Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Coronavirus

Koronavirus-UPDATE: Følg med her

Illustrert Vitenskap gir deg løpende nyheter og den siste forskningen om det nye koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen COVID-19.

Shutterstock

Siste nytt om koronaviruset

Amerikanske forskere finner bevis for immunitet

Torsdag 22. oktober klokken 8:00

Den siste tiden har det kommet meldinger om personer som har blitt smittet med koronavirus for andre gang. Det dreier seg blant annen om en kvinne i Sverige og to menn i henholdsvis England og USA.

Det er imidlertid noe som tyder på at en såkalt reinfeksjon med koronavirus er unntaket snarere enn regelen.

En ny studie fra Arizona University i USA viser at kroppen danner antistoffer mot koronavirus fem–sju måneder etter de første tegnene på infeksjon. Ifølge forskerne er det faktisk mulig at immuniteten varer enda lenger, siden det nye koronaviruset ligner på SARS – et annet koronavirus som ga immunitet i flere år etter endt sykdom.

Les mer om koronavirus og immunitet her.

Korona sørger for fritt fall for CO2-utslippene

Onsdag 21. oktober 2020 – klokken 12.30

Da hele verden stengte ned på grunn av pandemiens herjinger, falt de globale CO2-utslippene, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Nature.

Sammenlignet med 2019 falt verdens CO2-utslipp med 1551 megatonn i den første halvparten av 2020 – noe som svarer til et fall på 8,8 prosent.

Januar måned så ut til å ligne 2019, men da pandemien inntok først Kina og senere Europa, der landene stengte ned på drastisk vis, skjedde det store fall i utslippene.

International Energy Agency (IEA) har tidligere estimert at de globale utslippene har falt med 5 prosent, men de nye tallene viser at fallet er større enn hittil antatt.

Fallet er det største som noensinne er målt. Hittil var det største årlige fallet på 790 megatonn CO2, som skjedde under 2. verdenskrig.

FN anslår at verden årlig må redusere utslippene sine med 7,2 prosent for å kunne nå Paris-avtalens krav om en temperaturstigning på maksimum 1,5° C.

Jodlestevne forvandler sveitsisk delstat til koronahelvete

Tirsdag 20. oktober kl. 15:16

600 glade jodlere samles i slutten av september til et innendørs jodlestevne i det landlige sveitsiske kantonen Schwyz. Det er vanskelig å jodle med maske på, så ingen av deltakerne brukte det.

Uheldigvis var flere jodlere smittet med koronavirus, og stevnet har senere blitt utropt til en superspreder-hendelse. Konsekvensene har vært dramatiske:

Koronasmittetallet i kantonen er nesten tredoblet fra slutten av september til i dag. Bare i den siste 14 dagene har kantonet hatt 631 nye smittede per 100.000 innbyggere. Det overgås i en europeisk sammenheng bare av Belgia med 829 .

Til sammenligning har de nordiske landene de siste 14 dagene hatt langt færre nye smittet:

  • Norge: 38 per 100.000 innbyggere
  • Finland: 52 per 100.000 innbyggere
  • Sverige: 85 per 100.000 innbyggere
  • Danmark: 100 per 100.000 innbyggere

Schwyz, som er om lag dobbelt så stor som Oslo kommune, opplever et så stort press på det lokale sykehuset at overlege Reto Nüesch har lagt ut en følelsesladet appell på YouTube, der innbyggerne oppfordres om å gjøre alt for å forhindre smittespredning.

Legene risikere ellers å havne en situasjon der antallet COVID-19-pasienter overstiger helsevesenets kapasitet, advarer Nüesch.

Kvinner tar koronavirus mer alvorlig enn menn

Fredag 16. oktober klokken 12:16

Forskere fra Harvard Business og Bocconi University har spurt over 21.000 respondenter fra åtte land – Frankrike, Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland, New Zealand, Østerrike og USA – om holdninger og handlinger under koronapandemien.

Svarene viser tydelig at menn tar lettere på sykdommen enn kvinner:

  • 59 prosent av kvinnene betrakter COVID-19 som et veldig alvorlig helseproblem. 49 prosent menn.

  • 54 prosent kvinner var positive overfor koronarestriksjoner i samfunnet. 48 prosent menn.

  • 88 prosent kvinner ville følge myndighetenes regler. 83 prosent menn.

Forskerne bak studien mener at myndighetene burde vurdere å kommunisere budskap om for eksempel hygiene, sosial distansering og bruk av munnbind ulikt til menn og kvinner for å øke mennenes støtte til koronainnsatsen.

Samtidig peker de på at forskjellene mellom menn og kvinner kan være en del av forklaring på at dødeligheten for COVID-19 er høyere blant menn enn kvinner.

Forskere: Eksisterende medisiner kan brukes mot koronavirus

Torsdag 15. oktober kl. 9:00

Nitrogenmonoksid er et molekyl som finnes naturlig i kroppen vår. Det har flere viktige funksjoner og inngår blant annet i immunforsvar, hukommelse og magetarmsystem. Dessuten kan det redusere inflammasjon og blodpropp ved å utvide blodkar og øke blodgjennomstrømningen.

Svenske forskere fra Universitetet i Uppsala har derfor sett nærmere på nitrogenmonoksid til behandling av koronavirus, som i verste fall kan gi livstruende blodpropp – og resultatene ser lovende ut.

En økt mengde nitrogenmonoksid i apeceller reduserte mengden av koronavirus og de skadene som viruset kan skape. Dessuten avslørte forsøket at nitrogenmonoksid blokkerte det enzymet som koronavirus bruker for å kopiere seg selv og formere seg i kroppen.

Forskerne vil nå begynne på ytterligere forsøk som blant annet skal fastslå om virkningen også kan oppnås ved å inhalere en gass som øker mengden av nitrogenmonoksid.

Nitrogenmonoksid brukes allerede til å behandle hjerte- og lungesykdommer. I større mengder kan nitrogenmonoksid være farlig, og derfor er det ikke noe man bør eksperimentere med på egen hånd.

FOR FØRSTE GANG: Vitenskapelig tidsskrift velger side i amerikansk politikk

Fredag 9. oktober 2020 – klokken 13:30

The New England Journal of Medicine holder seg normalt langt unna politikken. Men håndteringen av koronapandemien har nå fått det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet til å velge side i det amerikanske presidentvalget – og det har aldri skjedd før i magasinets 208-årige historie.

I tidsskriftets nyeste leder tar alle redaktørene kraftig avstand fra den sittende regjeringen og den måten den har ledet landet under kampen mot koronavirus.

«Alle som så hensynsløst kaster bort liv og penger på denne måten, vil normalt lide juridiske konsekvenser. Lederne våre har imidlertid i store trekk ikke måttet svare for handlingene sine. Men dette valget gir oss makten til å fjerne dem. Når det kommer til å håndtere vår tids største helsekrise, har våre nåværende politiske ledere demonstrert at de er farlig inkompetente. Vi bør ikke la tusenvis av amerikanere dør for å la dem beholde jobbene sine», skriver redaktørene.

The New England Journal of Medicine nevner ikke den sittende presidenten, Donald Trump, ved navn. Men oppfordringen taler sitt eget språk.

I september tok et annet vitenskapelig magasin, Scientific American, også stilling i presidentvalget. Det 175 år gamle tidsskriftet offentliggjorde sin støtte til den demokratiske kandidaten Joe Biden. Scientific American begrunner valget med at Donald Trump ignorerer vitenskap og data som kan redde liv.

Heller ikke Scientific American har tidligere valgt side i et amerikansk presidentvalg før.

Vaksine-status: 26 vaksiner testes på mennesker

Onsdag 7. oktober kl 10: 46

Den summer og stder i laboratorier over hele verden. Hele 169 vaksinekandidater er under utvikling, og 26 av dem blir nå testet på mennesker, i henhold til WHO.
En vaksine må bestå tre store tester (fase 1, 2 og 3) før det kan bli tatt i bruk i stor skala.

Akkurat nå er 11 vaksiner trolig den fase 3.

Hovedkriteriene WHO stiller til en potensiell vaksine er blant annet:

  • Det må ikke være noen fare for at sykdommen forverres.
  • Det må være noen risiko for alvorlige bivirkninger.
  • Det bør være en streng og tilgjengelig oppfølging på vaksinens sikkerhet.
  • Det må dokumenteres at vaksinen fungerer på eldre mennesker.
  • Det må dokumenteres at vaksinen får immunsystemet til å produsere beskyttende antistoffer (hvis det er den typen vaksine).

Skjult immunsykdom oppdaget hos 14 prosent av de sykeste koronapasientene

Torsdag 1. oktober klokken 12:00

Helt siden begynnelsen av covid 19-utbruddet har forskere undret seg over hvorfor en av kroppens beste virusbekjempere, et signalstoff som kalles type 1-interferon, slutter å virke i noen av de mest alvorlige tilfellene.

