Shutterstock, ken ikeda & Abu Ali Sina et al./Nature comm.

Gull avslører kreft

I dag kan ikke leger gjennomføre en enkel test for kreft i hele kroppen. Men i framtiden kan en blodprøve tilsatt gullpartikler oppdage sykdommen tidlig.

I dag kan leger først stille en kreftdiagnose etter et lengre forløp. Først oppdager de celleendringer et sted i pasientens kropp, deretter tar ut og undersøker de cellene i laboratoriet og stiller diagnosen. De kan altså ikke utføre en rask og generell test for kreft i hele kroppen.

Men det er nå på vei – basert på gull. Forskere fra The University of Queensland i Australia har nemlig oppdaget at nanopartikler av gull binder seg til DNA i kreftceller.

Kreft-DNA tiltrekker små gullpartikler

DNA-strenger er dekket med metylmolekyler som kontrollerer hvor aktive genene er. På kreft-DNA samler molekylene seg i klumper som tiltrekker gull.

© shutterstock, ken ikeda & Abu Ali ibn Sina et al./Nature comm.

1. Metyl-molekyler klumpes sammen

DNA-strenger er dekket av metylmolekyler (rosa). På DNA fra en sunn celle sitter molekylene jevnt fordelt, mens de hoper seg opp på DNA fra en kreftcelle, , som man kan se på den blå DNA-strengen.

© Shutterstock, ken ikeda & Abu Ali ibn Sina et al./Nature comm.

2. Kreft-DNA folder seg løst

DNA-strenger fra kreftceller folder seg løsere enn DNA fra sunne celler fordi klumper av metylmolekyler forhindrer den naturlige strukturen.

© Shutterstock, ken ikeda & Abu Ali ibn Sina et al./Nature comm.

Gullpartikler avslører kreft

Gullpartikler (gule kuler) binder seg til metyl, og på kreft-DNA har de fri tilgang til molekylene. Derfor hopes gull opp i kreft-DNA, noe man kan se i et mikroskop.

Kreftceller lokker til seg gullpartikler

Alle celler i kroppen sender ut små DNA-fragmenter i blodstrømmen, og derfor vil en enkel blodprøve kunne avsløre om det er kreftceller til stede.

Forklaringen er at DNA-strengene våre, som inneholder genene, også er dekket av andre molekyler, for eksempel metyl.

Disse molekylene bestemmer hvor aktive de enkelte genene er.

I normale celler sitter metyl jevnt fordelt langs DNA-strengen, men hos kreftceller klumper molekylene seg sammen.

Klumpene får kreft-DNA til å folde seg løsere enn DNA fra sunne celler, og det gir gullpartikler muligheter for å binde seg til metyl.

DNA fra kreft tiltrekker seg derfor mange gullpartikler, og det kan observeres i et mikroskop.

Nanopartikler av gull avslører om det finnes små biter av kreftceller i en blodprøve. Samlinger av gull lyser opp i mikroskopet hvis prøven er fra en kreftpasient. Til venstre en pasient uten kreft og til høyre en pasient med kreft.

© Shutterstock, ken ikeda & Abu Ali Sina et al./Nature comm.

Gull-test skal i første omgang overvåke tidligere pasienter

Forskerne gjennomførte gulltesten på 200 personer, noen med kreft.

I om lag 90 prosent av tilfellene ble kreften avslørt. Det er enda et stykke å gå før metoden er klart til bruk.

Den vil antagelig først bli brukt til å sjekke om kreften har vendt tilbake hos kreftpasienter som allerede har gjennomgått behandling.