Kreft sprer seg om natten
Ny forskning viser at kreftceller invaderer kroppen og ødelegger organene dine på bestemte tidspunkter på døgnet. Oppdagelsen har tvunget legene til å revurdere hvordan – og ikke minst når – kreftpasienter skal behandles.
Klokken er 23, pulsen senker seg, musklene slapper av, søvnen kommer, og cellene i kroppen restitueres og repareres.
Men for én spesiell type celler har kroppens hvile den motsatte effekten – det er signalet til å våkne og gå til krig.
Et team sveitsiske forskere har nemlig vist at kreftceller ikke følger døgnrytmen til resten av kroppen.
De overraskende resultatene tvinger nå forskere og leger til å revurdere den måten vi behandler den gjenstridige sykdommen på.
Kreft deler seg av seg selv
Kreft er unormale celler som deler og sprer seg ukontrollert. Det står i grell kontrast til måten kroppen vanligvis holder orden på cellene på.
Kroppen består av om lag 30 trillioner celler, som hele tiden blir skiftet ut. Gamle celler dør, og nye oppstår ved at sunne og friske celler deler seg.
Alt etter funksjon i kroppen varierer cellenes evne til å dele seg. Muskelceller deler seg for eksempel sjelden, mens blodceller og de såkalte overflatecellene som sitter i blant annet det øverste laget av huden samt på innsiden av tarmene og lungene, deler seg ofte.
Kreft oppstår når celler begynner å dele seg uten at kroppen har gitt signal til det. Fenomenet skyldes ofte mutasjoner i cellenes DNA.
Cellene kan også overse stoppsignaler fra kroppen og unngå immunforsvaret hvis det prøver å stanse dem.
Når kreftcellene har delt seg en rekke ganger, danner de en kreftsvulst.
2/3 av alle kreftrelaterte dødsfall skyldes at kreften har spredt seg.
Små kreftsvulster kan fjernes ved operasjoner, men når de vokser seg store, begynner de å invadere vev i området og til og med sirkulere rundt med blodet.
Via blodet kan kreftcellene spre seg til helt nytt vev langt fra den opprinnelige kreftsvulsten og danne nye svulster. Fenomenet kalles metastase.
Så langt har den vanligste teorien vært at kreft begynner å spre seg på et tilfeldig tidspunkt etter at en svulst har vokst seg stor nok.
Kreft i leveren (de markerte områdene til venstre i bildet) har som regel spredt seg fra andre steder i kroppen – blant annet sprer føflekkreft i øyet seg til leveren.
Men de nye resultatene fra Sveits sår nå tvil om den teorien. De tyder nemlig på at kreften har sin egen indre klokke.
Kreft har sin egen døgnrytme
Forskere har i flere tiår diskutert om kroppens døgnrytme kan påvirke kreftceller, eller om kreftceller overser «reglene» for en vanlig døgnrytme.
I en årrekke har forskningen tydet på at kroppens døgnrytme bestemmer kreftcellenes oppførsel, blant annet en mye omtalt studie fra 2007 som viste at personer som arbeidet om natten, også hadde økt risiko for brystkreft.
Forklaringen som ble presentert, var at nattarbeid forstyrrer kroppens naturlige døgnrytme, noe som senker produksjonen av melatonin og begrenser immunforsvarets evne til å bekjempe kreft. Dermed kunne kreftens forsøk på å spre seg få bedre vilkår.
Men nå mener forskere ved det sveitsiske universitetet ETH at kreften oppfører seg alt annet enn tilfeldig – den opererer uavhengig av kroppens døgnrytme og sprer seg først og fremst mens vi sover.
Forskningen på kroppens døgnrytme fikk et gjennombrudd da den franske geologen Michel Siffre i 1962 studerte søvnen sin mens han oppholdt seg i en mørk grotte. Han påviste dermed at kroppen har en indre døgnrytme som er uavhengig av lys.
Forskerne undersøkte kreftens døgnrytme ved å ta blodprøver fra kvinner med brystkreft, først klokken 4 om natten og deretter klokken 10 om formiddagen.
Til tross for den relativt lille tidsforskjellen mellom de to prøvene var forskjellen på mengden sirkulerende kreftceller i blodet enorm. Omkring 80 prosent av alle de sirkulerende kreftcellene ble nemlig funnet i blodet som var tappet om natten.
Kreftceller overlever ikke særlig lenge i blodet, så forskjellen kan ikke bortforklares med at cellene bare har blitt værende i blodet.
I stedet begynte forskerne å undersøke om kreftcellene «bevisst» beveger seg ut i blodet om natten, når resten av kroppen hviler. Derfor overførte forskerne biter av kreftsvulster fra mennesker til mus og fikk dermed svulstene til å vokse.
Mus er aktive om natten og sover om dagen. Forskerne konstaterte at mengden sirkulerende kreftceller i blodet var høyest hos mus mens de slappet av om dagen, opptil 88 ganger så høy som når de var aktive.
