En enkel blodprøve kan snart stille kreftdiagnosen hos pasienter som fortsatt ikke har merket de første symptomene.
Metoden er utviklet over de siste 13 år av en internasjonal forskergruppe, og utgjør en milepæl i kreftforskningen.
Gjennombruddet består av en test som kalles PanSeer, som fanger opp spor etter fem utbredte kreftformer – i magen, spiserøret, tykktarmen, lungene og leveren – i en blodprøve. Testen kan avgjøre forskjellen på liv og død for framtidige kreftpasienter.
Mønster røper kreftrisiko
Kampen for å utvikle den nye testen skiller seg i utgangspunktet fra annen kreftforskning ved å fokusere på friske personer.
Forskerne har samlet blodprøver fra 123 000 friske kinesere som har fått hyppige helseundersøkelser.
Om lag 1000 av forsøkspersonene fikk etter studiens begynnelse i 2007 konstatert kreft. Dermed hadde forskerne data på dem fra perioden før de merket de første symptomene.
Tidslinje: Slik oppstår kreft
En celle endrer seg
Cellen kan plutselig dele seg unaturlig raskt og adlyder ikke normale vekstsignaler.
Cellen løper løpsk
Cellen reparerer ikke nye feil (mutasjoner) i genene, noe som øker risikoen for at farlige mutasjoner kan oppstå.
Cellen blir udødelig
En mutasjon gjør cellen udødelig, slik at kroppen ikke kan ta livet av den. De muterte cellene har nå blitt til en svulst.
Blodårer dannes
Svulsten bygger nye blodårer for å sikre rikelig oksygenforsyning til kreftvevet, slik at det kan vokse ytterligere.
Kroppen invaderes
Kreftceller fra svulsten reiser med blodet rundt i kroppen og invaderer nye organer. Resultatet er metastaser.
Testen går ut på å isolere DNA fra blodceller og deretter gjennomgå 500 utvalgte punkter i den genetiske koden.
Punktene kan være utsatt for et fenomen som kalles metylering, der kjemiske forbindelser – såkalte metylgrupper – setter seg på DNA-strengene og skrur av gener.
Metylering kan for eksempel finne sted på punkter i DNA-et som står for å regulere kroppens naturlige forsvar mot svulster. I disse tilfellene kan de spesielle punktene avsløre kreft, ifølge tidligere studier.
De to hvite kuler illustrerer metylering på en DNA-streng, noe som kan føre til kreft.
Gjennomgangen av punktene blir fôret til en maskinlæringsalgoritme – et dataprogram som hele tiden blir mer avanser – som sporer opp eventuelle mønstre i metyleringen.
Derfra beregner algoritmen et samlet resultat som avslører sannsynligheten for en gryende kreftsykdom.
PanSeer snuste opp 91 prosent av krefttilfellene mellom et og fire år før personene opplevde de første symptomene.
Blodprøvetest kan bli rutine
I den tidlige fasen, før kreften sprer seg, virker kreftbehandling mer effektivt, og svulster er lettere å operere vekk.
Diagnosen er derfor viktig å stille så tidlig som mulig, og forskerne håper at PanSeer i framtiden kan inngå som en fast del av en rutinesjekk hos legen.
I første omgang ønsker forskerne imidlertid å rette testen mot risikogrupper som for eksempel har kreft i familien, er eldre, røyker eller har en alkoholmisbruk.