Spædbarn med slange i halsen.

Luftveissykdommene blomstrer etter korona

Nedstengningen har skapt perfekte vilkår for en rekke virus som nå rammer oss. Lær å gjenkjenne og nedkjempe dem.

Nedstengningen har skapt perfekte vilkår for en rekke virus som nå rammer oss. Lær å gjenkjenne og nedkjempe dem.

Shutterstock

I både USA og flere land i Europa har myndighetene i sommermånedene allerede sporet utbrudd av sykdommer som vanligvis herjer på andre tider av året.

Derfor advarer de blant annet om at vi står foran en alvorlig influensasesong som kan ha fatale konsekvenser.

Men sykdommer kan oppdages, behandles eller unngås. Illustrert Vitenskap gir deg guiden til symptomer, snørr og slim.

© Flashpop/Getty Images

Derfor har virus gode dager akkurat nå

Mens koronaviruset SARS-CoV har gått sin seiersgang, har forekomstene av andre luftveissykdommer vært historisk lave. Nå ser utviklingen ut til å snu – av tre årsaker, mener forskere.

Gjenåpning

Mange land har når gjenåpnet offentlige institusjoner og opphevet restriksjoner. Derfor samler bedrifter, skoler og barnehager stadig flere.

Kontakten foregår ofte i små rom der smitte spres lettere.

Manglende immunitet

Tiltak mot smitte under koronapandemien gjør at mange barn ikke har blitt utsatt for de vanlige virussykdommene. Derfor er det ventet at mange blir smittet nå, siden de ikke har immunitet.

Håndsprit

I visse tilfeller kan stigningen forklares med at mange har vent seg til å bruke håndsprit i stedet for såpe og vann.

Men spriten dreper ikke alle virus. For eksempel krever rotavirus grundig håndvask i ti sekunder.

RS-virus

Den vanligste årsaken til at spedbarn innlegges med luftveisinfeksjon, er RS – respiratorisk syncytialvirus.

Over 96 prosent av barn uten svekket immunforsvar overlever det.

87 prosent av alle barn har blitt smittet med RS før de blir 18 måneder gamle, men det veldig smittsomme viruset kan ramme alle aldersgrupper og er like farlig for eldre. De fleste voksne vil oppleve sykdommen som en forkjølelse.

RS-virus aflange i lunger.

RS-viruset (lyseblått) hopper fra person til person via mikroskopiske spyttdråper fra luftveiene.

© NIAID / Wikimedia Commons

Smittetilfellene oppstår vanligvis i vintermånedene, men etter koronanedstengningene i 2021 har mange land registrert uvanlig kraftige RS-utbrudd. I USA registrerte helsemyndighetene for eksempel 2000 tilfeller i løpet av bare en uke i juli, mens det samme uke året før ble registrert under 12.

Antallet er imidlertid i realiteten mye høyere, siden legene først oppdager RS når en pasient blir innlagt.

Et utbrudd av RS varer i gjennomsnitt 5–6 måneder.

Forebygging og behandling

For de fleste vil symptomene dempes etter 3–5 dager.

Under en innleggelse foregår behandling vanligvis med kunstig tilførsel av oksygen. Bare ett legemiddel, ribavirin, er godkjent til behandling av en RS-virusinfeksjon.

Selv om RS-virus er den nest hyppigste årsaken til spedbarnsdød, etter malaria, eksisterer det for tiden ingen vaksine for den primære risikogruppen, som er barn med nedsatt immunforsvar.

Rotavirus

Land som Danmark, Australia og Ukraina har i løpet av 2021 registrert mer omfattende utbrudd av rotavirus blant barn.

Viruset rammer tynntarmen. Som en rekke andre virus fører det til gastroenteritt – også kalt mage-tarmkatarr.

Rotavirus smitter gennem munden

Etter at rotavirus (blått) trenger inn via munnen, infiserer partiklene cellene i veggen i tykktarmen. De cellene som rammes, advarer immunceller (runde lilla, grønne og røde) i det underliggende vevet, som setter i gang en immunrespons som utløser symptomene på en rotavirusinfeksjon: diaré og oppkast.

© Alexandra I. Wells and Carolyn B. Coyne

I den australske delstaten Victoria registrerte myndighetene fire ganger så mange tilfeller som gjennomsnittlig.

Vanligvis har de såkalte enterovirisene best vilkår i kjølige, tørre vintermåneder, men Danmark hadde utbrudd i mai og igjen i august.

