Kreft

Forskerne går til kamp mot kreft.

© Shutterstock

Krigen mot kreft: Antistoffer trekker kreften ut av skjulestedet

Mennesket har kjempet mot kreft i årtusener. Likevel tar den aggressive sykdommen fortsatt livet av mer enn åtte millioner hvert år. I vår artikkelserie om krigen mot kreft forteller vi om de viktigste slagene og gir deg et innblikk i hvordan forskere verden over står sammen for å vinne dem, med antistoffer, genteknologi og kunstige svulster.

Bare omkring sju prosent av pasienter med kreft i bukspyttkjertelen overlever i mer enn fem år etter at de har fått diagnosen.

Den usedvanlig høye dødeligheten skyldes særlig at sykdommen først blir oppdaget når den har utviklet seg i årevis.

Tidlig diagnose er ekstremt viktig når det gjelder kreft, fordi kreftcellene er mer sårbare overfor behandling i de første stadiene.

Tidlig kreftdiagnose redder liv

Noen kreftformer er forholdsvis lette å oppdage raskt fordi de gir merkbare symptomer eller er lette å oppdage ved en enkel legeundersøkelse.

Prostatakreft blir som regeldiagnostisert tidlig, og her overlever 99 prosent av pasientene i mer enn fem år. Og for brystkreft har rutineundersøkelser i skandinaviske land ført til et fall i dødeligheten på omkring 30 prosent.

Usynlig kreft lurer legene

Andre kreftformer, som kreft i bukspyttkjertelen, gir bare svake symptomer, for eksempel mage - smerter og dårlig appetitt, tidlig i sykdomsforløpet. Legene vil som regel ikke mistenke kreft fordi symptomene kan skyldes andre sykdommer, som ofte er mye mer vanlige.

Samtidig har ikke legene muligheter for å utføre noen rask rutineundersøkelse for bukspyttkjertelkreft, fordi den gjemmer seg så dypt inne i kroppen.

Test avslører kreft

Forskere fra University of Pennsylvania i USA har nettopp oppdaget at kreftceller i bukspyttkjertelen gir fra seg en helt spesiell kombinasjon av proteiner til blodet.

De tok blodprøver fra omkring 700 mennesker – noen friske og noen med bukspyttkjertelkreft – og testet for to proteiner, thrombospondin 2 og CA19-9. Testen viste et utslag i 87 prosent av kreftpasientene, mens bare i noen få av dem som var friske.

Antistoffer får kreftens proteiner til å lyse opp

Slike tester er i dag dyre, men i framtiden kan de bli en del av rutinestudier. En banebrytende teknologi gjør det mulig å oppdage hundrevis av proteiner på en gang, og det går lynraskt.

Blodprøven plasseres på en glassplate som er delt inn i små felter. Hvert felt inneholder en bestemt type av ulike såkalte antistoffer, som bare kan binde seg til én type protein.

Hvis dette proteinet er til stede i prøven, lyser det tilsvarende feltet opp.