Krigen mot kreft: Forskerne står sammen mot mutantsvulster
Mennesket har kjempet mot kreft i årtusener. Likevel tar den aggressive sykdommen fortsatt livet av mer enn åtte millioner hvert år. I vår artikkelserie om krigen mot kreft forteller vi om de viktigste slagene og gir deg et innblikk i hvordan forskere verden over står sammen for å vinne dem, med antistoffer, genteknologi og kunstige svulster.
Forskerne går til kamp mot kreft.
Legene angriper de mest aggressive kreftformene med kirurgi, stråling og cellegift. Likevel vender kreften tilbake gang på gang.
Årsaken er at svulsten stort sett alltid har noen celler som er motstandsdyktige overfor angrepet.
Kreftceller muterer mye raskere enn vanlige celler og oppnår dermed nye egenskaper.
Kreftceller er resistente
Utviklingen innebærer at en enkelt svulst består av et virvar av forskjellige typer av kreftceller. Noen av cellene vil være resistente overfor stråling eller cellegift, og noen kan tåle begge deler.
Og selv om det bare er noen få kreftceller som overlever behandlingen, kan de raskt gi opphav til en ny svulst.
Mens den nye svulsten vokser, muterer de motstandsdyktige cellene igjen, slik at den blir til en mosaikk av ulike typer.
Graver seg inn i organer
Før eller senere oppnår noen av cellene evnen til å bryte ut av det organet de befinner seg i.
De sprer seg da via blodbanen til andre organer og graver seg inn i dem. Her danner de nye svulster som kalles metastaser, og som legene har store problemer med å få has på.
Databaser kartlegger kreften
Enorme offentlig tilgjengelige databaser gjør det nå mulig for forskere verden over å dele kunnskapene sine om kreft.
Databasene inneholder informasjon om hvordan ulike mutasjoner påvirker kreftcellene, og hvordan tusenvis av proteiner i cellene arbeider sammen på kryss og tvers.
Den samlede kunnskapen gjør det mulig å analysere kreftcellene i detalj, slik at forskerne kan slå ned den aggressive sykdommen tidsnok, særlig hvis det er snakk om varianter som kan utvikle nye, hardføre egenskaper.