Rotaviruset er den vanligste årsaken til diaré hos barn. Diareen medfører væsketap, og i verste fall må barnet innlegges.

Hvert år blir to millioner alvorlig syke på grunn av viruset.

215 000 dør i gjennomsnitt – flest i utviklingsland.

Viruset smitter via såkalt fekal-oral smittevei, altså vanligvis når viruspartikler fra avføring eller oppkast blir spredt, for eksempel via overflater eller mikrodråper ved skylling av toaletter.

Toaletter krever ekstra desinfiseringsinnsats

Små, tette rom som garderober og offentlige toaletter kan gi opphav til smittespredning. I tillegg til alle håndtakene og knappene som mange berører, tyder forskning også på at viruspartikler fra avføring henger i luften.

© Shutterstock

Nedtrekk virvler opp virus

Virus kan ofte spores i avføringen. Når man trekker ned på do, kan vannet virvle opp små dråper med viruspartikler og potensielt spre sykdommer i luften.

© Shutterstock

Dolokk kapsler inn smitte

Studier har vist at antallet bakterier i luften fra avføringen til syke pasienter er redusert til en tolvtedel 90 minutter etter skylling – hvis lokket er nede.

© Shutterstock

Lufting reduserer risiko

Spor etter blant annet koronavirus i luften har blitt funnet på toaletter, mens større og mer ventilerte rom ikke hadde det. Lufting på bad ser dermed ut til å være viktig.

© Shutterstock

Overflater krever hyppig rengjøring

Fra toalettets trykknapp er det fare for såkalt fekal-oral smitte. Derfor bør toalettet rengjøres ofte og grundig.

Utbruddene varer vanligvis i 11–16 dager.

Forebygging og behandling

God håndhygiene er den beste måten å hindre smitte med rotavirus på.

I mange land, inkludert Norge, Sverige, Finland og USA, blir alle barn tilbudt vaksinen.

Programmet til tross har for eksempel USA tidligere blitt rammet av utbrudd på grunn av lav oppslutning.

I andre land blir befolkningens immunitet bygd opp i barndommen. Barnet får de verste symptomene første gang det blir smittet. Senere i livet forløper infeksjonen vanligvis uten symptomer.

Influensa

Influensa er en tilbakevendende virussykdom som angriper de øvre luftveiene.

Influensa opptrer som regel bestemte tider på året, og derfor er det hvert år oppmerksomhet om den såkalte influensasesongen, som opptrer i bølger av flere ukers varighet gjennom vinterhalvåret.

Sesongen for influensa begynner vanligvis i oktober, da årets influensavaksine også blir gjort tilgjengelig.

USA har blitt rammet av mer såkalt parainfluensa, som vanligvis rammer barn. I 2021 tror forskere at influensasesongen blir ekstra alvorlig, og oppfordrer derfor folk til å la seg vaksinere.

Det er fortsatt uvisst hvilke influensastammer som vil dominere i 2021, og derfor vet heller ikke helsemyndighetene hvor effektiv årets influensavaksine er.

Det er tre hovedtyper av influensa:

  • influensa A, som gir de kraftigste symptomene
  • influensa B, som gir litt mildere symptomer
  • influensa C, som gir de mildeste symptomene

Det er influensa A som står bak de verste influensaepidemiene. Denne typen influensa er ekstra farlig fordi den har flere virusstammer som igjen finnes i mange ulike underarter, som alle endrer seg fra år til år for å slippe forbi immunforsvaret.

På overflaten av viruspartiklene sitter proteinene hemagglutinin, H, og neuraminidase, N. Proteinerne finnes i ulike utgaver som gir navn til viruset – for eksempel H1N1, som er den mest vanlige underarten. Men virusets proteiner kan mutere svært raskt, slik at utseendet endres.

Hvert år møter kroppen dermed en ny utgave av influensaviruset, som immunforsvaret derfor har problemer med å gjenkjenne og nedkjempe.

Slik muterer influensa

Forebygging og behandling

Influensa er en virussykdom, og derfor virker ikke antibiotika mot sykdommen. I alvorlige tilfeller behandles influensa med spesielle antivirale legemidler.

I de aller fleste tilfellene kan influensa bekjempes med hvile, nok væske og febernedsettende og smertestillende legemidler som for eksempel paracet.

Hvis influensavaksinen treffer riktige influensastammer, vil vaksinen gi opptil 90 prosents beskyttelse mot influensa hos yngre, friske mennesker. For personer som er eldre enn 65 år, er effekten lavere. Det skyldes blant annet at immunforsvaret blir dårligere med alderen.