Og nå har to nye studier kanskje kommet fram til svaret: 14 prosent av pasientene ser nemlig ut til å lide av en immunsykdom.

Signalstoffet type 1-interferon spiller normalt en hovedrolle under virusinfeksjoner. Det setter blant annet fart på produksjonen av en rekke virushemmende stoffer – både i de infiserte cellene og nabocellene.

Men hos nesten 14 prosent av de mest alvorlig syke covid 19-pasientene virker ikke virusbekjemperen – enten på grunn av en medfødt genetisk feil eller fordi kroppens egne antistoffer begynner å angripe signalstoffet. Det viser to nye studier som nettopp er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Covid-19 fører til 1 million dødsfall

Tirsdag 29. september 2020 - kl. 13:23

Den verdensomspennende korona-pandemien har nå krevd en million menneskeliv. Det anslår Johns Hopkins University.

FNs generalsekretær António Guterres mintes ofrene i sin videotale med ordene: “De var fedre og mødre, hustruer og ektemenn, brødre og søstre, venner og kolleger […] Vi må aldri miste hvert enkeltliv av syne.”

Viruset har på 10 måneder spredt seg til 188 land, og det har gått hardest ut over:

  1. USA med over 200.000 døde.
  2. Brasil med over 140.000 døde.
  3. India med over 95.000 døde.

Sør- og Nord-Amerika inntar en uheldig førsteplass for verdensdelene med til sammen omkring 55% av alle dødsfall, mens Europa følger etter med ca. 24 % korona-ofrene.

I Norden dør ganske få mennesker nå av koronavirus hver uke:

  • Danmark: 1,3 døde (1. mai: 8,3 døde)
  • Norge: 1 døde (1. mai: 3,4)
  • Finland: 0,6 døde (1. mai: 5,6)
  • Sverige: 0,3 døde (1. mai: 79,1)

Se FNs generalsekretær António Guterres minnes de mange døde og tok til orde for solidarisk kamp mot viruset i alle verdens land:

Koronavirus og influensa kan øke dødeligheden

Fredag 25. september 2020 - kl. 10:30

Engelske forskere har undersøkt 19.256 pasienter som fra januar til april i år testet positivt for influensa og COVID-19. De 58 pasientene som hadde begge sykdommene på samme tid, hadde en markant økt risiko for å dø.

Ved influensa og COVID-19 samtidig var dødeligheten 2,27 ganger høyere enn hvis man bare hadde COVID-19. 80 prosent av de som døde, var over 70 år.

Forskerne bak studien understreker derfor hvor viktig det er å bli vaksinert mot influensa i vinterhalvåret - selv om vaksinen ikke gir en garanti mot smitte.

Kunstige antimaterier får has på korona

Fredag 18. september 2020 – klokken 14:34

Parallelt med utviklingen av en koronavaksine forsøker forskere verden over også å utvikle medisiner som kan behandle og bekjempe Covid-19.

Nå har det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly testet såkalte monoklonale antistoffer – altså kunstig produserte antistoffer – på 302 koronasmittede. Bare 5 av pasientene ble senere så syke at de måtte på sykehus, altså 1,7 prosent.

En annen gruppe koronasmittede mottok bare placebomedisin, og her måtte 6 prosent legges inn.

Antistoffpasientene hadde alt i alt en 72 prosent lavere risiko for å havne på sykehus, og forskere omtaler forsøket som «oppmuntrende», særlig fordi det ikke ble registrert nevneverdige bivirkninger.

Kunstige antistoffer blir betraktet som et viktig redskap for bekjempe koronavirus og forsterke pasienters immunforsvar, mens vi venter på en effektiv vaksine. Ulempen er at behandlingen er dyr.

Antistoffer er proteiner som kan gjenkjenne og blokkere inntrengende viruspartikler i cellene.

Forskere peker ut ny hovedmistenkt: Her er årsaken til alvorlig COVID-19

Onsdag 16. september 2020 – klokken 10.30

Hvorfor blir noen hardere rammet av COVID-19 enn andre? Og hvorfor kan viruset i noen tilfeller føre til dødelige symptomer? Nå har forskerne et ny hovedmistenkt i mysteriet: Stoffet bradykinin, som blant annet regulerer blodtrykket vårt.

Stoffet er et såkalt peptid, som blant annet utvider blodkarene og øker inflammasjonen. Og flere nye studier antyder at smitte med koronavirus hos noen kan skape en overproduksjon av peptidet, en såkalt «bradykinin-storm».

Overproduksjonen kan, ifølge forskerne, blant annet føre til væskelekkasje i lungene og også bryte ned den såkalte blod-hjerne-barrieren som skal beskytte hjernen mot virus og skadelige stoffer.

© Oxford University

NY ANALYSE: I disse situasjonene er risikoen for å bli smittet høyest

Fredag 11. september 2020 – klokken 12:00

Det kan være vanskelig å vurdere hvilke situasjoner det er størst risiko for å bli smittet i.

En gruppe forskere fra Oxford University har nettopp utgitt en analyse der de tar for seg flere ulike situasjoner som både øker og senker risikoen for smitte.

Forskerne har delt opp i tre farger. Rød utgjør den største risikoen. Gul den mellomste og grønn den minste risikoen.

Forskerne vurderer situasjonene slik:

DE VERSTE SITUASJONENE:

  • Hvis du ikke har på ansiktsmaske
  • Du står i et rom med mange mennesker
  • Det er dårlig ventilasjon i rommet
  • Det ropes eller synges
  • Du er der i lang tid

DE BESTE SITUASJONENE:

  • Alle har på ansiktsmaske
  • Det er få mennesker med stor avstand
  • Man er utendørs
  • Alle er stille
  • Du er der i en kort periode

Lovende koronavaksine er bremset etter uønsket symptom

Onsdag 9. september 2020 – klokken 10:00

En lovende koronavaksine er nettopp satt på pause. Det skjer etter at en av de i alt 30.000 forsøkspersonene har opplevd et uforklarlig symptom. Hvilket symptom det er snakk om, er fortsatt ikke offentliggjort.

Vaksinekandidaten, som er utviklet av Oxford University og den farmasøytisk bedriften AstraZeneca, er i den avsluttende fasen av kliniske forsøk og har lenge blitt ansett som et av de beste kandidatene for en koronavaksine. Derfor har EU-kommisjonen også betalt flere millioner euro for å sikre seg opp mot 400 millioner doser.

Vaksinen kan fortsatt bli en realitet.

I vaksineforsøk deles forsøkspersoner inn i to grupper – den ene gruppen får placebo, mens den andre får vaksinen. Derfor må forskere først finne ut om symptomet kan kobles til vaksinen. Hvis det viser seg at symptomet stammer fra vaksinen, må det vurderes om forsøkene skal gjenopptas eller ikke.

Generelt settes alle vaksineforsøk på pause hvis en forsøksperson får symptomer som ikke umiddelbart kan forklares. En talsperson for Oxford University har ifølge BBC omtalt pausen som ren rutine.

Det er i alt ni potensielle koronavaksiner som for tiden er i gang med de siste kliniske forsøkene.

GJENNOMBRUDD: Binyrebarkhormon kan redde alvorlig syke koronapasienter

Fredag 4. september 2020 – klokken 14:00

Da pandemien for alvor brøt ut på senvinteren, hadde ikke leger mange muligheter for å behandle de koronapasientene som endte på intensivavdelinger. Derfor var det også mange som døde av sykdommen på verdens sykehus.

Men det kan en ny oppdagelse nå gjøre noe med.

Forskere fra tolv land har nemlig funnet fram til at binyrebarkhormon som for eksempel hydrokortison og deksametason kan redusere dødeligheten blant alvorlig syke koronapasienter.

Binyrebarkhormon virker ved hemme immunforsvarets reaksjon, noe som er essensielt når det kommer til å behandle COVID-19. De aller fleste koronapasientene dør nemlig fordi immunsystemet overreagerer og skaper en livsfarlig betennelsestilstand som kan ødelegge organer.

Verdens helseorganisasjon har på bakgrunn av de nye forskningsresultatene valgt å anbefale binyrebarkhormon til behandling av koronapasienter på intensiven.

Koronavirus sprer seg på fly – men ikke som en steppebrann

Tirsdag 1. september 2020 – klokken 15:39

4 timer og 40 minutter om bord på et fly med sju koronasmittede resulterer i to nye smittetilfeller.

Det er konklusjonen fra en av de første studiene av koronasmitte om bord på passasjerfly, foretatt av forskere fra det tyske Goethe-universitetet.

Forskerne testet 9. mars en turistgruppe på 24 personer som ankom Frankfurt flyplass etter å ha flydd fra Tel Aviv. Sju av turistene i gruppen fikk konstatert koronavirus. Senere hadde forskerne kontakt med 71 av de andre passasjerene. To av dem fikk konstatert COVID-19 uten å kunne peke på andre smittekilder enn flyreisen.

