Shutterstock
Gutt kikker ut av vindu

Løgn og stereotypier plager autisme

Autisme har blitt synonymt med ekstraordinære mentale evner – og har blitt en del av vaksinedebatten. Akkurat nå sprer diagnosen seg med rekordfart, men sannheten bak den er langt fra mytene.

«Hvis Charlie kunne formidle annet enn de grunnleggende behovene sine, så tror jeg at han ville fortelle oss at autisme ikke er en superkraft for ham, for jeg opplever med mine egne øyne smerten hans når han ikke kan forklare seg.»

Slik beskrev den amerikanske journalisten Eileen Lamb sin den gang åtte år gamle autistiske sønn. Virkeligheten er langt fra det bildet av autister som dukker opp i film som Rain Man og en rekke dokumentarfilmer.

687 prosent flere fikk diagnosen autisme i 2018 i forhold til i 1998. Tall fra Storbritannia, Russell et al., 2021

I filmens verden har autistene ofte ekstraordinære evner – de kan løse innviklede regnestykker på et øyeblikk eller huske hver eneste detalj fra langt tilbake. Men nitti prosent av autister har ikke ekstreme mentale evner. Og 25–50 prosent har, akkurat som Eileen Lambs sønn Charlie, problemer med å si mer enn noen få ord.

Autisme er en misforstått diagnose som finnes i mange former. Og den er ofte ekstremt utfordrende – barn som Charlie gjør ofte skade på seg selv og vil antagelig aldri kunne leve et liv uten omfattende hjelp fra andre mennesker.

Derfor er det foruroligende at antallet mennesker med en autismediagnose har steget voldsomt de siste tiårene. Stigningen har fått folk til å ane en kobling mellom autisme og alt fra MMR-vaksinen til tarmbakterier – men ny forskning avslører at forklaringen slett ikke er så enkel.

Mann husket 12 000 bøker

I filmen Rain Man fra 1988 spiller Dustin Hoffman en autist med eksepsjonelle mentale evner som hans bror utnytter til å vinne i kortspillet tjueett.

En av filmens primære inspirasjonskilder var amerikaneren Kim Peek, som visstnok kunne løse avanserte regnestykker uten problemer og huske innholdet fra 12 000 bøker med stor nøyaktighet, også telefonkataloger.

Slike ekstreme evner er typiske for såkalte autistiske savanter, så filmen var inne på noe. Men framstillingen av autisme har skapt en uheldig stereotyp forestilling om diagnosen.

Kim Peek i filmen "Rain Man"

Kim Peek var inspirasjonskilde til filmen «Rain Man». Men Peek var antagelig ikke autist, for han hadde normal sosial intelligens.

© Dmadeo

Takket være blant annet Rain Man har autisme blitt synonymt med ekstraordinære evner. Egentlig er den gjennomsnittlige autisten imidlertid langt fra filmens matematiske geni.

Bare omkring ti prosent av autister har spesielle evner som for eksempel å kunne lære en rutetabell utenat. Og enda færre er såkalte savanter med helt ekstraordinære matematiske, musikalske eller kunstneriske evner.

«Autisme er ikke en snurrig fyr på TV eller en kvinne som løser umulige regnestykker. Det første er en klisjé som i beste fall delvis passer på noen av oss, og det siste er like sjeldent som det er hos folk uten diagnosen», forteller Eileen Lamb, som også lider av en mild form for autisme.

Autisme er ikke én diagnose

Ekstraordinære evner er altså ikke noe som er typisk for autister. I stedet er autisme kjennetegnet ved helt andre trekk.

På grunn av en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i hjernen har autister problemer med å kommunisere og inngå i sosiale sammenhenger. Atferden er ofte gjentakende, og de er ekstremt opptatt av detaljer og ser mindre på helheten.

Dreng tog vindue
© Shutterstock

Autister har utfordringer på tre punkter

Autisme er ikke en enkelt diagnose, men dekker en gruppe av overlappende utviklingsforstyrrelser som avviker fra hverandre i graden av symptomene.

I den ene enden av spekteret ligger autister som er ute av stand til å snakke – som Charlie – eller er virkelig utviklingshemmet. I den mildere enden ligger Aspergers syndrom – som Eileen Lamb selv har – der språk og intelligens er normale, men der de sosiale utfordringene likevel kan være gjennomgripende.

Utbredelsen av autisme er vanskelig å kartlegge, men studier tyder på at mellom 1,7 og 2,8 prosent av alle barn er autister.

2,8 prosent av alle barn er autister, viser en dansk studie.

Tallet har steget kraftig i mange land – i Storbritannia steg det årlige antallet diagnoser med 687 prosent mellom 1998 og 2018 – men årsaken til stigningen er omdiskutert.

Heldigvis kaster en rekke nye studier lys over saken.

Vaksine var under mistanke

De første symptomene på autisme viser seg i mange tilfeller når barnet er rundt halvannet år. Det var blant annet tilfellet med Charlie. Symptomene hans dukket opp plutselig og ga inntrykk av at han begynte å utvikle seg baklengs når det gjaldt språk og sosiale ferdigheter.

Det er slett ikke uvanlig blant autister. Og fenomenet har gitt opphav til en svært seiglivet myte.

Symptomene viser seg i flere tilfeller noenlunde samtidig med at barnet får sin første dose av MMR-vaksinen, mot meslinger, kusma og røde hunder – og nettopp derfor har denne vaksinen kommet under mistanke for å forårsake autisme.

Gutt vaksine

I den offentlige debatten har autisme blitt knyttet til vaksiner, men det er ikke noe vitenskapelig belegg for sammenhengen.