Kreften invaderer sovende kropper
Kreftsvulst bryter ut i blodet
Kreftceller forlater en kreftsvulst via membranen i en blodåre i nærheten og kommer seg ut i blodet. Lungekreft kan for eksempel på bare en time skille ut opptil 100 000 celler som begynner å sirkulere rundt med blodet.
Sirkulerende celler når nytt vev
Kreftceller som sirkulerer med blodet, overlever bare i noen få minutter, men når vi sover, er det høyere risiko for at immunforsvaret overser dem. Flere celler kan derfor komme fram til nytt vev som de kan angripe.
Kreft skaper nye svulster
Kreftcellene forlater igjen blodet. Det gjør de ved å bryte gjennom membranen i blodårene. Cellene treffer nytt vev, for eksempel i et organ som leveren, der de begynner å dele seg og skape en ny svulst.
Forskerne kunne også se at de kreftcellene som beveget seg ut av blodet igjen og dannet nye svulster andre steder i kroppen, først og fremst hadde blitt skilt ut i hvilestadiet.
Så det blir ikke bare skilt ut flere kreftceller i blodet under hvile. De er også mye mer effektive til å danne nye kreftsvulster, og derfor farligere.
Forskerne fant også flere hormonreseptorer på overflaten av kreftcellene som spredte seg.
Hormoner, for eksempel insulin, er signalstoffer som føres rundt med blodet og binder seg til og aktiverer celler via reseptorer. Vanligvis skiller kroppen ut insulin mens vi er våkne, noe som er viktig for å kunne ta opp de næringsstoffene vi får via mat og drikke.
For å finne ut hva som ville skje hvis denne rytmen ble snudd på hodet, fikk musene en insulinbehandling mens de hvilte seg. Resultatene viste at insulinbehandlingen lurer kroppen til å tro at det er dag selv om musene sover, og at antallet celler som spredte seg, faller ned til samme nivå som man ser i mus som faktisk er våkne.
Det betyr at spredningen av kreft til en viss grad er styrt av kroppens hormoner, som skilles ut i en bestemt rytme i løpet av et døgn – og det åpner opp for en helt ny forskningsgren: tidstilpasning av kreftbehandling.
Behandling bør ha ny rytme
De fleste kreftbehandlinger som gis i dag, tar sikte på å ødelegge kreftceller når de deler seg, og på den måten redusere kreftsvulsten.
50 prosent kan effektiviteten av kreftmedisin variere med alt etter når medisinene gis.
Men når cellene først har delt seg og begynner å spre seg til resten av kroppen via blodet, er det svært få behandlingsmuligheter igjen. Den nye kunnskapen om kreftens døgnrytme kan derfor brukes til å gjennomføre behandlinger som bremser cellene før de får spredt seg.
Her er tiden avgjørende. En av metodene for å bekjempe kreftceller som deler seg, bruker melatonin, som blir dannet når kroppen utsettes for sollys. Forskning tyder nå på at lysterapi før sengetid kan øke mengden melatonin om natten, noe som kan begrense kreftcellers aktivitet.
I tillegg tyder forskningen på at kreftceller ikke bare er mer aktive om natten, men også mer sårbare overfor behandlinger som rammer DNA-et deres – slik som cellegift og strålebehandling.
Framtidige studier vil blant annet vise om hormonbehandling om natten kan lure kreftcellene til å tro at kroppen av aktiv, slik at spredningen stanser.
Kreft bør behandles etter nytt skjema
Kreft sprer seg mest om natten, og derfor prøver forskerne ut ulike behandlinger som tar høyde for kreftens egen døgnrytme. Målet er å ramme kreften når den både er farligst og mest sårbar.
1 Lysterapi kan lure kreftceller
I en studie der rotter ble utsatt for blått lys, steg melatoninnivået om natten. Melatoninet begrenset kreftcellenes vekst og bidro til at musenes kreftsvulster krympet.
2 Kjemisk døgnrytme kan lure kreften
Hormonet kortisol gir kroppen signal om at dagen er i gang. Syntetisk kortisol gitt ved sengetid kan få kroppen til å «tro» at det er dag, noe som kanskje kan lure kreftcellene til ikke å spre seg like mye.
3 Kreft er sårbar om natten
Under nattesøvnen har kreftceller færre aktive proteiner som reparerer DNA. Det gjør sannsynligvis kreftcellene mer mottagelige for cellegift og strålebehandling, som nettopp virker ved å ødelegge kreftcellenes DNA.
Leger vil også undersøke om de kan måle når flest kreftceller beveger seg ut i blodet, og så ramme dem målrettet med medisinske stoffer som bryter ned de sirkulerende cellene før de forlater blodet igjen for å danne nye svulster.
Jo mer informasjon forskerne får om kreftens døgnrytme, jo mer effektivt kan den behandles. Pasienter kan skånes fra å bli behandlet med for eksempel cellegift når medisinene likevel vil ha begrenset effekt.
I dag angriper kreften i ly av nattens mulm og mørke, men forskerne mener nå at vi – med den nye kunnskapen tilgjengelig – går mot en framtid der det snarere er den snedige sykdommen som vil bli mørkeredd.