De to passasjerene satt innen to seterader av en kjent smittebærer, og forskerne mener som kan ha vært snakk om dråpesmitte. Men de nevner også at man tidligere har sett SARS og influensa spre seg over mer enn to seterader, og derfor kan de ikke utelukke flybåren smitte.

«Det kan tross alt betraktes som betryggende at smittetallet ikke var høyere», sier en av hovedforskerne bak studien, virologiprofessor Sandra Cisek. Særlig fordi ingen av de reisende brukte ansiktsmasker. Med masker eller munnbind bør smittefaren være ytterligere redusert, påpeker forskerne.

Koronavirus: De siste tallene for COVID-19

Fredag 28. august klokken 12:03

  • 24 millioner er eller har vært smittet med koronavirus over hele verden.
  • 832.158 mennesker er døde av koronavirus i skrivende stund*.
  • USA har det suverent høyeste antall smittede - hele 5.869.032 amerikanere er eller har vært rammet av Covid-19. Brasil, India og Russland følger etter med uhyggelig høye smittetall.
  • I Norge har 10.534 personer vært smittet med Covid-19, mens 264 er døde av viruset. Utviklingen er for øyeblikket stabil, og det siste døgnet er det registrert 90 nye smittede.
  • WHO rapporterer i sin siste ukentlige rapport om et fall i antallet ukentlige tilfeller i de fleste regioner med unntak av Sørøst-Asia og de østlige middelhavslandene.
  • I Europa er smittetallet steget de siste tre ukene, men med et lite fall den siste uken, og antallet dødsfall er synkende.

Tim Bendzko har vært en populær artist i Tyskland siden 2011, da debutalbumet hans solgte mer enn 500.000 eksemplarer. Han vant i tillegg Bundesvision Song Contest det året.

© Wikimedia / Raimond Spekking

Stor koronafest i Tyskland: Forskere studerer smittespredning under konsert

Lørdag 22. august 2020 – klokken 08:22

Flere tusener mennesker vil i løpet av i dag hoppe, skråle og svaie til dansbar popmusikk spydd ut av den tyske artisten Tim Bendzko på Immobilien ARENA i Leipzig.

Formålet er ganske enkelt å lære mer om hvordan – og i hvor høy grad – koronavirus sprer seg under konserter, idrettsarrangementer og lignende når de avholdes innendørs.

De omkring 2200 frivillige deltakerne har alle blitt testet før konserten og deltar med en sporingsenhet rundt halsen.

Hvert femte sekund avgis et datasignal som senere gjør det mulig for forskerne ved Universitätsklinikum Halle å skape en matematiske modell for avstand og menneskelig bevegelse under lignende begivenheter – og på den måten regne ut risikoen for spredning av koronavirus.

Deltakerne skal dessuten bruke en fluorescerende håndsprit under konserten som gir forskerne muligheter for å avsløre kontaktflater med stort potensial for smittespredning. En tåkemaskin vil også sende ut aerosoler som skal brukes til å måle risikoen for luftsmitte.

Det stort anlagte forsøket til den nette sum av 990.000 euro er finansiert av delstatene Sachsen og Sachsen-Anhalt, og forskerne forventer å kunne legge fram resultatene sine i begynnelsen av oktober.

Første avtale land om leveranse av potensiell vaksine mot Covid-19

Tirsdag 18. august 2020 – kl. 12:20

EU-kommisjonen har på vegne av EU-landene forhandlet den første forhåndsavtalen om kjøp av vaksiner mot COVID-19 på plass til borgerne i EU, inkludert Danmark. Avtalen innebærer at EU-landene har sikret seg rett til å kjøpe 300 millioner doser vaksiner med opsjon på 100 millioner ytterligere. Det skriver Sundheds- og Ældreministeriet i en pressemelding.

Forhåndsavtalen innebærer at EU-kommisjonen har sikret seg rett til å kjøpe inn 300 millioner doser av vaksineprodusenten AstraZeneca på vegne av EU-landene med en opsjon til innkjøp av ytterligere 100 millioner doser. Vaksinene, som vurderes å kunne dekke om lag 40 prosent av befolkningen i EU-landene, vil bli fordelt ut fra en fordelingsnøkkel som svarer til folketallene, heter det i pressemeldingen.

AstraZenecas vaksine blir nå testet i fase 3 i kliniske forsøk. Når resultatene fra den tredje fasen er klar, skal de sendes inn til myndighetene, før den kan bli godkjent til bruk – hvis den vurderes å være effektiv og trygg.

Pascal Soriot, administrerende direktør i AstraZeneca, sier: «Denne første vaksineavtalen vil sikre at millioner av europeere har adgang til AZD1222-vaksinen etter godkjenning. Siden produksjonen i vår europeiske forsyningskjede snart er i gang, håper vi å gjøre vaksinen tilgjengelig bredt og raskt med de første dosene som skal leveres før utgangen av 2020.»

Det samlede antall mennesker som får hjelp av vaksinen, har stor betydning for hvor lenge vi må holde avstand og gå med munnbind.

© Shutterstock

Danske Covid-19-restriksjoner senker overordnet dødelighet

Fredag 14. august 2020 – klokken 10:42

Helsemyndighetenes anbefalinger og restriksjoner som har blitt implementert i Danmark, har ikke bare reddet friske mennesker fra å bli syke med Covid-19 – de har også bidratt til å senke den overordnede dødeligheten.

Det viser en studie av dødelighetsraten i Danmark, som er målt fra 9. mars til 21. juni, som Rockwool Fonden står bak.

Forskerne mener at de politiske inngrepene i perioden bidro til at færre ble smittet med andre infeksjonssykdommer, havnet i bilulykker eller kom til alvorlig til skade på jobben.

Ved hjelp av data om dødsrater etter kjønn, alder og sesong i de foregående årene og fram til den datoen da de politiske inngrepene ble innført, er det mulig å forutsi antallet dødsfall som ville ha funnet sted hvis pandemien ikke hadde funnet sted.

Når forskerne trekker det forventede antallet fra det faktiske antallet dødsfall, gir det et overskytende antallet dødsfall på grunn av covid-19 og politiske endringer.

Og her ser forskerne at den overordnede dødsraten i noen uker i henholdsvis mars og juni lå under 0. Dødelighetsraten vil normalvis ligge over 0.

Ny forskning: Mengden virus er overraskende høy blant asymptomatiske koronapasienter

Torsdag 13. august 2020 – klokken 11:30

Sørkoreanske forskere fra Seungjae Lee at Soonchunhyang University College of Medicine har analysert prøver fra 303 koronapasienter som i perioden 6. mars til 26. mars var isolert etter et større nasjonalt utbrudd av COVID-19.

193 hadde symptomer på koronavirus, mens 110 ikke hadde det. Analysen viste imidlertid at begge grupper hadde samme mengde virus i nese, hals og lunger, noe som kan innebære at asymptomatiske pasienter kan smitte like mye som pasienter med symptomer.

Av de 110 asymptomatiske pasientene utviklet 89 aldri symptomer. Hele 30 prosent av de i alt 303 pasientene viste altså aldri tegn på smitte med koronavirus.

Gamle forkjølelser beskytter deg kanskje mot Covid-19

Tirsdag 11. august 2020 – kl. 8:10

Alle de gangene du har vært forkjølet, har det kanskje ikke vært forgjeves. For en ny studie viser at det kan ha forberedt immunforsvaret på å angripe det nye koronaviruset.

Amerikanske forskere har undersøkt blodprøver som er tatt ut fra år 2015–2018 – altså før det nye koronaviruset hadde spredt seg. I blodprøvene fant de såkalte T-celler som gjenkjenner det nye koronaviruset, selv om de aldri har møtt det før.

T-celler er en viktig del av immunforsvaret: De oppdager og utrydder nye infeksjoner. Noen T-celler husker hva de har nedkjempet før og beholder ammunisjonen i flere år, slik at du blir immun.

Mange vanlige forkjølelser er også av typen koronavirus, og forskernes forsøk viste at T-celler som husker dem, i noen tilfeller også kan gjenkjenne det helt nye koronaviruset og gi kroppen et forsprang for å slå ned viruset.

Tidligere studier har vist at 20–50 prosent av oss kan ha T-celler som kan angripe det nye koronaviruset, selv om vi aldri har møtt det før.

Høye mennesker kan være dobbelt så utsatt for koronasmitte

Fredag 7. august 2020 – klokken 16:10

Mennesker over 1,83 meter er mye mer utsatt for å bli smittet med koronavirus, konkluderer en ny studie foretatt ved Manchester University.

Forskerne har innhentet data fra en spørreskjemaundersøkelse sendt til 2000 mennesker i Storbritannia og USA.

