Shutterstock
Mundbind-coronavirus

5 ting du må vite om munnbind

Virker de? Hvordan virker de? Og når virker de ikke? Munnbind er omgitt av kontroverser og uoppklarte spørsmål. Vitenskapen gir svar.

Tre lag tekstil har splittet verden.

En leir mener at munnbind utgjør det beste våpenet mot koronapandemien for øyeblikket. En annen leir hevder at munnbind er et brudd mot grunnleggende rettigheter – uten en beviselig gunstig effekt, faktisk tvert imot.

Vi lar vitenskapen felle dom over munnbindene.

1. Virker munnbind mot koronavirus?

Tidligere var mange land tilbakeholdne med å anbefale munnbind som verktøy mot koronaviruset, SARS-CoV-2, fordi forskningen ikke entydig kunne si om maskene virket.

Men den hittil mest omfattende gjennomgangen av forskningen har samlet resultatene fra 172 vitenskapelige artikler om virkning mot SARS-CoV-2 og 44 studier av virkningen mot lignende virus som MERS og SARS.

Konklusjonen er klar: En maske reduserer risikoen for å bli smittet med korona med gjennomsnittlig 85 prosent.

Den beste kvaliteten – såkalte FFP3-masker eller åndedrettsvern – gir størst sikkerhet og reduserer smitterisikoen med opptil 96 prosent.

Andre typer masker – de som kalles munnbind – reduserer risikoen med 67 prosent, og selv hjemmelagede munnbind kan beskytte mot smitte.

Derfor mener den amerikanske helseorganisasjonen CDC at et totalt maskepåbud i det offentlige rom kan utrydde COVID-19 i USA på fire–åtte uker.

Metaanalysen konkluderer samtidig med at viruspartikler til en viss grad vil trenge gjennom selv de beste maskene.

Munnbind i gaten i Hongkong

I Sørøst-Asia var befolkningen raske til å bruke munnbind etter koronaviruset-utbruddet, inkludert i Hongkong.

© Studio Incendo / Wikimedia Commons

Munnbind viser sin verdi i virkeligheten

2. Hvilken type munnbind skal jeg bruke?

Ulike typer munnbind

Du kan velge alt fra de FFP-åndedrettsvern og til hjemmelagede stoffmasker. Noen typer beskytter først og fremst deg selv, mens andre snarere beskytter folk omkring deg mot potensiell smitte.

© Shutterstock

Koronaviruspartikler er i gjennomsnitt 0,125 mikrometer i diameter – én mikrometer er en tusendel av en millimeter.

Selv de beste munnbindene filtrerer ikke så fine partikler, men koronavirus svever aldri alene rundt i luften.

Partiklene er klumpet sammen i spyttdråper eller mikroskopiske aerosoler fra luftveiene som er hovedmistenkt i å overføre smitte med COVID-19 fra person til person. Og de kan ansiktsmasker fange opp – med varierende effektivitet.

Maskene kan deles inn i tre kategorier:

  • Åndedrettsvern – eller FFP-masker
  • Operasjonsmasker – også kalt munnbind
  • Stoffmasker
Ulike masker i form av åndedrettsvern, munnbind og stoffmasker

Masker er ikke bare masker, men finnes som både åndedrettsvern, munnbind og stoffmasker.

© Shutterstock

Finn din ansiktsmasken: Her er 3 ulike typer

Munnbind består typisk av tre lag ulikt materiale, og effektiviteten er blant annet avhengig av materialenes sammensetning og tetthet. I motsetning til åndedrettsvern sitter ikk munnbind helt tett omkring ansiktet, og det gjør at spyttdråper finner veien både inn og ut.

Åndedrettsvern gir den beste beskyttelsen i laboratorietester, men i forsøk i den virkelige verden har medisinske munnbind vist seg å beskytte like godt.

Selv en hjemmelaget maske er bedre enn ingenting, påpeker flere koronarelaterte forskningsresultater.

En ny studie fra USA har undersøkt reduksjonen av spyttdråper med ulike typer munnbind.

FFP-masker og medisinske munnbind blokkerte mesteparten av dråpene, men alle de testede maskene – med unntak av halskrager av fleece – blokkerte faktisk halvparten av væskepartiklene.

Se hvorfor halsvarmeren ikke duger som maske:

Jo flere grønne glimt, jo flere partikler slap igennem forsøgene med hhv. ingen maske, en bomuldsmaske, et medicinske mundbind og en fleecekrave.