© Shutterstock

Konsekvensen har vært en massiv og problematisk antivaksinebevegelse som fortsatt lever i beste velgående til tross for at mange studier nå har slått fast at MMR-vaksinen ikke har noen innflytelse på utviklingen av autisme.

En stor analyse som omfattet i alt 1 256 407 barn, kunne for eksempel avsløre at risikoen for autisme er nøyaktig den samme uansett om barnet har fått MMR-vaksinen eller ikke.

I stedet har flere forskere begynt å mistenke tarmbakterier for å være årsaken til autisme. Autisters sammensetning av bakterier er annerledes enn andre menneskers, og mikrobene skiller ut stoffer som kan påvirke hjernen.

Men i 2021 skapte en australsk studie tvil om bakterieteorien. Den konkluderte med at tarmbakterier ikke er årsaken til autisme. I stedet skyldes den spesielle sammensetningen av bakterier rett og slett at autistene spiser mindre variert enn andre mennesker.

Det ensformige kostholdet er et resultat av et av autismens primære symptomer: en forkjærlighet for gjentakelser. Autistene foretrekker å spise det samme som de pleier, og det former bakteriefloraen.

Studien innebærer imidlertid ikke at forskerne nå står på bar bakke for i jakten på årsaken til den voldsomme stigningen i antallet autismediagnoser.

60 prosent av stigningen forklart

Danske forskere fant i 2015 to årsaker som kunne forklare hele 60 prosent av stigningen i autismediagnoser i Danmark.

Den ene årsaken var at selve definisjonen på autisme hadde blitt utvidet. Det resulterte i at mennesker som tidligere ville ha fått en annen diagnose eller ingen diagnose i det hele tatt, nå fikk diagnosen autisme. Eileen Lambs Aspergers syndrom ble for eksempel ikke betraktet som en autismediagnose tidligere.

Den andre årsaken var endringer i innsamlingen av data om pasienter. Før omfattet statistikkene bare pasienter som hadde blitt innlagt flere dager på en psykiatrisk avdeling, men fra midt på 1990-tallet tok man også med pasienter som bare hadde vært innlagt en kort periode.

Lignende tiltak kan antagelig forklare en stor del av stigningen i andre land.

Den danske studien innebærer imidlertid at det fortsatt gjenstår å forklare 40 prosent av stigningen – men det vil kanskje snart endre seg.

Hormon påvirker hjernen

Nøkkelen til å forstå den siste delen av stigningen skjuler seg antagelig i hjernen. Her har autismen uten tvil opphavet sitt – men nøyaktig hvor er fortsatt usikker.

Likevel har forskerne funnet fram til en rekke hjernesentre som ser ut til å spille en sentral rolle i autismens symptomer.

Autisters hjerner er annerledes

Hjernens oppbygning og funksjon er annerledes hos autister sammenlignet med andre. Selv om forskjellene er små og varierer fra person til person, er noen kjennetegn karakteristiske for diagnosen.

Autisme hjernehalvdele udvikling
© Shutterstock

Halvparter utvikler seg skjevt

Hos autister er deler av hjernebarken tykkere i den ene hjernehalvdelen enn i den andre, mens forskjellen er mindre hos ikke-autister. Den største forskjellen ses i den øvre delen av pannelappene, som blant annet styrer atferd og sosiale evner.

Autisme Hjernecentre får mindre blod
© Shutterstock

Hjernesentre får mindre blod

Visse hjernesentre hos autister får mindre blod enn normalt, blant annet pannelappene. Mangelen på blod påvirker hjernens utvikling og funksjon og kan henge sammen med en lav IQ, språkproblemer og andre symptomer.

Autisme netværk løber løbsk
© Shutterstock

Nettverk løper løpsk

Barn med autisme har flere og sterkere nervesignaler i den nederste delen av hjernen enn andre barn. Den økte hjerneaktiviteten henger kanskje sammen med autistenes stereotype atferd samt sosiale og følelsesmessige utfordringer.

Den engelske psykologen Simon Baron-Cohen har kanskje funnet en forklaring på hvorfor autisters hjerner utvikler seg som de gjør. Teorien hans forklarer dessuten hvorfor menn er omkring fire ganger mer utsatt for å utvikle autisme enn kvinner.

I en studie fra 2018 viste Baron-Cohen at menn vanligvis er mindre empatiske og mer systematiske enn kvinner. Årsaken er ifølge psykologen – og flere andre forskere – at det mannlige kjønnshormonet testosteron påvirker hjernens utvikling.

Baron-Cohen viste samtidig at både mannlige og kvinnelige autister ofte hadde uttalt mannlige personlighetstrekk. Nivået av testosteron under fosterutviklingen spiller altså kanskje en viktig rolle i utviklingen av autisme.

Legene mangler en kur

Den voksende kunnskapen på området vil ikke bare oppklare gåten om det økende antallet autismediagnoser, men også hjelpe med å utvikle nye behandlinger.

Autisme kan i dag ikke kureres, men autistiske barns intellektuelle, språklige og sosiale evner samt deres generelle mentale helse kan forbedres med atferdsterapi, spesialpedagogisk behandling og ulike øvelser.

En av dem som har hatt glede av behandlingen, er Eileen Lambs sønn Charlie.

«Han er mer konsentrert. Han er gladere og mindre urolig. Han spiser godt og sover også bedre», forteller Lamb etter en av Charlies behandlinger, som blant annet involverer stimulering av sansene.

Likevel er nye behandlingsmuligheter hardt tiltrengt i kampen med den misforståtte diagnosen. «Autisme er ikke en superkraft for Charlie», gjentar Eileen Lamb. «Charlie er en superhelt fordi han kjemper så hardt for å gjøre ting som de fleste andre ikke engang trenger å tenke over.»