Blant høye respondenter, er det dobbelt så mange som svarer at de har fått diagnosen COVID-19, og forskerne mener det viser at viruset sprer seg via luften.

Hvis viruset bare sprer seg ved at at store og tunge spytt- og snørrdråper faller mot bakken og kommer i kontakt med andre mennesker via overflater, vil høyde ikke spille noen rolle for risikoen for å bli smittet. Men hvis små mikropartikler derimot holder seg svevende i lengre tid i høyere luftlag, gir forskernes nye resultater plutselig god mening.

«Avstand er fortsatt et viktig redskap, fordi dråpesmitte er en realitet, men resultatene våre peker på at munnbind kan være like – hvis ikke mer – viktig som et vern mot smitte», poengterer professor Evan Kontopantelis fra Manchester University.

Så sent som i juli måned publiserte 239 eksperter fra hele verden et brev som oppfordret medisinske organisasjoner om å begynne å anerkjenne korona som et flybåret virus.

Verdens helseorganisasjon, WHO, vil ikke utelukke at smitte gjennom luften kan skje innendørs i tettpakkede rom med dårlig ventilasjon, men organisasjonen etterspør stadig mer forskning på området for å kunne komme med en endelig konklusjon.

Studien fra Manchester University skal fagfellevurderes innen de kommende ukene.

© SDU

Prognose: Her rammer andre bølge

Fredag 31. juli 2020 – kl. 13:52

Omkring uke 35–37 risikerer Danmark og Finland å bli rammet av en bølge med nye Covid-19-smittede. I Norge vil det skje allerede i midten av august.

Det framgår av en prognose fra Francesco Sannino, professor i teoretisk fysikk ved Syddansk Universitet, sammen med Giacomo Cacciapaglia og Corentin Cot fra universitetet i Lyon i Frankrike.

Ifølge modellen, som er basert på data fra hele verden og særlig fra første bølge, vil andre bølge nå toppen i ukene 38–40 i Danmark og Finland og begynne å roe seg omkring uke 40–42, mens den i Norge vil nå toppen omkring uke 36–37.

Den vitenskapelige beregningsmetoden har rot i partikkelfysikkens metoder og er av samme art som epidemiologer bruker til å simulere sykdomsspredning. Den beregner antallet smittede, inkludert de som ikke blir registrert, og tar med altså det såkalte mørketallet.

Resultatene er et gjennomsnitt – det er altså mulig at tidspunktene kan inntreffe noen dager (kanskje opptil 14 dager) før eller etter. Det framgår av en pressemelding fra SDU.

Stor studie: Eldre barn sprer koronavirus like mye som voksne

Torsdag 23. juli - klokken 11.00

Siden begynnelsen av koronapandemien har forskere flere ganger konstatert at viruset både rammer barn sjeldnere og gir dem mildere symptomer.

Men nå viser en ny, stor studie, utført av sørkoreanske forskere, at barnas alder har avgjørende betydning for smittespredningen. Ifølge studien smitter barn under 10 år vesentlig mindre enn voksne, selv om risikoen fortsatt eksisterer. Mens barn i alderen mellom 10 og 19 år kan spre viruset like mye som voksne.

Studien omtales for «en av de beste på området» og bygger blant annet på analyser av mer enn 5000 smittede og tester av mer enn 59.000 mennesker som har vært i kontakt av de smittede.

© ROBERT GROSSE/CIBSS/UNIVERSITY OF FREIBURG

Covid-19-infiserte celler sprøyter tråder av virus

Onsdag 22. juli 2020 – klokken 10:35

En celle som er infisert med SARS-Cov-2, spruter ut hårlignende tråder, såkalte filopodier. Trådene som trenger gjennom cellemembranen, kaster ut mikroskopiske virusbiter – bedre kjent som filamenter. Oppdagelsen kan bidra til å forklare hvorfor Covid-19 er så smittsomt.

I studien som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Cell, har forskerne brukt et såkalt fluorescensmikroskop til å lære mer om den infiserte cellen. Denne typen mikroskop bruker intenst og monokromatisk lys – altså lys med bare én bølgelengde – til å avsløre cellers hemmeligheter.

Mikroskopet avslørte også at filopodiene blant annet bestod av et protein som heter CK2. Samme protein har man funnet i filopodiene på kreftsyke celler.

Når forskerne tilfører molekylet silmitasertib – en hemmer som opprinnelig er brukt til å motarbeide produksjonen av CK2 i kreftceller – til en celle, gjør det at den blir mer motstandsdyktig overfor SARS-Cov-2.

Derfor kan nettopp dette molekylet kanskje også bidra til å hjelpe Covid-19-pasienter, mener forskerne.

Menn, eldre og fargede: Enorm studie slår nå fast hvem som dør

Fredag 17. juli 2020 – klokken 14:42

17.278.392. Det er antallet voksne personer i England som forskerne har analysert helsedataene til, via plattformen OpenSAFELY – for å lære mer om 10.926 Covid-19-relaterte dødsfall.

De 17,28 millioner mennesker utgjør om lag 40 prosent av den engelske befolkningen. Forskerne har derfor fått et svært tydelig bilde av hvem som rammes av Covid-19, hvem som utvikler alvorlige symptomer, og hvem som dør.

90 prosent av de som dør av sykdommen, er over 60 år – og 60 prosent av de som dør, er menn.

Dessuten fastslår studien at personer som er overvektige (BMI over 40), lider av alvorlig astma eller diabetes, er mer utsatt for alvorlige symptomer.

Om etnisitet spiller en rolle, har lenge vært debattert. Studien konkluderer nå med at det er en skjevhet i hvilke befolkningsgrupper som dør: «Alle ikke-hvite etniske grupper har større risiko», heter det i studien.

Studien, som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Research, gjennomgår fortsatt redigering og avventer fagfellevurdering. Forskerne som står bak studien, skriver også at rapporten løpende vil bli oppdatert, noe som innebærer at det kan komme nye resultater som vi ikke kjenner enda.

Dansk DNA-vaksine melder seg inn i kampen mot COVID-19

Onsdag 15. juli 2020 – klokken 10:00

Det danske Statens Serum Institut, (SSI), har utviklet en såkalt DNA-vaksine mot det nye koronaviruset, og de innledende forsøkene viser stort potensial.

Vaksinen, som går under navnet CoVAXIX, er basert på en vaksineteknikk der forskere bruker spesielle DNA-fragmenter som koder for overflateproteinet til et virus.

Det vil si at vaksinen ikke inneholder noe smittsomt fra viruset, men derimot en genetisk kode som kan forberede immunforsvaret mot viruset.

Den nye koronavaksinen er i første omgang testet på mus, og her ga vaksinen immunitet overfor den ønskede delen av koronaviruset. Det ble altså både dannet antistoffer som nedkjempet virus og ga celleimmunitet, noe som er essensielt for å være beskyttet mot viruset på sikt. CoVAXIX går derfor videre til forsøk på aper, og forsøk på mennesker forventes å begynne til høsten.

DNA-vaksiner kan gis med sprøyte eller et spesielt plaster og inneholder, i motsetning til andre vaksinetyper, ikke noen tilsetningsstoffer. Vaksinene har imidlertid i mange tilfeller vært for svake til å beskytte mennesker. Den nye versjonen av DNA-vaksinen, som brukes i CoVAXIX, ser imidlertid ut til å være sterk nok, og det kan varsle en helt ny tidsalder for vaksineutvikling.

Korona kan ramme hjernen

Fredag 10. juli 2020 – klokken 12:20

Over hele verden finnes eksempler på at Covid-19 kan ramme hjernen. Det avslører en ny studie, utgitt i tidsskriftet The Lancet Neurology.

Studien viser at det i land med store utbrudd av Covid-19 finnes pasienter som har fått sykdommer i nervesystemet. De fikk komplikasjoner som slag, forvirring, hjernebetennelse eller betennelse i ryggmargen.

Komplikasjonene er ekstremt sjeldne på landsplan, men ved å samle inn informasjon om pasienter med Covid-19 fra hele verden fant forskerne frem til 901 tilfeller der sykdommen hadde rammet nervesystemet.

Korona: én smittsom variant dominerer nå kloden

Fredag 3. juli 2020 – klokken 11:26

Fram til midten av mars spredte to varianter av det nye koronaviruset seg over hele kloden. I dag har den ene overtatt.

Det avslører en studie som nettopp er utgitt i tidsskriftet Cell.

Den dominerende varianten, G614, har en liten, men viktig endring i sine såkalte spikeproteiner. De sitter på overflaten av et virus og hjelper det med å invadere og infisere cellene i kroppen vår.

Les også >> Forstå det på to minutter: Slik invaderer koronavirus kroppen din

De nye resultatene tyder på at den dominerende virusvarianten er mer smittsom enn den andre, og at den sprer flere viruspartikler i kroppen. Til gjengjeld er det ingen indikasjoner på at den skulle føre til et mer alvorlig sykdomsforløp enn den tidligere varianten.

