Under et samleie havner en viruspartikkel på en slimhinne i kvinnens livmorhals, og verdens mest utbredte kjønnssykdom har blitt overført. De fleste oppdager det aldri, men hvert år vil 500 000 kvinner bli rammet av livmorhalskreft på grunn av en underliggende infeksjon med HPV.

Men det skal det bli en slutt på.

I Australia forventer forskere at vaksiner allerede i 2022 vil ha redusert forekomsten av livmorhalskreft til bare 6 av 100 000 kvinner.

Den dødelige kreftformen vil dermed bli betraktet som sjelden og lede Australia i retning av å bli verdens første land som i praksis utrydder en kreftform. Resultatet skyldes et effektivt vaksinasjonsprogram av både jenter og gutter med vaksinen Gardasil, som hindrer det kreftframkallende HPV-viruset å etablere seg.

Men vaksinenes forebyggende effekt er bare begynnelsen. Nå går skreddersydde vaksiner og genspleisede immunceller til kamp mot kreftsvulster som har oppstått i kroppen. De lovende laboratorieforsøkene tyder på at legene har funnet et kraftig verktøy.

© Shutterstock

Kreft tar færre liv enn tidligere

Kreft tar færre liv enn tidligere Siden antallet kreftdødsfall i EU nådde toppen i 1988, har forebyggelse, screening og effektiv behandling redusert risikoen for å dø av kreft med over 25 prosent. Bare de siste fem år har tallene falt markant for hhv. magekreft hos menn (rødt), brystkreft hos kvinner (blått) og prostatakreft hos menn (gultr).

Angrep er det beste forsvar

De siste 30 årene har antallet kreftdødsfall falt med 25 prosent i EU, mye takket være mer effektiv behandling. Men de tradisjonelle metodene som stråling og cellegift har en viktig ulempe: Angrepet på kreften rammer også veldig mange friske celler.

Kreftvaksiner virker på en mye mer skånsom måte, fordi de ikke tar opp kampen mot sykdommen selv, men i stedet styrker immunforsvaret. Behandlingsformen kalles derfor også for immunterapi.

For å utvikle vaksinene har forskere gjennom flere år kartlagt immunforsvarets kamp mot kreftcellene, slik at de vet akkurat hvordan kreften lurer kroppen. Kartleggingen blir nå omsatt til innsprøytinger som enten utnytter hull i kreftens forsvar eller styrker immuncellenes naturlige angrep.

HPV-infeksjon får i noen tilfeller cellene til å dele seg raskere, slik at de utvikler seg til kreftceller i livmorhalsen.

Vaksinen er full av små proteinfragmenter av HPV, og de lærer immunsystemet å gjenkjenne viruset og gå til angrep på det før det rekker å infisere cellene i slimhinnene i livmorhalsen.

I Australia får 79 prosent av jentene og 73 prosent av guttene HPV-vaksinen før de fyller 15, i regi av skolevesenet. Den høye andelen av immune innbyggere gjør at HPV-infeksjoner har trange kår i landet. Forskerne mener at bare 1 av 100 000 australske kvinner vil få livmorhalskreft i 2066.

Til sammenligning er bare 36 prosent av de unge kvinnene i Europa vaksinert, ifølge en oversikt fra 2016. I Afrika og Asia er tallet helt nede på 1 prosent, og tallene er enda lavere for unge menn.

Derfor vil kvinner i mange år framover fortsatt bli smittet med HPV og utvikle kreft i livmorhalsen, men også blant annet anus og halsen. Her kommer en annen vaksine inn i bildet.

Eliminerer livmorhalskreft

Alle de kvinnene som allerede har utviklet kreft i livmorhalsen, får også hjelp fra den nye teknikken. Diane Harper, som er lege og professor ved University of Michigan, har vært med på å utvikle en såkalt terapeutisk vaksine. De foreløpige resultatene tyder på at vaksinen fordobler immunforsvarets evne til å nedkjempe HPV-infiserte celler.

Den tradisjonelle HPV-vaksinasjonen fungerer ikke hvis et HPV-virus først har dannet en kreftsvulst i livmorhalsen. En ny vaksine utnytter virusets egne gener til å lede immunsystemet på sporet av kreftsvulsten og fordoble pasientens overlevelsessjanser.

© Claus Lunau/Scientific Animations

To virus kombineres til en vaksine

Forskerne overfører to ulike kreftframkallende gener fra et HPV-virus til det harmløse MVA-viruset, som utgjør vaksinen. De genspleisede MVA-partiklene sprøytes inn i huden, der de overfører genene til hudceller som derfor danner proteinene E6 og E7 på overflaten.