WHO anbefaler bare hjemmelagede masker i perioder med mangel og så lenge andre smittebremsende tiltak også overholdes.

3. Hvordan bruker jeg munnbind riktig?

Feil bruk av munnbind

Medisinske munnbind er bare til engangsbruk, og må ikke under bruken sitte i pannen, på haken eller rundt håndleddet.

© Shutterstock

Både WHO og helsemyndighetene i 160 land enten krever eller anbefaler at befolkningen bruker munnbind der smitterisikoen er høyest og avstandskrav er umulige å overholde, for eksempel på offentlig transport og i supermarkeder.

Forskning har vist at partikler setter seg på forsiden av munnbindene, og nettopp derfor er korrekt håndtering av maskene ekstremt viktig. Ellers kan munnbindene føre til økt smittespredning.

Slik bruker du munnbind riktig

WHO har utformet retningslinjer som gjør det lett å bruke munnbind korrekt.

Vask hendene før du berører munnbindet
© WHO

Forberedelse

Vask hendene dine grundig før du tar på munnbindet.

Påfør munnbindet korrekt
© WHO

Påføring

Vend munnbindets fargede side utover, plasser metallskinnen over nesen og strikkene bak ørene.

Juster i øresløyfene på munnbindet
© WHO

Justering

Sørg for at munnbindet dekker munn, nese og kinn uten mellomrom ved sidene.

Berør aldri munnbindet
© WHO

Håndtering

Unngå å røre munnbindets forside. Fjern munnbindet ved å ta fatt i øresløyfene.

Kast straks munnbindet etter bruk
© WHO

Fjerning

Kast munnbindet i søppelbøtta og vask hendene grundig.

Stoffmasker kan vaskes og gjenbrukes, men de må vaskes og tørkes grundig etter bruk.

4. Hvordan kjøper jeg det riktige munnbindet?

Kjøp de rette munnbindene CE merke

CE-merket er en dokumentasjon av at munnbindet overholder EUs sikkerhetskrav til vernemidler. Merkingen omfatter blant annet at produsenten stiller teknisk dokumentasjon til rådighet og får produktet testet av en EU-godkjent tredjepart.

© Shutterstock

FFP3-masker yter sannsynligvis den beste beskyttelsen, men fordi det er risiko for knapphet på verdensplan anbefaler WHO at de først og fremst brukes av personale i helsevesenet og blant utsatte befolkningsgrupper.

Stoffmasker anbefaler WHO bare i nødstilfeller.

Til daglig bruk vil medisinske munnbind av typene I, II eller IIR både være mest hensiktsmessige – og fullt ut tilstrekkelige, så lenge andre smittebremsende tiltak som hyppig håndvask og sosial avstand også overholdes.

Europeiske myndigheter konfiskerte i mars 34.000 falske eller ikke-godkjente munnbind, som i verste fall kan forverre koronavirusets spredning.

Når du kjøper munnbind, bør du derfor:

  • Sikre at utstyr av medisinsk kvalitet har et tydelig CE-merke på pakken.
  • Kjøpe munnbind i en ubrutt pakke med en bruksveiledning i kjøperens språk. Det er ikke tillatt å selge munnbind enkeltvis.
  • Undersøke produsenten. Navnet bør framgå tydelig på pakken. Et såkalt LOT-nummer og referansenummer skal dessuten stå på pakken, slik at det presise produktet kan identifiseres.

5. Kan jeg bli syk av munnbind?

På internett finnes det mange konspirasjonsteorier om farene ved å bruke munnbind. Det spenner fra oksygenmangel og økt nivå av CO2 i blodet til opphopning av væske og sopp i lungene.

Det er ingenting som tyder på at dette er sant.

Munnbind være laget for å slippe inn oksygenmolekyler og CO2, men samtidig blokkere for større partikler.

I en studie der helsepersonell under en times gange i friskt tempo fikk målt puls, oksygenmetning og CO2 i blodet og fuktopphopning, fant forskerne ingen målbar forskjell på å bruke maske eller ikke.

Se hvordan bruken av seks munnbind ikke endrer oksygeninnholdet i blodet:

En studie har imidlertid vist at om lag hver tredje som bruker FFP3-masker lengre tid av gangen, kan oppleve hodepiner. Noen opplever problemer med huden.

Flere land har fastsatt regler for hvor lenge ansatte kan bruke åndedrettsvern. I Danmark er grensen tre timer i løpet av et døgn, men den har i forbindelse med koronapandemien blitt opphevet.

WHO anbefaler at FFP3-masker ikke brukes mer enn fire timer av gangen.