En kræftsvulst bliver opløst efter angreb fra kemoterapi

Ny teknikk lokker skjulte kreftceller ut av dvale

Kreftcellers forsvarsmekanisme har en svakhet som kan utnyttes til å utradere hver eneste rest av kreftsvulsten på en gang, viser ny forskning.

Kreftcellers forsvarsmekanisme har en svakhet som kan utnyttes til å utradere hver eneste rest av kreftsvulsten på en gang, viser ny forskning.

Shutterstock

Når kreftpasienter avslutter cellegiftbehandlingen, blir de som regel ikke helt friskmeldt, selv om svulsten er forsvunnet fra skanningsbildene.

Senere må pasientene – særlig de som har hatt kreft i blæren, lymfeknutene eller eggstokkene – gå til kontroll for å sikre at sykdommen ikke plutselig vender tilbake.

Forskere har lenge visst at noen krefttyper kan å gå i en slags dvale, der svulsten ligger skjult i årevis før den gjenoppstår.

Nå har en studie avslørt at én av de sentrale mekanismene i dvalefenomenet går igjen hos alle kreftceller.

Oppdagelsen vekker håp for utviklingen av én samlet behandling som – uansett kreftform – kan gjøre kål på hele svulsten en gang for alle.

Tidslinje: Slik oppstår kreft

Sådan udvikles kræft
/ 5

En celle endrer seg

Cellen kan plutselig dele seg unaturlig raskt og adlyder ikke normale vekstsignaler.

1

Cellen løper løpsk

Cellen reparerer ikke nye feil (mutasjoner) i genene, noe som øker risikoen for at farlige mutasjoner kan oppstå.

2

Cellen blir udødelig

En mutasjon gjør cellen udødelig, slik at kroppen ikke kan ta livet av den. De muterte cellene har nå blitt til en svulst.

3

Blodårer dannes

Svulsten bygger nye blodårer for å sikre rikelig oksygenforsyning til kreftvevet, slik at det kan vokse ytterligere.

4

Kroppen invaderes

Kreftceller fra svulsten reiser med blodbanen rundt i kroppen, der de invaderer nye organer og danner metastaser.

5
© Claus Lunau

Kreft sover som en bjørn

Ifølge forskerne kan kreftens dvaletilstand sammenlignes med egenskapene hos de over 100 pattedyrene, som bjørner, seler og mus, som kan forlenge drektigheten sin.

Under forlengelsen får fostret sin sparsomme næring fra en mekanisme kalt autofagi, hvor cellene bryter ned sine egne proteiner og spiser seg selv.

I den nye studien behandlet hjerneforskere fra University of Toronto en lang rekke kreftceller fra tykktarmskreft i en petriskål.

Så lenge behandlingen sto på, stoppet alle cellene utviklingen sin og krevde veldig lite næring. Kreften gikk kort sagt i dvale, akkurat som bjørner i vinterhi.

Det er smart av kreftcellen, siden cellegift bare angriper celler som vokser og deler seg raskt, mens inaktive celler unngår virkningen.

Ved å legge til et molekyl til kreftcellen kunne forskerne imidlertid forhindre dvaletilstanden. Deretter utslettet cellegiften straks alle kreftcellene i petriskålen.

🎬 Se hvordan cellegift virker:

Oppvåkning skal forstyrre kreftens vintersøvn

Forskningen på autofagi anses som et av kreftforskningens store håpa.

De nye resultatene viser at alle kreftceller kan kannibalisere seg selv. Samlet sett kan den nye kunnskapen gi forskerne et nytt våpen i kampen mot kreft.

Den forestående utfordringen er blant annet å omsette den nye metoden til en trygg og effektiv behandling som deaktiverer autofagi og vekker kreftcellene fra vintersøvnen.