Eksperimentell koronavaksine viser potensial

Torsdag 2. juli 2020 – klokken 14:30

En eksperimentell vaksine mot koronavirus, kalt BNT162b1, viser lovende resultater i de første kliniske forsøkene på mennesker. Vaksinen utnytter mRNA – et stykke genetisk kode – til få cellene våre til å danne antistoffer som er skreddersydd til det nye koronaviruset.

45 forsøkspersoner har fått vaksinen i de første forsøkene, og resultatene viser at vaksinen klarer å utvikle antistoffer og et immunsvar som enten svarer til – eller er bedre enn – det som tidligere smittede har.

Forskerne bak vaksinen melder at flere forsøkspersoner opplevde feber etter den andre injeksjonen. Det var imidlertid som forventet, og derfor fortsetter utviklingen av vaksinen.

Det er for tiden 23 vaksineprosjekter mot koronavirus i verden. Flere av de prosjektene er nå i de siste kliniske forsøkene. Det gjelder for eksempel vaksinen fra amerikanske Moderna og vaksinen fra Oxford University og den svensk-britiske farmasøytiske bedriften AstraZeneca.

USA kjøper opp stor del av verdens lager av remdesivir

Onsdag 1. juli 2020 – klokken 11.00

Trump-administrasjonen har kjøpt 500 000 doser av legemiddelet remdesivir, som er det første legemiddelet anbefalt av Det europeiske legemiddeldirektoratet til behandling av COVID-19.

Det innebærer at USA har sikret seg nesten alle lagre av legemiddelet for minst de neste tre månedene – foran Europa og resten av verden. Det skriver avisen The Guardian.

Legemiddelet, som opprinnelig er utviklet til å nedkjempe ebolavirus, kan hjelpe COVID-19-pasienter med å bli raskere friske.

Preparatet produseres av det amerikanske selskapet Gilead Sciences. Og de 500 000 dosene svarer, ifølge avisen, til hele selskapets produksjon i juli og 90 prosent av produksjonen i august og september.

WHO advarer: Koronasmitte stiger i 11 europeiske land

Fredag 26. juni 2020 – kl. 9:00

Mange europeiske land er i gang med en gjenåpning av samfunnet etter flere måneders nedstengning. Men i noen land går det feil vei, ifølge Verdens helseorganisasjon.

I 11 europiske land ser man i disse dager en betydelig gjenoppblussing av koronasmitte. Det dreier seg om Sverige, Armenia, Kosovo, Ukraina, Kirgisistan, Nord-Makedonia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Albania, Moldova og Bosnia-Hersegovina.

Det blir daglig registrert 20.000 nye smittetilfeller og 700 nye dødsfall i Europa. Mer enn 2,5 millioner europeere har eller har hatt koronavirus.

Binyrebarkhormon reduserer dødsrate hos Covid-19-pasienter med en tredjedel

Fredag 19. juni 2020 – klokken 08:40

Forsøksdata som ble presentert tirsdag, viser at et binyrebarkhormon ved navn dexamethason kan redusere dødsraten hos dødelig syke Covid-19-pasienter med en tredjedel.

Resultatene inngår i en større britisk studie – RECOVERY (Randomised Evaluation of COVid-19 thERapY) – som har som mål å teste flere ulike kurer mot Covid-19.

I dexamethason-studien ble 2104 pasienter i respiratorer behandlet med binyrebarkhormonet – mens 4321 pasienter som også lå i respiratorer, ikke gjorde det. Og dødsraten var altså, ifølge forskerne, 35 prosent lavere hos de pasientene som fikk dexamethason.

Forskerne bak studien kaller resultatene et «enormt gjennombrudd» fordi det fortsatt ikke finnes et middel som endrer på dødsraten hos kritisk syke Covid-19-pasienter.

Studien er fortsatt ikke utgitt eller fagfellevurdert. Men flere høytstående forskere og eksperter lovpriser allerede middelet.

Den britiske regjeringens øverste helsefaglige rådgiver, Patrick Vallence, mener for eksempel at det er snakk om «enorme nyheter», og at det er «en banebrytende utvikling i kampen mot sykdommen».

Ny studie: COVID-19 gjør at vi sover dårligere

Tirsdag 16. juni 2020 – klokken 12:30

Nedstengning og generelle oppfordringer til å bli hjemme har hatt en negativ effekt på søvnen vår, selv om vi har sovet mer i samme periode. Det viser to nye studier utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.

I begge studiene konkluderer forskerne med at den økte mengden tid i hjemmet og færre endringer i søvnrytmen fra hverdag til helg har fått europeere og amerikanere til å sove 15 minutter mer i gjennomsnitt. Til gjengjeld viser den ene studien også at den selvrapporterte søvnkvaliteten har falt i samme periode.

«Normalt ville vi forvente at et fall i sosialt jetlag (endra søvnrytmer fra hverdag til helg red.) ville gi bedre søvnkvalitet», sier hjerneforsker Christine Blume fra University of Basels Centre Chronobiologyi en pressemelding. «Men i dette tilfellet mener vi at den selvopplevde byrden ved nedstengningen har overgått de positive effektene av mindre sosialt jetlag», sier hun.

Forsker: Koronavirus lirker opp lås i nesehulen

Fredag 12. juni 2020 – klokken 09:27

Det trolig mest omtalte proteinet siden mars – reseptoren ACE2, som lar det nye koronaviruset trenge inn i cellene våre – er ikke lenger den eneste døren viruset kan åpne når den angriper menneskekroppen.

Ifølge to nye studier bruker viruset også en reseptor som heter neuropilen 1, NRP1. Reseptoren NRP1 finnes i celler i lungene – og spesielt i cellene i nesehulen.

Når koronavirusets fangarm – det såkalte spikeproteinet – får fatt i en celles NRP1-reseptor, blir virusets muligheter for å trenge inn i sentralnervesystemet og invadere kroppen økt, antyder forskningen.

En blokkering mellom viruset og NRP1-reseptoren kan derfor gi enda en måte å bekjempe koronavirusinfeksjon på, konkluderer forskerne.

Studiene fra henholdsvis Universitetet i Bristol og Det tekniske universitetet i München er fortsatt ikke fagfellevurdert.

Forskere: Nedstengning har reddet millioner av menneskeliv

Onsdag 10. juni – klokken 11:15

Da koronapandemien raste tidligere i vår, valgte mange land å stenge ned samfunnet eller innføre strenge restriksjoner i kampen mot smittespredning. Og ifølge enny studie publisert i Nature var det et klokt valg.

Med data fra 11 europeiske land, inkludert Norge, Danmark, Sverige og Storbritannia, har forskere regnet seg fram til at tiltakene har reddet 3,1 millioner menneskeliv.

I Storbritannia, der både smittetall og dødelighet har vært høye, estimerer forskerne at smittespredningen gikk fra 3,8 til 0,63. De tøffe tiltakene mot COVID-19 har altså vært et veldig effektivt våpen mot viruset.

Covid-19 skaper uforklarlige fødselsfenomener

Torsdag 4. juni 202 – klokken 17:15

Fødestuene i Sverige og Danmark har de siste månedene blitt preget av noen overraskende tendenser som forskere ikke kan forklare.

Ved Skåne Sykehus i Sverige ble 92 prosent av 108 undersøkte fødsler fra 8. desember til 1. april gjennomført ved hjelp av keisersnitt. Det viser en metaanalyse – basert på 18 artikler – som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica.

Raten for keisersnitt i Sverige i 2017 lå på 16,6 prosent. Det finnes ifølge OECD ikke nyere tall.

Og i Danmark har antallet ekstremt tidlige fødsler (før uke 28) falt markant.

Under landets nedstengning har det nemlig skjedd en reduksjon av ekstremt tidlige fødsler på 90 prosent: fra omtrent 2 per 1000 fødsler – til 0,19 per 1000 fødsler.

Den danske studien er fortsatt ikke fagfellevurdert.

Danske forskere: Superspredere spiller stor rolle i smittespredning

Da vi begynte å gjenåpne samfunnet i april, forventet mange forskere at antallet smittede igjen ville stige. Men det har ikke skjedd.

Smittetrykket for COVID-19 er fortsatt under 1. Det innebærer at en koronasmittet smitter langt færre enn i begynnelsen av epidemien, og forskerne har lurt på hvorfor. Nå har en ny dansk studie kommet fram til årsaken.

Ifølge de forskerne står ti prosent av den danske befolkningen for 80 prosent av smittespredningen i landet. Det er altså de såkalte supersprederne som først og fremst setter fart på smitten – og den kunnskapen kan vi bruke mot viruset framover.

Ved å forby større forsamlinger kan vi nemlig begrense superspredernes kontakt med andre og sette en stopper for mange nye smittekjeder etter for eksempel en konsert eller en festival.

