Ny immunterapi lærer kroppen å angripe og kurere kreft
Behandling med såkalt immunterapi har vist seg å være et effektivt våpen mot kreft. Kroppens immunforsvar rustes til å angripe kreftcellene, og på bare få uker forsvinner store svulster sporløst.
En rekke nye stoffer – kjent under samlebetegnelsen immunterapi – pipler frem på medisinhyllene i sykehusene. Medisinen styrker pasientens immunforsvar slik at kroppen selv kan drepe kreftsvulstene.
Og nå har to av forskerne som står bak behandlingen, fått den prestisjetunge nobelprisen.
Allerede nå har leger kurert pasienter med bl.a. blodkreft med de nye, smarte behandlingsformene – og i ett tilfelle forsvant en centimeterstor svulst av føflekkreft på få uker.
Immunterapi gir kroppen hjelp
Immunterapi retter seg, i motsetning til kjemoterapi og stråling, ikke mot kreftcellene. I stedet stimulerer behandlingen immunforsvaret slik at kroppen selv kan bekjempe kreftcellene.
Immunforsvaret burde i teorien kunne drepe kreftceller uten hjelp, på samme måte som det gjør med fiendtlige bakterier og virus.
Men kreftceller er svært vanskelige å få bukt med fordi de beskytter seg mot angrep fra immunforsvaret på flere måter. Immunterapi avvæpner kreftcellene slik at kroppens soldater igjen kan drepe dem effektivt.
En kvinne med en ca. fem cm stor svulst av føflekkreft under brystet ble behandlet med immunterapi. Tre uker etter behandlingen var svulsten forsvunnet og hadde etterlatt et gapende hull. Klikk for stort bilde.
Immunterapi får nobelprisen
I år vant to forskere nobelprisen for sin forskning på immunterapi. James P. Allison og Tasuku Honjo har utviklet behandlinger som får vårt eget immunforsvar til å angripe kreftceller i kroppen.
James P. Allison har forsket på proteinet CTLA-4, mens Tasuku Honjo har oppdaget proteinet PD-1. Disse proteinene bremser normalt immunforsvarets T-celler. T-celler utgjør en viktig del av immunforsvaret og har mange ulike oppgaver, bl.a. å gjenkjenne og drepe kreftceller.
De prisvinnende forskerne har utviklet behandlinger som stopper proteinene, slik at immunforsvaret går til frontalangrep på kreftcellene. Metoden kalles «checkpoint therapy».
Dermed har de etablert en helt ny type kreftbehandling, som bl.a. har revolusjonert behandlingen av føflekkreft, lungekreft, nyrekreft og lymfekreft.
Kroppen lærer å gjenkjenne kreft
En annen form for immunterapi kalles T-celleterapi. Her finner legene de T-cellene hos pasienten som er mest effektive i kampen mot kreften, kopierer dem til en hær på flere milliarder og sprøyter dem inn i pasienten igjen. Den strategi har reddet mange liv.
Fremskreden kreft forsvinner
Michal Besser ved Tel Aviv University i Israel testet i 2013 T-celleterapi på 57 pasienter med fremskreden føflekkreft. Hos 40 % av dem var kreftsvulstene etter tre år fremdeles markant mindre, og hos 9 % forsvant alle spor av kreften.
Også tarmkreft kan kureres med T-celleterapi. Det viste kinesiske forskere ved The Affiliated Hospital of Guiyang Medical College i 2015. To år etter behandlingen var 56 % av pasientene fortsatt i live, mens det blant kontrollgruppen, som ikke hadde fått immunterapi, bare var 18 % overlevende.
Stort potensial for immunterapi
T-celler kan også hjelpes på vei med såkalte monoklonale antistoffer, som binder seg til et bestemt sted på T-cellene. Antistoffene virker som en beskyttende kappe på T-cellene slik at kreftcellene ikke kan svekke dem.
Med de mange nye og lovende formene for immunterapi håper legene snart å kunne ramme alle krefttyper hardt og effektivt.