Sunetra Gupta

Møt pandemiprofessoren: «Vi har håndtert covid-19 på feil måte»

INTERVJU: Sunetra Gupta er professor i epidemiologi og spesialist på hvordan pandemier kan utvikle seg. Hun mener vi burde håndtert covid-19 annerledes – bare en del av befolkningen burde ha isolert seg under utbruddet.

INTERVJU: Sunetra Gupta er professor i epidemiologi og spesialist på hvordan pandemier kan utvikle seg. Hun mener vi burde håndtert covid-19 annerledes – bare en del av befolkningen burde ha isolert seg under utbruddet.

Charlie Lee Potter

1: Kom det som en overraskelse for deg da covid-19 rammet?

Nei. Nye virus sprer seg globalt hele tiden. Det så vi for eksempel med fugleinfluensaen i 2009. For det meste legger vi ikke merke til det fordi det har så mange likheter med allerede eksisterende virus.

Covid-19 skiller seg ut ved å utgjøre en økt risiko for personer med andre sykdommer, som diabetes og lungelidelser, men før eller senere vil covid-19 gå fra en epidemisk til en endemisk (begrenset til bestemte områder, red.) fase. Når det skjer, har befolkningen oppnådd flokkimmunitet, og da vil ikke covid-19 lenger være så annerledes fra andre koronavirus som allerede sirkulerer iblant oss.

Covid-19 skiller seg ut ved å utgjøre en økt risiko for personer med andre sykdommer, som diabetes og lungelidelser.

2: Hvorfor har du vært kritisk til håndteringen av pandemien?

De fleste nasjonene har gjennomført mange tiltak for å hindre covid-19 i å spre seg. Det mener jeg og en lang rekke andre forskere er feil strategi.

Vi går inn for en «fokusert beskyttelse» der alle som er i risikogruppen for å dø av sykdommen, trekker seg tilbake i en periode, mens alle andre lever uten restriksjoner.

I takt med at immunitet bygges opp i samfunnet, faller risikoen for infeksjoner for alle, også de sårbare. Det er imponerende at vaksinene mot covid-19 har blitt utviklet så raskt, men det gir ingen mening å vaksinere alle, for da oppnår vi aldri en naturlig immunitet mot sykdommen. Vaksiner dem som er sårbare, og la alle andre få leve som vanlig.

Det er imponerende at vaksiner mot covid-19 har blitt utviklet så raskt, men det gir ingen mening å vaksinere alle.

3: Hva er problemet med å holde covid-19 i sjakk med nedstengninger?

Jeg er svært bekymret for de effektene en nedstengning har på befolkningen i den fattigere delen av verden.

Millioner av barn har allerede hatt covid-19, men de dør ikke av sykdommen – de dør av sult fordi foreldrene ikke lenger kan brødfø dem på grunn av nedstengningsrestriksjoner.

De negative konsekvensene av en nedstengning er enorme, og det har vært altfor lite oppmerksomhet om dette. Det forsøker vi å gjøre noe med gjennom et nytt prosjekt ved navn Collateral Global.

Dame får vaccine

Kun utsatte og sårbare personer bør vaksineres mot covid-19, mener Sunetra Gupta.

© Shutterstock

4: Hva går det prosjektet ut på?

Målet er å dokumentere hvilken påvirkning nedstengningen har hatt på verdensbasis.

Vi kan blant annet se at produksjonen av vaksiner mot andre dødelige sykdommer, for eksempel meslinger og hepatitt B-viruset, er betydelig redusert under pandemien. Det samme gjelder distribusjonen av medisin mot tuberkulose og hiv, noe som kan få fatale konsekvenser for dem som lever med sykdommene.

For ikke å snakke om det etterslepet av masseundersøkelser for kreft og hjertesykdommer som covid 19-håndteringen har ført til. Det er viktig at disse opplysningene blir tilgjengelige slik at vi har dem i bakhodet neste gang en pandemi rammer oss. Ingen bør treffe beslutninger i framtiden uten å ha dette i mente.

5: Når visste du at du ville bli forsker?

Da jeg første gang stiftet bekjentskap med James Clerk Maxwells ligninger (fire ligninger som til sammen utgjør en fullstendig forklaring på utbredelsen av radiobølger og lys, red.) på gymnaset.

Jeg kan huske at jeg tenkte: Dette er vitenskapelig skjønnhet. Senere, da jeg studerte fysikk på universitetet, oppdaget jeg hvordan jeg kunne bruke matematikk til å forstå de evolusjonære og biologiske prosessene som ligger til grunn for smittsomme sykdommer. Og siden har jeg aldri sett meg tilbake.

Rabindranath Tagore

Den indiske poeten og filosofen Rabindranath Tagore fikk Nobelprisen i litteratur i 1913.

© Corbis/Getty Images

6: Hvem er din største inspirasjonskilde?

Rabindranath Tagore og faren min. Tagore var en indisk poet, forfatter og filosof som har hatt en enorm betydning ikke bare i delstaten Vest-Bengal, der jeg vokste opp, men i hele India. Han var fryktløs i jakten på nye intellektuelle utfordringer, og det har inspirert meg.

Også faren min var fryktløs. Han gikk aldri på kompromiss med prinsippene sine og kjempet alltid for det han trodde på. Den fryktløsheten har jeg arvet fra ham.

Det er ikke populært å gå mot strømmen, som jeg har gjort når det gjelder covid-19, men jeg følte aldri jeg hadde noe valg. Jeg ville rett og slett ikke kunne se meg selv i øynene hvis jeg ikke fulgte min personlige og vitenskapelige overbevisning i et spørsmål som dette.

7: Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i arbeidet ditt?

Sammen med teamet mitt ved Oxford University har jeg arbeidet for å utvikle en universell vaksine som beskytter mot alle former for influensa.

Vaksinen er den første i sitt slag i verden og har potensial til å gi livslang immunitet mot influensa. Vaksinen er patentert og godkjent, og vi vil trolig kunne foreta de første kliniske studiene av den til neste år.