© Claus Lunau/Scientific Animations

Immunforsvaret lærer å gjenkjenne kreftproteiner

En av immunforsvarets såkalte dendrittceller oppdager E6- og E7-proteinene på hudcellen. Deretter vandrer dendritten til lymfekjertlene, der den via reseptorer gir videre sin nye kunnskap om HPV-proteinenes form og utseende til T-celler i immunforsvaret.

© Claus Lunau/Scientific Animations

Soldatcellene går til kamp mot kreftcellen

Hvis kreft i livmoren stammer fra HPV-virus, har kreftcellene også E6- og E7-proteiner på overflaten. Derfor kan T-cellene oppdage svulsten og skille ut to kjemiske våpen. Perforin gjennomhuller kreftcellenes skall, og granzym bryter ned celleinnholdet.

Vaksinen med det litt kompliserte navnet Tipapkinogen Sovacivec lærer immunsystemets soldater, T-celler, å gjenkjenne kreftceller som har utviklet seg fra en HPV-infeksjon. Blant 129 vaksinerte kvinner var celleforandringer i livmorhalsen forsvunnet hos 24 prosent etter et halvt år.

Det samme var bare tilfellet for 10 prosent av kontrollgruppen, som ikke ble vaksinert. Harper fulgte helsetilstanden til kvinnene gjennom to år etter behandlingen. Blant de som hadde fått vaksinen, var 76 prosent fortsatt uten celleendringer etter to år, mens det bare var 50 prosent i kontrollgruppen.

DNA er nøkkelen til presise angrep

Tidligere vaksiner fungerer ved at immunforsvaret lærer å gjenkjenne detaljer, for eksempel et protein på kreftcellen, og gå til angrep når det møter dette proteinet igjen.

Men hvis et protein for eksempel har ligget i en kunstig væske i en medisinampulle i månedsvis, gjennomgår det små endringer, og det blir mindre likt det tilsvarende proteinet på overflaten av en kreftcelle.

En rekke nye vaksiner, blant annet den nye HPV-vaksinen, går derfor et skritt videre og baserer seg på det lille fragmentet av DNA i kreftsvulstens gener som produserer proteinet. DNA er mer stabilt enn proteiner og er derfor lettere å arbeide med.

Dessuten får de såkalte DNA-vaksinene pasienten til å danne en mer naturtro kopi av kreftcellenes kjennetegn, slik at det blir enklere for immunforsvaret å gjenkjenne og gå til angrep på svulsten.

Kroppens T-celler kan ved hjelp av en vaksine fjerne svulster i livmoren.

© Claus Lunau/Scientific Animations

Hvis alt går etter planen, kommer den terapeutiske HPV-vaksinen på markedet om fem år. Men først må vaksinen testes på menn og flere kvinner for å forstå hvorfor den helbreder noen pasienter, mens andre pasienter ikke reagerer.

Vaksiner blir skreddersydd

Den store akilleshælen for disse kreftvaksinene har vært at både kreftceller og pasienter er så ulike. Men en metode som kalles T-cellebehandling, sørger for at vaksinene oftere virker som de skal.

De spesialiserte immuncellene, T-cellene, utgjør kroppens soldater, som gjenkjenner og dreper kreftceller. De kan sammenlignes med spesialstyrker: Hver av dem er eksperter på én type fiende.

Ved T-cellebehandling tar leger prøver av pasientens blod eller lymfevæske, før de lar T-cellene formere seg. Så sprøyter de inn milliarder av cellen i pasienten igjen som en vaksine.

Forsøk med metoden har mer enn fordoblet overlevelsessjansene for pasienter med tarmkreft etter to år.

Nylig har forskere klart å genspleise inn endringer i de reseptorene på T-cellenes overflate som gjenkjenner kreftcellene. De modifiserte reseptorene kalles chimeric antigen receptor – forkortet til CAR.

De kan designes slik at T-cellene går målrettet etter andre (og flere) kjennetegn ved kreftcellene, og da rammer vaksinen svulsten på mange fronter. Den nye metoden kalles CAR-T-cellebehandling og har så langt vært særlig vellykket for behandling av krefttyper som ikke danner store svulster.

