Resistente bakterier er ifølge Verdens helseorganisasjon et enormt problem for folkehelsa. Bakteriene bygger nemlig opp resistens mot antibiotika i takt med at vi prøver å behandle dem.
Derfor er det etter hvert mange ulike resistente bakterier iblant oss – og de spres raskt.
Se bakterier utvikle resistens på 11 dager
Forskere ved Harvard University har filmet E.coli-bakterier som vokser i en kjempestor petriskål, som inneholdt områder med forskjellige doser antibiotika. Videoen viser hvordan bakteriene i løpet av 11 dager muterer og blir immune overfor kraftige antibiotikakonsentrasjoner.
Bakterieresistens på sykehus
å sykehus står leger og pasienter overfor en enorm utfordring med de resistente bakteriene.
Ifølge Det europeiske senter for sykdomsforebyggelse, ECDC, blir nesten ni millioner europeere årlig smittet med en infeksjon i sykehusvesenet. Av disse infeksjonene anslås det at 1 av 3 er med en resistent bakterie som kan ha fatale konsekvenser for den smittede.
Eksempler er stafylokokkbakterien MRSA og tarmbakteriene VRE og CPE, som kan utgjøre en alvorlig trussel mot pasienter som skal opereres eller er svekket av cellegift eller annen behandling.
Multiresistent tuberkulose og super-gonoré
Utenfor sykehusenes vegger florerer også de resistente bakteriene.
På verdensplan ble det i 2017 registrert 558 000 nye tilfeller av multiresistent tuberkulose, noe som er en stigning på nesten 14 prosent fra året før. Hvert år dør 230 000 av den resistente bakterien.
Samtidig opplever man i USA flere og flere tilfeller av resistent salmonella, mens den såkalte «supergonoréen» blir observet i stadig flere land. Den er snart uhelbredelig med tilgjengelig antibiotika.
Små molekyler kan gi antibiotika styrken tilbake
Det voksende problemet med resistente bakterier har satt fart på forskningen på nye behandlingsmetoder – og det er allerede kommet framskritt.
Et spennende gjennombrudd kommer fra University of North Carolina, der forskere har funnet ut at molekyler som kalles rhamnolipider, kan gjøre eksisterende antibiotika kraftigere.
I forsøkene løsnet rhamnolipidene overflatemembranen på flere resistente bakterier. Det gjorde det lettere for antibiotika å trenge inn i bakterien.
Rhamnolipidene var faktisk så effektive at de klarte å nedkjempe varianter av den resistente gule stafylokokkbakterien med et legemiddel som normalt ikke påvirker dem.
Gjennombruddet er spesielt interessant fordi metoden kan gi nytt liv til antibiotikatyper som bakterier har vist resistent overfor.
Samtidig viser det en behandlingsmetode som ikke er knyttet til utviklingen av nye antibiotiske stoffer.
For selv om nye antibiotikatyper kan ta livet av resistente bakterier i dag, kan de over tid bli utkonkurrert av bakterienes mutasjoner.
