Menneskelopper brakte pesten til Europa
Nye studier tyder på at det var menneskelopper – og ikke rottelopper – som var bærere av pestbakterien på 1300-tallet.
Da den dødbringende pesten rullet inn gjennom middelalderens Europa på midten av 1300-tallet, var det ikke rotter som spredte smitten.
Det har lenge vært en framherskende teori at pestbakterien, Yersinia pestis, ble spredt via loppene som ble båret av svartrotta.
Nå har teorien blitt testet og utfordret av forskere fra Senter for økologisk og evolusjonær syntese i Oslo. Forskerne gjennomførte datasimuleringer av spredningen i ulike scenarier – et av dem hadde rotta som bærer av sykdommen.
Resultatene overrasker
Simuleringen lignet slett ikke den utviklingen vi kjenner fra arkeologiske studier og historiske kilder: Hvis rottenes lopper hadde vært bærere av sykdommen, ville den ha spredt seg mye saktere.
Derfor testet forskerne også en simulering der pesten ble spredt av lus og lopper som lever på mennesker, og da stemte utviklingen mye bedre overens med den historiske dokumentasjonen.
Rotten frikjent
Andre studier gir også støtte til den nye teorien, som frikjenner rotta for spredningen av svartedauden. Hvis det hadde vært tilfelle, burde vi ha funnet lassevis av levninger av døde rotter i de områdene der pesten herjet.
Andre forskere mener derfor at det er mennesket selv som har spredt pestbakterien fra person til person, antagelig via utøy.
Den nye kunnskapen har ikke bare historisk betydning. Den kan også hjelpe forskere til å forutsi spredningen av framtidige epidemier.