Føflekkreft er den mest utbredte kreftsykdommen blant 15-34-åringer og samtidig den farligste formen for kreft i huden.
Nå innleder legemiddelfirmaet BioNTech de første forsøkene på mennesker med en vaksine som bekjemper selv framskreden føflekkreft – med hjelp fra teknologien bak koronavaksiner.
Vaksine skal lære kroppen å jakte på kreft
Den nye kreftvaksinen heter BNT111, og bygger på mRNA-teknologi, akkurat som de første to EU-godkjente koronavaksinene.
I nye fasen 2-forsøk mottar 120 personer med en spesiell type føflekkreft enten den nye vaksinen eller annen behandling. Hos forsøkspersonene er kreften i stadium 3 eller 4 – de to mest framskredne.
Vaksineforskerne håper innsprøytingen, sammen med et annet godkjent kreftpreparat, kan lære kroppen å bekjempe kreftsvulstene ved å produsere antistoffer.
Fase 1-forsøkene viste at vaksinen genererte de rette antistoffene og dessuten var ufarlig hos 89 forsøkspersoner.
Vaksinetype kan utrydde kreftformer på rad og rekke
mRNA-vaksiner har i tiår blitt utropt som en potensiell mirakelkur mot alskens sykdommer. Men før koronavaksinene fra BioNTech og Moderna ble godkjent, var teknologien bare teoretisk mulig.
Les også:
Denne typen vaksine er skapt 100 prosent i laboratoriet og skiller seg dermed fra andre vaksiner som vanligvis bruker en svekket, død eller manipulert versjon av et levende virus eller bakterie.
Inne i kroppen imiterer vaksinen såkalt messenger RNA – mRNA – DNA-lignende molekyler som kan fraktes inn i menneskelige celler og lære cellen å danne bestemte proteiner – for eksempel virusproteiner.
Når cellen danner proteinene, blir immunforsvaret kjent med viruset og kan deretter gå til motangrep ved en infeksjon.
Med få justeringer i laboratoriet kan vaksinen målrettes mot såkalte antigener i den spesifikke kreftformen. BioNTech bruker derfor samme vaksineplattform, som kalles FixVac, i et annet forsøk som skal bekjempe prostatakreft.
Gjennom de siste tiårene har antallet pasienter som får konstatert føflekkreft, blitt mangedoblet i mange land, særlig der befolkningen har lys hud.
I Danmark er antallet tilfeller mer enn tredoblet på 30 år.
