Atombomben sikter presist etter kreften
Atombomber er så kraftige at de kan ødelegge jorda. Men de samme stoffene som gjør bomben så dødbringende, har gjort det mulig å strålebehandle kreft med ekstrem presisjon.
I fjellene i New Mexico i USA ligger Los Alamos-laboratoriet, der den første atombomben ble bygget under andre verdenskrig. Laboratoriet arbeider fortsatt med atombomber, men de samme partikkelakseleratorene som blir brukt til å produsere radioaktive stoffer til bomber, skaper også stoffer som kan brukes for å behandle kreft.
Et av de mest avanserte er actinium-225. Det bindes sammen med kroppens egne immunceller og søker mot kreftrammede celler i kroppen. Actinium-225 bruker nesten all energien sin ved kollisjonen med kreftcellene, slik at friske celler i kroppen skånes.
Kobolt-60 er et annet kunstig produsert radioaktivt stoff som brukes til kreftbehandling. Stoffet sender ut gammastråling, som er mindre skadelig for kroppen enn annen stråling, og med en teknikk som kalles en gammakniv kan kroppen stråles så presist at stort sett bare kreftsvulsten blir rammet.
Strålen måler en tiendedel av et menneskehår
Det nyeste innen den såkalte radiokirurgien heter microbeam radiation. Her akselerer en rund partikkelakselerator, en såkalt synkrotron, partikler opp til en hastighet der de sender ut røntgenstråling.
Strålingen kan fokuseres slik at den strålen som sendes inn i kroppen, bare er en mikrometer i diameter – om lag en tiendedel av et menneskehår. På den måten minimeres skadene på friske celler.
Microbeam-behandling vil trolig bli tatt i bruk mot svulster i sentralnervesystemet, som hittil har vært vanskelige å behandle.
Følg den teknologiske utvikling
Teknikere bygger transistorer på størrelse med atomer, raketter lander oppreist på bakken, og kunstig intelligens har bedre dømmekraft enn mennesker.
Den teknologiske utviklingen har aldri gått så fort, og hver dag blir verden mer avansert og vanskelig å forstå. Med et abonnement på Illustrert Vitenskap får du både forklaringene og de fascinerende historiene bak våre dagers største ingeniørbedrifter.