Krigen mot kreft: Test utpeker kreftens svakheter
Mennesket har kjempet mot kreft i årtusener. Likevel tar den aggressive sykdommen fortsatt livet av mer enn åtte millioner hvert år. I vår artikkelserie om krigen mot kreft forteller vi om de viktigste slagene og gir deg et innblikk i hvordan forskere verden over står sammen for å vinne dem, med antistoffer, genteknologi og kunstige svulster.
Forskerne går til kamp mot kreft.
Bare brystkreft kan deles inn i elleve ulike typer, og hver av typene kan deles ytterligere opp i underkategorier. Det finnes ikke to pasienter med nøyaktig den samme typen svulst, og de vil derfor reagere ulikt på behandlinger.
Den store variasjonen skyldes for det første at kreft kan oppstå i ulike celletyper – i brystet kan det for eksempel være celler i melkekjertlene eller i bindevevet.
For det andre muterer kreftcellene raskt, så hver av dem får unike egenskaper.
Forskjellene mellom svulstene innebærer at en behandling som er ekstremt effektiv for én kreftpasient, ikke har noen som helst effekt for en annen.
Test avgjør behandling
Forskerne fargelegger prøver av pasientens svulst med antistoffer, eller så sekvenserer de DNA fra kreftcellene.
De fargede antistoffene fester seg bare ved bestemte proteiner på overflaten av kreftcellene. Sekvenseringen avslører mutasjoner i cellenes gener.
Analysen gir et bilde av hvilke egenskaper svulsten har, og hjelper dermed legene med å velge den riktige behandlingen.
Metoden er allerede tatt i bruk, men forskerne blir hele tiden flinkere til å kategorisere svulstene, og nye medisiner skreddersydd til den enkelte krefttypen er på vei.
Forskerne har fargelagt proteinet HER2 på kreftcellenes overflate.
Metoden er allerede tatt i bruk, men forskerne blir hele tiden flinkere til å kategorisere svulstene, og nye medisiner skreddersydd til den enkelte krefttypen er på vei.