Forskere: Barn har bare halvparten så høy risiko for å få Covid-19 som voksne

Fredag 29. mai klokken 12:00

Sannsynligheten for at et barn blir rammet av SARS-CoV-2, er hele 56 prosent lavere enn for en voksen. Det viser studier som fortsatt venter på å bli utgitt.

Engelske forskere har samlet mer enn 6000 internasjonale studier for å undersøke hvor sårbare barn er, og hvor sannsynlig det er at de smitter andre med Covid-19. Og resultatene tyder på at barn spiller en mindre rolle i smittespredningen. Det kan ha stor betydning for hvordan verdens land åpner samfunnet sitt igjen.

Forskerne hadde ikke nok opplysninger til å kunne konkludere om barn smitter mindre enn voksne hvis de først blir rammet.

Koronavirus: De siste tallene for COVID-19

*Nesten 5,7 millioner mennesker er eller har blitt smittet med koronavirus på verdensplan. Av dette er 355.692 i skrivende stund døde av viruset.

*USA topper listen over flest døde. Siden pandemiens utbrudd er litt over 100.000 amerikanere døde på grunn av COVID-19. England og Italia kommer på en trist andre- og tredjeplass med henholdsvis 37.542 og 33.072 døde.

  • USA har også flest smittede. Nesten 1,7 millioner amerikanere
    har eller har hatt COVID-19. Brasil og Russland følger opp med henholdsvis 411.821 og 370.680 smittede.

  • Sør-Korea registrerte i går 79 tilfeller av koronavirus, noe som er det høyeste antallet i landet siden 5. april. 54 av tilfellene kan spores til et logistikksenter i byen Bucheon ikke langt fra Seoul.

TEMA: Alt du bør vite om koronavirus

Hvordan blir koronaviruset virkelig farlig? Hvorfor tar det så lang tid å utvikle en vaksine mot viruset? Og hvordan er dødeligheten egentlig fordelt på ulike aldersgrupper?

Vi har samlet alle våre store bakgrunnsartikler om koronavirus, slik at du kan få svar på alle dine spørsmål om det nye viruset.

Klikk her og besøk vår temaside om koronavirus.

Gjennombrudd: Legemiddel reduserer koronadødsfall med 78 prosent

Tirsdag 26. mai 2020 – klokken 13:30

Legemiddelet remdesivir, som er utviklet til å bekjempe ebola, kan redusere dødsfall forårsaket av COVID-19 med opptil 78 prosent hvis det gis på det riktige tidspunktet. Det er én av konklusjonene i en ny studie utgitt i det anerkjente legevitenskapelige tidsskrift New England Journal of Medicine i forrige uke.

Forskerne bak studien delte 1023 forsøksdeltakere i to grupper: Halvparten fikk remdesivir, mens den andre halvparten fikk placebomedisin. Resultatene viste blant annet at tiden til bedring generelt ble redusert med 32 prosent på tvers av alle pasienter.

Dessuten kunne forskerne registrere den mest markante effekten av legemiddelet hos gruppen av pasienter som er innlagt med oksygenkrevende lungebetennelse, men fortsatt ikke ligger i respirator på en intensivavdeling. Her var resultatet en redusert dødelighet på hele 78 prosent.

Professor i infeksjonsmedisin ved Rigshospitalet, Jens Lundberg, er formann for den europeiske delen av den internasjonale studien. Han understreker at resultatet endrer på hvordan vi skal angripe og behandle viruset.

«Det er et bemerkelsesverdig resultat som får forskere til å sperre opp øynene. Da jeg så tallene første gang, kom jeg til å tenke på den første HIV-undersøkelsen i 1987, som ble forløperen til den hiv-medisinen vi kjenner i dag», sier han.

Sverige har hatt flest dødsfall den siste uken

Onsdag 20. mai 2020 – klokken 14:51

I Sverige er det nå 3743 dødsfall grunnet sykdommen Covid-19 – 283 av disse er døde innen den siste uken. Sverige er dermed det landet i Europa som i løpet av de siste 7 dagene hatt flest Covid-19-dødsfall per innbygger.

Nesten halvparten av dødsfallene i Sverige har skjedd på eldrehjem. Og derfor påpeker både politikere og forskere at koronastrategien, når det gjelder eldre, ikke har vært god nok. En av disse personene er Annika Linde, som var Sveriges statsepidemiolog fra 2005 til 2013. Hun sier til Dagens Nyheter: «Jeg tror ikke at strategien vår på lang sikt vil gi det beste resultatet.»

Dødsfall grunnet det nye koronaviruset i resten av Norden:

Danmark: 551

Norge: 233

Finland: 301

Den virker på mennesker: Koronavaksine styrker immunforsvaret

Tirsdag 19. mai 2020 – klokken 15:36

Den første koronavaksinen som testes på mennesker, har vist seg både trygg og i stand til å utvikle virusbekjempende antistoffer.

De første foreløpige resultatene fra 8 ut av de i alt 45 forsøkspersonene viser at alle har utviklet «nøytraliserende antistoffer» – altså proteiner skapt i immunsystemet som kan blokkere virus.

Mengden av antistoffer var på samme nivå eller høyere enn hos COVID-19-pasienter som har overlevd sykdommen, noe som er et lovende tegn. Samtidig har forskerne fortsatt ikke registrert alvorlige bivirkninger.

Det amerikanske firmaet Moderna utvikler vaksinen – mRNA 1273 – for de amerikanske helsemyndighetene, og kliniske forsøk på mennesker har vært i gang siden mars.

Moderna forventer å innlede menneskeforsøk i stor skala fra juli.

3 gode nyheter: Forskere finner tegn til at vi blir immune

Fredag 15. mai 2020 – klokken 13:44

Kan du bli smittet med Covid-19 flere ganger? Det er spørsmålet flere forskere arbeider på høytrykk for å besvare for tiden. Flere har gode nyheter:

  • Nye studier viser at personer smittet med Covid-19 danner såkalte T-celler som angriper viruset. Noen T-celler «husker» de infeksjonene de har bekjempet, og kan derfor slå dem lynraskt ned andre gang de rammer – mekanismen kalles også immunitet.

  • Én studie kom fram til T-celler som kunne angripe SARS-CoV-2 i personer som ikke hadde blitt smittet – antagelig fordi de tidligere har blitt smittet med andre ufarlige koronavirus.

  • Friske koronapasienter som blir testet positivt for andre gang, er IKKE nødvendigvis smittet igjen. Eksperter over hele verden har slått fast at testen kan fange opp rester av viruset som kroppen kvitter seg med lang tid etter en infeksjon.

Mystiske symptomer oppstår i kjølvannet av Covid-19

Torsdag 14. mai 2020 – klokken 13:35

Feber, tørrhoste, hodepine, vondt i halsen og pustebesvær. Det er de vanlige symptomene på sykdommen Covid-19 forårsaket av viruset SARS-Cov-2.

Men i takt med at forskningen i sykdommen utvider seg dag for dag, ser flere sjeldne og uforklarlige symptomer nå dagens lys.

Ifølge vitenskapsmediet The Scientist har minst 15 barn i USA utviklet Kawasakis syndrom: en sykdom som blant annet resulterer i hevelser i lymfeknuter samt utslett på hender og føtter.

Og nettopp føttene kan for noen barn bli hardt plaget. Uforklarlig røde tær med hevelser – som om de hadde fått frostskader – kan nemlig også være et symptom på Covid-19. I mangel på noe bedre kaller legene for tiden symptomet «Covid-tær».

Et tredje og fortsatt uoppklart mysterium er hvorfor den respiratoriske sykdommen kan gi mageproblemer. I en studie opplevde 32 prosent av 116 pasienter å ha nedsatt appetitt, kvalme og diaré.

Kan giktmedisin bremse løpsk immunforsvar?

Onsdag 13. mai 2020 – klokken 14:35

Alvorlig sykdom med COVID-19 skyldes i mange tilfeller et løpsk immunforsvar som danner en voldsom og farlig inflammasjon i kroppen. I verste fall kan betennelsestilstanden føre til organsvikt og død. Mange av de som er døde av COVID-19, har vist tegn på et overaktivt immunforsvar, som i stedet for å beskytte dem, har gjort det motsatte.

Forskere arbeider derfor for å finne en behandling som kan dempe immunforsvaret – uten å dempe det for mye.

Flere rapporter tyder på at en slik behandling kan finnes i eksisterende medisiner. Middelet tocilizumab, som i dag brukes som et immundempende middel mot leddgikt, har i innledende forsøk vist lovende resultater mot COVID-19.

I Frankrike ga leger tocilizumab til 64 pasienter med moderat til alvorlig sykdom med COVID-19. Resultatene viste en generell lavere dødelighet og bruk av respirator sammenlignet med pasienter som ikke mottok tocilizumab.