I 2017 testet legen Sattva Neelapu fra The University of Texas en CAR-T-vaksine på 111 pasienter med lymfekreft som igjen og igjen vendte tilbake etter tradisjonell behandling. I løpet av seks måneder falt antallet kreftceller hos 82 prosent av pasientene, og hos 54 prosent kunne forskeren overhodet ikke finne noen kreftceller.

Selv etter 15 måneder var kreftcellene fortsatt forsvunnet hos 40 prosent av de vaksinerte. Et forsøk med 21 pasienter med tilbakevendende blodkreft har oppnådd lignende resultater. Her var 73 prosent helt kreftfrie etter behandlingen.

Forskerne har store forventninger i CAR- T-cellebehandling, og de første vaksinene har blitt godkjent til behandling av nettopp lymfe- og blodkreft. Neste skritt er å få metoden til å virke mot kreftformer som danner store, kompakte svulster, og her har andre typer vaksiner allerede vist vei.

Kjempesvulst forsvant på få uker

Et av kroppens egne våpen mot kreft, antistoffer, kan være effektive som vaksine. Det merket en amerikansk kvinne da hun henvendte seg til Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York med en omkring fire centimeter stor svulst av føflekkreft under det ene brystet.

Legen Jedd Wolchok ga henne en vaksine, og tre uker senere var svulsten helt vekk og hadde bare etterlatt seg et gapende hull uten skygge av svulster.

Kreftceller stikker kjepper i hjulene på immunforsvaret ved å trykke på to kontakter på overflaten til T-cellene, noe som lammer dem.

Vaksinen som kvinnen fikk, bestod av to antistoffer som blokkerer T-cellenes kontakter, slik at kreftcellene ikke kan nå dem.

Deretter blir kreftcellene utsatt for immunsystemets naturlige, uhemmede angrep for full kraft. De to antistoffene virket rett og slett mye bedre sammen enn hver for seg.

1 av 100 000 kvinner i Australia vil i 2066 få livmorhalskreft.

Wolchok testet senere vaksinen på 142 pasienter med føflekkreft. Etter fire injeksjoner med tre ukers mellomrom var svulstene helt borte hos 22 prosent av de vaksinerte pasientene, og hos 61 prosent av de andre var de krympet kraftig.

Den enestående vaksinehistorien tok kreftleger med storm i 2015, og i 2018 ble oppdagelsen av de to antistoffene hedret med nobelprisen i medisin. Senere har andre forskere funnet ut at begge antistoffene også er effektive til å bekjempe blant annet lunge- og nyrekreft.

Faktisk er forskerne litt bekymret over at angrepene er så kraftige. Utfallet kan være fatalt hvis en kreftsvulst blir brutt ned for raskt og for eksempel etterlater et stort hull i det følsomme vevet i tarmveggen.

Svulster blir vaksinefabrikk

Banebrytende nye metoder kommer stadig til, noe som understreker vaksinenes store potensial. I april 2019 presenterte legen Joshua Brody fra Icahn School of Medicine i New York for eksempel en vaksine som blir sprøytet rett inn i en svulst og gjør den om til en slags vaksinefabrikk.

Innsprøytingen består av en blanding av stoffer som på hver sin måte aktiverer immunforsvaret. Ett av stoffene kaller til seg immunsystemets generaler, dendrittcellene, til svulsten.

Et annet stoff aktiverer dendrittene, slik at de beordrer T-cellene til å drepe kreftcellene. Denne immunhæren reiser senere med blodet rundt i resten av kroppen og nedkjemper kreftceller uten behov for ytterligere innsprøytinger.

Cocktailen ble testet på elleve pasienter med framskreden lymfekreft. Hos åtte av dem ble utviklingen av kreftsvulstene snudd eller bremset. Hos én pasient forsvant alle kreftsvulstene fullstendig.

Arsenalet tar form

Flere lovende kreftvaksiner er allerede på markedet, og utviklingen av nye CAR T-vaksiner er i full gang. Akkurat nå strever forskerne med å velge ut de detaljene på kreftcellenes overflate som de genspleisede T-cellene skal rettes mot. Detaljene må være unike at immunsystemet ikke går til angrep på friske celler i kroppen.

Kreftsvulster i hjernen, brystene, magen, nyrene og bukspyttkjertelen kan forhåpentligvis snart behandles med vaksiner som enten kan beskytte kroppen eller bekjempe svulstene. I takt med at forskerne bygger ut arsenalet, får pasienter gradvis mye bedre odds i kampen mot kreft.

Håpet er at flere kreftformer i en nær framtid følger i fotsporene til livmorhalskreft i Australia og blir slettet fra listen over viktige helseproblemer.