekstremt sjeldne tilfeller kan barna bli så syke at de ikke rekker å få en transplantasjon og til syvende og sist dør av sykdommen. 11 barn i verden har ifølge European Centre for Disease Prevention And Control omkommet av det nye utbruddet av leverbetennelse.

Hva kan årsaken være?

Grunnen til utbruddet av leverbetennelse blant barn er fortsatt et mysterium.

Men ifølge overlege Anders Koch jobber forskere verden over akkurat nå ut fra flere ulike hypoteser:

  • Én teori er at leverbetennelsen har oppstått i kjølvannet av korona-pandemien, fordi vi har blitt utsatt for færre virus. Det kan få immunforsvaret til å reagere unormalt på et virus.

  • En annen teori er at leverbetennelsen rammer i kombinasjon med andre virus. For eksempel koronavirus eller et helt vanlig forkjølelsesvirus.

  • En tredje teori er at betennelsen skyldes giftstoffer, medisiner eller en bestemt matvare. Men nettopp det har forskere ifølge Koch, utført flere studier av i England uten å finne en sammenheng mellom barna.

  • En fjerde teori er at den nye leverbetennelsen skyldes infeksjon med såkalt adenovirus, som blant annet kan føre til feber, vondt i halsen og influensa-lignende symptomer. Ifølge noen forskere kan det også være en kombinasjon mellom nettopp adenovirus og koronavirus som skaper den alvorlige tilstanden hos noen barn.

Og nå har engelske og amerikanske forskere kommet med en ny, mer konkret teori som de har utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

De mener at utbruddene kan skyldes at barna først har blitt smittet med koronavirus, og at proteiner fra viruset senere ligger og lurer i tarmen i ulike «reservoarer» som aktiverer immunforsvaret.

Når barna senere blir smittet med adenovirus, får det immunforsvaret til å overreagere og frigjøre store mengder inflammatoriske proteiner, som angriper leveren.

Ifølge Anders Koch er den nye hypotesen en mulig forklaring, men ikke ensbetydende med at vi nå har funnet et endelig svar:

«Det kan være én forklaring. Men det er ikke slik at alle sammen nå bare nikker og sier at dette uten tvil er den riktige», sier han. - Anders Koch, overlege ved Statens Serum Institut og avdeling for infeksjonssykdommer ved Rigshospitalet.

Han framhever blant annet at slett ikke alle barna har blitt smittet med adenovirus.

Men at det samtidig er en stor usikkerhet om legene får registrert barna mens de er smittet med viruset.

Hvorfor rammer den bare barn?

«Vi vet ikke hvorfor den bare rammer barn. Og vi vet i praksis heller ikke om den også rammer voksne. Det er bare barn vi har sett registrert så langt.»

Det forteller Anders Koch, som understreker at han fortsatt ikke har sett systematiske oversikter som viser om sykdommen også rammer voksne.

Bør foreldre være bekymret?

Tankene om en alvorlig leverbetennelse uten kjent årsak som nå rammer barn i flere land, kan være skremmende for de fleste foreldre.

Men ifølge overlege Anders Koch er det fortsatt ingen grunn til bekymring.

«Foreldre bør ikke være bekymret. Det er veldig små tall vi snakker om. Og vi vet fortsatt ikke hva dette faktisk dreier seg om.» Anders Koch, overlege ved Statens Serum Institut og avdeling for infeksjonssykdommer ved Rigshospitalet.

Hva er symptomene?

Anders Koch understreker at det er veldig tydelig hvis et barn blir rammet av leverbetennelsen:

«Barna blir blant annet gule i øynene og huden. De får vondt i magen, kvalme og oppkast og kan også oppleve feber og blek avføring,», forklarer han.

Derfor bare gjøre som man ellers ville gjøre:

«Som alltid bør man gå til legen hvis barnet er sykt. Det er ingen grunn til å tenke at «nå får barnet mitt leverbetennelse» – for tallene er fortsatt små», sier han.