Flere forsøk er underveis for å kartlegge tocilizumabs virkning på alvorlig syke koronapasienter.

Forskere: Her er antistoffet som blokkerer koronavirus

Tirsdag 12. mai 2020 – klokken 12:00

En menneskelig antistoff, 47D11, kan bli et viktig skritt i retning av å utvikle en vaksine mot sykdommen COVID-19. Det er konklusjonen i en ny studie som er utført av forskere fra Universiteit Utrecht i Nederland og utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Forskerne testet i alt 51 ulike antistoffer som angriper viruset SARS-COV, som var årsaken til SARS-utbruddet fra 2002–2003. De oppdaget at ett av antistoffene også hindrer det nye koronaviruset i å infisere menneskeceller dyrket i et laboratorium.

Antistoffet 47D11 hindrer koronaviruset i å invadere cellene ved å binde seg til et spesielt protein på overflaten av viruset, det såkalte spikeproteinet.

Les mer om spikeproteinet her: Koronavirus: Derfor er det så smittsomt

Forskerne understreker at det fortsatt er behov for flere studier for å konkludere om antistoffet egner seg til en vaksine. Men de mener det kan framskynde prosessen at antistoffet er skapt av mennesker, og derfor ikke først må tilpasses immunsystemet vårt.

Vaksine virker på aper

Torsdag 7. mai 2020 – klokken 12:01

En vaksinekandidat har klart å nøytralisere flere vaksinestammer av koronavirus i mus, rotter og rhesusaper.

Vaksinen, PiCoVacc, ga «delvis eller full beskyttelse» av rhesusaper, som forskerne skriver i sin studie – uten bivirkninger.

Vaksinekandidaten har vært underveis siden januar 2020 og er utviklet av et kinesisk legemiddelfirma i samarbeid med kinesiske myndigheter.

Forskerne som står bak resultatene, forventer å gå videre med menneskeforsøk senere i år.

Tyskland og Danmark varsler gjenåpning

Torsdag 7. mai 2020 – klokken 07:12

Både den tyske kansleren Angela Merkel og den danske statsministeren Mette Frederiksen varslet i går kveld en delvis gjenåpning av sine respektive land.

Det vil snart bli åpnet opp for butikker, restauranter og til og med fotballkamper på høyeste nivå, og flere barn kan begynne på skolen igjen.

Grensene i både Tyskland og Danmark har vært stengt for all unødvendig innreise siden midten av mars, og den forsiktige gjenåpningen av de to landene omfatter ikke grensekontroll i denne omgangen.

© Shutterstock

Studie bekreftet: Yngre barn er IKKE immune

Onsdag 6. mai 2020 – klokken 14:36

Det er like sannsynlig at voksne som barn blir smittet med SARS-Cov-2 etter tett kontakt med infiserte personer, viser en nå fagfellevurdert studie i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

Forskere fra Johns Hopkins Bloomberg School for Public Health i Baltimore i USA og fra Tiejian Feng ved Shenzhen Center for Disease Control and Prevention i Kina har undersøkt nesten 400 Covid-19-pasienter – samt disse pasientenes vel 1300 nære kontakter.

Forskergruppen kom fram til at 7 prosent av de nære kontaktene – som var yngre enn 10 år gamle – ble smittet på samme måte som resten av gruppen på 1300 personer.

Studien ble først publisert på medRxiv, en plattformen for vitenskapelige studier som ikke er fagfellevurdert, 27. mars.

Antistoffer fra lamaer kan bane vei for behandling av COVID-19

Tirsdag 5. mai klokken 08:33

Allerede i 2016 fant forskere fra USA og Belgia fram til at lamaer og andre kameldyr danner et spesielt antistoff som kan blokkere for koronaviruset SARS-COV-1, som gir sykdommen SARS.

Antistoffet, som går under navnet VHH-72, gikk målrettet etter det såkalte spike-proteinen som SARS-COV-1 bruker til å binde seg til cellene våre. Og det gjør det interessant i kampen mot COVID-19.

Det nye koronaviruset, SARS-COV-2, bruker nemlig samme spike-protein til å invadere menneskekroppen, og forskerne testet derfor om antistoffet også kunne blokkere det.

Forsøket viste at antistoffet faktisk kunne binde seg til SARS-COV-2, men bare i svak grad.

Oppdagelsen ga imidlertid forskerne blod på tann, og derfor bandt de to kopier av antistoffet sammen, slik at bindingen ble kraftigere. Og det virket.

Da forskerne utsatte det nye antistoffet for spesialdesignede virus med SARS-CoV-2-spike-proteiner, ble de helt nøytralisert.

Forskerne håper nå at det nye antistoffet kan brukes i behandling av COVID-19 og vil i den kommende tiden teste det på andre dyr. Hvis antistoffet fortsetter med å vise samme effektivitet, vil man begynne på kliniske forsøk på mennesker.

Gjennombrudd: Kjent medisin kan behandle koronavirus

Torsdag 30. april 2020 - kl. 11:23

Den antivirale medisinen Remdisivir kan forkorte sykdomsperioden for COVID-19-pasienter fra 15 til 11 dager – 31 prosent – og redusere dødeligheten fra 11,6 til 8 prosent.

Det viser et pågående og fortsatt ikke fagfellevurdert forsøk under amerikanske myndigheter.

Studien er påbegynt 21. februar på 68 steder rundt i verden, og de foreløpige resultatene for de 1063 forsøkspersonene er så lovende at amerikanerne har valgt å offentliggjøre dem på forhånd.

Remdesivir er utviklet til å bekjempe ebola, men har vist seg å også bremse formeringen av korona-viruspartikler i kroppen.

Studien skal de kommende ukene og måneder vise om behandlingen med Remdisivir medfører alvorlige bivirkninger.

WHO advarer: Vi vet fortsatt ikke om du kan få COVID-19 flere ganger

Onsdag 29. april 2020 - kl. 13:00

Det finnes fortsatt ingen bevis for at du blir immun overfor infeksjon med koronavirus hvis du har hatt sykdommen én gang. Det var advarselen fra Verdens helseorganisasjon, WHO, da de sendte ut en erklæring på lørdag.

WHO understreker blant annet at misforståelser omkring immunitet kan føre til økt spredning av viruset. Og at det fortsatt ikke finnes studier som verken bekrefter eller avkrefter om antistoffer i kroppen også gir immunitet.

«Personer som tror de er immune etter et positivt testresultat, kan komme til å bryte de helsemessige retningslinjene», heter det blant annet i advarselen.

Spyttprøver avslører Covid-19 bedre enn poding

Tirsdag 28. april 2020 – kl. 14:24

En persons spytt kan røpe om han eller hun er infisert med viruset SARS-CoV-2, viser en ny studie. Det vil kunne gjøre tester mer sikre – og mer tilgjengelige.

Standardtesten for koronavirusinfeksjon krever i dag at en lang pinne gnis mot baksiden av ​​halsen. Men de pinnene er en mangelvare – og berøringen bakerst i halsen får ofte folk til å hoste eller nyse, slik at de potensielt sprer enda flere viruspartikler.

En forskergruppe fra Yale School of Public Health i New Haven i USA samlet inn både spytt- og halsprøver fra pasienter som var innlagt med Covid-19. Teamet hadde bedre suksess med å påvise viruset i spyttprøvene enn ved tradisjonell halspoding.

Fedme, diabetes og høyt blodtrykk gjør deg særlig utsatt

Fredag 24. april 2020 – klokken 10:21

Det er ikke helt tilfeldig hvem som blir hardest rammet av Covid-19. Det viser en ny stor studie.

Forskere har samlet opplysninger fra 5700 pasienter som i perioden 1. mars til 4. april har blitt innlagt med Covid-19 i og omkring New York, og de ser en tydelig tendens: De som allerede har økt blodtrykk, diabetes eller er overvektige, fyller de fleste sykehussengene.

Studien viser også at nesten alle de pasientene som ble innlagt i perioden, hadde minst én kronisk sykdom fra før – og hele 88 prosent hadde to.

Det var bare 6 prosent av de innlagte som ikke hadde noen kroniske lidelser før de ble smittet.

➤ Derfor rammer koronavirus oss ulikt

Tyskland gjør ansiktsmasker lovpålagt

Torsdag 23. april 2020 - kl. 11:21

Alle 16 tyske delstater vil fra mandag av påby sine borgere å bruke ansiktsmasker på offentlig transport.

I Mecklenburg-Vorpommern på Tysklands østersjøkyst blir det bøter på 25 euro hvis man blir oppdaget på bussen eller toget uten maske.

➤ Masker - hvor godt virker de egentlig?

I en rekke delstater omfatter maskepåbudet også handleturer.

Tysklands kansler Angela Merkel har advart tyskerne om at kampen mot koronavirus vil bli langvarig etter at landet i dag rundet 5000 døde.

