Føflekkreft er den mest utbredte kreftsykdommen blant 15-34-åringer og samtidig den farligste formen for kreft i huden.
Nå innleder legemiddelfirmaet BioNTech de første forsøkene på mennesker med en vaksine som bekjemper selv framskreden føflekkreft – med hjelp fra teknologien bak koronavaksiner.
Vaksine skal lære kroppen å jakte på kreft
Den nye kreftvaksinen heter BNT111, og bygger på mRNA-teknologi, akkurat som de første to EU-godkjente koronavaksinene.
I nye fasen 2-forsøk mottar 120 personer med en spesiell type føflekkreft enten den nye vaksinen eller annen behandling. Hos forsøkspersonene er kreften i stadium 3 eller 4 – de to mest framskredne.
Vaksineforskerne håper innsprøytingen, sammen med et annet godkjent kreftpreparat, kan lære kroppen å bekjempe kreftsvulstene ved å produsere antistoffer.
Fase 1-forsøkene viste at vaksinen genererte de rette antistoffene og dessuten var ufarlig hos 89 forsøkspersoner.
Vaksinetype kan utrydde kreftformer på rad og rekke
mRNA-vaksiner har i tiår blitt utropt som en potensiell mirakelkur mot alskens sykdommer. Men før koronavaksinene fra BioNTech og Moderna ble godkjent, var teknologien bare teoretisk mulig.
Denne typen vaksine er skapt 100 prosent i laboratoriet og skiller seg dermed fra andre vaksiner som vanligvis bruker en svekket, død eller manipulert versjon av et levende virus eller bakterie.
Inne i kroppen imiterer vaksinen såkalt messenger RNA – mRNA – DNA-lignende molekyler som kan fraktes inn i menneskelige celler og lære cellen å danne bestemte proteiner – for eksempel virusproteiner.
Når cellen danner proteinene, blir immunforsvaret kjent med viruset og kan deretter gå til motangrep ved en infeksjon.
RNA forbereder immunforsvaret på kamp
1. Fettkuler leverer mRNA til celler
Forskerne produserer mRNA (hvitt) med genetiske instrukser til å bygge koronavirusets såkalte spikeproteiner. RNA-et pakkes i fettkuler (gule) og sprøytes inn i kroppen. Fettkulene leverer deretter RNA-et til det indre av cellene.
2. Celler bygger virusprotein
Cellene dine bruker normalt mRNA – skapt ut fra genene i ditt eget DNA – til å bygge proteiner. Vaksinen utnytter dette maskineriet (gult) til å bygge spikeproteiner (røde trekanter). De nybygde proteinene blir skilt ut til blodet.
3. Immunceller skjærer i stykker protein
Spike-proteinene blir tatt opp av celler fra immunsystemet som kalles antigenpresenterende celler (hvit). De bryter ned proteinet til små fragmenter som setter seg på såkalte MHC-II-molekyler (grå) på overflaten av immuncellene.
4. Immunforsvaret forbereder seg på angrep
Immunforsvarets hjelper-T-celler (lysegul) binder seg til fragmentene og aktiverer deretter andre immunceller (gule og grønne) – blant annet de såkalte B-cellene som skaper antistoffer mot viruset, og T-dreperceller, som dreper infiserte celler.
Med få justeringer i laboratoriet kan vaksinen målrettes mot såkalte antigener i den spesifikke kreftformen. BioNTech bruker derfor samme vaksineplattform, som kalles FixVac, i et annet forsøk som skal bekjempe prostatakreft.
Gjennom de siste tiårene har antallet pasienter som får konstatert føflekkreft, blitt mangedoblet i mange land, særlig der befolkningen har lys hud.
I Danmark er antallet tilfeller mer enn tredoblet på 30 år.