Koronavirus muterer: Tre utgaver herjer planeten

En metode fra arkeologiens verden har utpekt tre mutasjoner av koronavirus og kartlagt spredningen fra land til land. Mutasjoner lyder umiddelbart som en dårlig nyhet – men det kan vise seg å bane vei for en effektiv smitteoppbremsing og bedre vaksiner.

En metode fra arkeologiens verden har utpekt tre mutasjoner av koronavirus og kartlagt spredningen fra land til land. Mutasjoner lyder umiddelbart som en dårlig nyhet – men det kan vise seg å bane vei for en effektiv smitteoppbremsing og bedre vaksiner.

Shutterstock

En influensa kan ramme deg, når en epidemi skyller inn over landet, selv om du er vaksinert og har blitt smittet før.

Årsaken er at influensaviruset muterer, slik at kroppens immunforsvar ikke lenger gjenkjenner den og går til angrep.

Det samme gjør det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, som også er et såkalt RNA-virus. Disse er kjennetegnet ved at de muterer hyppig, og i en ny studie har en forskergruppe fra University of Cambridge identifisert tre varianter av viruset og kartlagt hvordan de har spredt seg.

Selv om forskernes nye overblikk umiddelbart høres ut som dårlig nytt, kan kartleggingen vise seg å bidra til å bryte uoppdagede smittekjeder.

Kartlegging deler koronavirus inn i tre stammer – A, B og C

© Michael Forster et. al.

De 160 sekvenserte genomene – altså arvemasse der de genetiske kodene har blitt avlest – som inngår i kartleggingen, stammer alle fra pandemiens tidlige stadium og bekrefter ifølge forskerne allerede utpekte smittekjeder.

Ved å følge mutasjonenes spor over kloden, kan myndigheter se hvor mange ulike utbrudd de enkelte landene har gjennomlevd og dermed innsnevre hvor smittekjeder skal kappes.

Dessuten kan oversikten bidra til å besvare hvor raskt viruset muterer og hvor i genomet endringer typisk skjer. Den kunnskapen kan brukes til å målrette nye medisiner og vaksiner mot svake punkter i viruset.

Tre muterte virus herjer hvert sin verdensdel

Cambridge-forskere har via en nettverksalgoritme som normalt brukes til å kartlegge spredningen av forhistoriske menneskers DNA, identifisert tre nært beslektede mutasjonsstammer av SARS-CoV-2. Forskerne ga mutasjonene navnene A, B og C.

Variant A

Den menneskelige varianten av SARS-CoV-2 som er nærmest beslektet med virus funnet i flaggermus og skjelldyr, kalles variant A og blir beskrevet som utbruddets rot. Varianten var til stede i Wuhan, men ikke som den framherskende typen. Mutasjoner av A ble funnet i pasienter fra USA og Australia.

Variant B

I Wuhan var den primære virusvarianten B, som også fantes i pasienter i hele Øst-Asia, men få andre steder. Ifølge forskerne kan den begrensede utbredelsen enten skyldes den såkalte grunnleggervirkningen – en slags flaskehalseffekt der noen få individer har spredt den samme mutasjonen – eller en medfødt motstandsdyktighet overfor nettopp denne mutasjonen hos folkeslag utenfor Asia.

Variant C

Den tredje varianten er framherskende i Europa, der den er funnet i tidlige pasienter i Frankrike, Italia, Sverige og England. Ingen av studiens pasienter fra Kina var smittet med variant C, men det var pasienter fra Singapore, Hongkong og Sør-Korea.

En studie av 160 sekvenserte genomer gir langt fra det fulle bildet av hvordan koronaviruset endrer seg mellom hvert av de over to millioner bekreftede tilfellene. Men de relativt små forskjellene mellom den opprinnelige varianten og senere utgavene indikerer at koronaviruset muterer langsomt.

Et åpent forskningsprosjekt som kalles Nextstrain, som følger mutasjonene i sanntid, mener at koronavirus muterer om lag fire ganger langsommere enn influensavirus. Dermed burde en langtidsholdbar vaksine mot koronavirus være mulig.

Endringer i bare noen få av koronavirusets 30.000 genetiske byggesteiner, kalt nukleotider, er ikke nødvendigvis nok til å endre virusets egenskaper. Derfor er det fortsatt for tidlig å si om koronavirus utvikler seg i for eksempel en mer smittsom eller mer dødelig retning.

Teoretisk sett strever virus etter økt smittsomhet og ikke økt dødelighet ut fra den logikken at hvis vertsorganismen dør for raskt, kan ikke viruset overleve og spre seg. En studie av en mutasjon i SARS-utbruddet i 2003 kom for eksempel fram til at viruset ble mindre dødelig.