FN-land er enige: Koronavirus-vaksinen skal være lik for alle

Onsdag 22. april 2020 – kl. 15:52

De 193 medlemmene av FNs generalforsamling vedtok mandag en resolusjon om at alle medlemsland bør ha «lik, effektiv og rettidig» adgang til enhver framtidig vaksine utviklet til å bekjempe koronavirus.

Resolusjonen framhever også den «avgjørende ledende rollen» som Verdens helseorganisasjon (WHO) inntar. WHO har blitt kritisert av politikere i USA og andre land for håndteringen av pandemien.

Utkastet til resolusjonen ble laget av Mexico med støtte fra USA.

Den oppfordrer om en styrking av det internasjonale vitenskapelige samarbeidet, som er «nødvendig for å bekjempe Covid-19».

Mandagens beslutning kommer mens forskningslaboratorier og farmasøytiske bedrifter i mange land forsøker å utvikle vaksiner og andre behandlingsformer som kan vise seg å bli avgjørende for å slå ned pandemien.

FNs generalsekretær, António Guterres, oppfordres i resolusjonen om å peke ut måter som kan sikre at alle land i framtiden får adgang til det utstyret og de legemidlene – og kanskje en vaksine mot Covid-19 – som er nødvendige under en pandemi.

Tiltakene om å utvikle og dele ut vaksiner skal særlig hjelpe fattige land.

/ritzau/AFP.

TEMA: Alt du bør vite om koronavirus

Hvordan blir koronaviruset virkelig farlig? Hvorfor tar det så lang tid å utvikle en vaksine mot viruset? Og hvordan er dødeligheten egentlig fordelt på ulike aldersgrupper?

Vi har samlet alle våre store bakgrunnsartikler om koronavirus, slik at du kan få svar på alle dine spørsmål om det nye viruset.

Klikk her og besøk vår temaside om koronavirus.

Nye studier: Det kan bli vanskelig å oppnå flokkimmunitet

Onsdag 22. april 2020 - kl. 11:44

Forskere og leger har i noen uker forsket på den indirekte beskyttelsen mot Covid-19 som kunne oppstå hvis en stor nok andel av verdens befolkning ble immune mot smitten - og dermed ikke kunne smitte andre.

Men nye studier, som imidlertid ikke er fagfellevurdert, tyder på at det blir svært vanskelig å oppnå flokkimmunitet.

Det er nemlig bare 2-3 prosent av befolkningen har antistoffer mot Covid-19 i blodet. Det fortalte WHOs generaldirektør, Tedros Adhanom Ghebreyesus, på en pressekonferanse på mandag.

Derfor vil det trolig ta enda lengre tid før land rund om i verden vil bli gjenåpnet, skriver The Guardian.

Forskningsprosjekt: Kan hunder lukte COVID-19?

Tirsdag 21. april 2020 – klokken 8:39

Hunder har omkring 300 millioner følsomme luktreseptorer i snutene sine, og spesialtrente hunder kan derfor brukes til å snuse opp alt fra skjult narkotika til sykdommer som for eksempel kreft og malaria. Nå vil engelske forskere så undersøke om menneskets beste venn også kan lukte seg fram til COVID-19.

Det første skrittet er å finne ut om pasienter med COVID-19 i det hele tatt skiller ut en spesiell lukt som hunder kan fange opp. I så fall kan hunder trenes opp til å oppdage sykdommen blant mennesker.

Hvis de innledende forsøkene viser positive resultater, vil man i første omgang lære opp seks hunder. Og selv om prosjektet kan lyde litt overflødig, når man faktisk kan teste for COVID-19 på andre måter, så kan de firbeinte bli et viktig våpen mot pandemien.

Hunder kan nemlig screene for sykdommer mye raskere enn tester kan vise resultater, og derfor kan hundene bli essensielle i kampen mot COVID-19.

Kina oppjusterer dødstallene fra Wuhan med 50 prosent

Mandag 20. april 2020 – klokken 11:00

De offisielle dødstallene etter koronautbruddet i millionbyen Wuhan ble i slutten av forrige uke oppjustert med hele 1290 personer, noe som betyr at tallet for byen nå ligger på 3869 døde. Endringen gjør at de samlede dødstallene for Kina nå er oppe i 4600 personer.

Tidligere var det rapporterte dødstallet for byen Wuhan, der koronaviruset første gang ble oppdaget, på 2579 døde. Dermed er det snakk om en drastisk stigning på hele 50 prosent.

Ifølge nyhetsbyrået AFP innrømmer kinesiske myndigheter at oppjusteringen blant annet skyldes at flere saker enten har blitt feilrapportert eller helt manglet i de tidligere oversiktene.

Koronavirus gir unaturlig levende drømmer

Fredag 17. april 2020 – klokken 12:03

Minst fem pågående studier forsøker for tiden å finne ut hva som skjer i våre koronavirus-inntrykk-bombarderte hjerner når vi sover.

De nevrobiologiske signalene og reaksjonene som skaper drømmer, ligner de som utløses av psykedeliske stoffer, forklarer Patrick McNamara, professor i nevrologi ved Boston University School of Medicine, til National Geographic.

Psykedelika aktiverer en nervereseptor – serotonin 5-HT2A – som deretter stenger for den øverste del av pannelappen i hjernen: den såkalte dorsolaterale prefrontale cortex. Resultatet er en følelsesmessig avbrytelse og en flytende bevissthet som blir til tanker – som ofte forsvinner når vi våkner.

Men den prosessen hemmes når vi er stresset og er redde. Ifølge en større studie fra det franske Lyon Neuroscience Research Center opplever 35 prosent at de husker drømmene sine bedre. Og 15 prosent forteller at drømmene er mer negative, skriver National Geographic.

Andre forskere mener at vi bare har sett toppen av isfjellet. Og at vår begrensede sosiale kontakt med andre mennesker og økte stressnivå vil føre til enda flere sprø drømmer.

Error in rendering text item widget:

            "Amerikansk firma er klart med millioner av antistofftester 

*Torsdag 16. april 2020 – klokken 9:31* 

[Amerikanske Abbott Laboratories](https://abbott.mediaroom.com/2020-04-15-Abbott-Launches-Third-COVID-19-Test-a-Laboratory-Based-Antibody-Blood-Test-That-Will-Ship-in-the-U-S-Starting-Tomorrow {""target"":""_blank"",""rel"":""follow""}) er en av de største aktørene innen utvikling av medisinsk utstyr, og ifølge en pressemelding lanserer firmaet nå en test som kan påvise antistoffer mot det nye koronaviruset. 

Testen kan altså avsløre om man har hatt sykdommen COVID-19. 

Ifølge Abbott Laboratories er de klare til å distribuere en million tester i USA i denne uken. Firmaet regner med å kunne produsere og distribuere ytterligere fire millioner tester i april og 20 millioner tester i juni og månedene etter. 

Det er fortsatt uvisst hvor presis den nye testen er, ettersom Abbott Laboratories fortsatt ikke har svart på henvendelser om dette."
        

Hver tredje amerikaner tror Covid-19 er skapt i et laboratorium

Tirsdag 14. april 2020 - kl. 13:29

Den nye koronaviruset «er utviklet i laboratorium helt bevisst» eller «er skapt ved et uhell i et laboratorium».

Henholdsvis 23 og 6 prosent av amerikanerne tilslutter seg de to svarmulighetene. Det betyr at nesten hver tredje amerikaner mener det nye koronaviruset er menneskeskapt i et laboratorium.

Det er konklusjonen i en ny rapport fra den uavhengige tenketanken Pew Research Center på bakgrunn av en meningsmåling som ble avviklet i perioden 10.-16. mars og involverte 8914 voksne mellom 18-65 år.

Flertallet - 43 prosent - tror imidlertid SARS-Cov-2 kommer fra naturen.

Vaksinekandidat viser lovende resultater i museforsøk

Onsdag 8. april 2020-9:38

Forskere fra University of Pittsburgh School of Medicine i USA har utviklet en potensiell vaksine mot det nye koronaviruset, og innledende forsøk på mus ser lovende ut. To uker etter å ha fått vaksinen utviklet mus nok antistoffer til å slå ned det nye koronaviruset, SARS-CoV-2.

Vaksinen bygger på samme prinsipp som en vanlig influensavaksine, der man bygger opp immunitet ved å sprøyte inn kunstige virusproteiner i kroppen. Den nye vaksinekandidaten gis imidlertid ikke som en vanlig innsprøyting.

Forskerne bak vaksinen har også utviklet et spesielt plaster som penetrerer huden med en masse mikroskopiske nåler og sender vaksinen inn i kroppen. Plastret er i seg selv et viktig skritt mot en rask vaksine, ettersom det kan produseres i stor skala og ikke trenger nedkjøling ved oppbevaring eller transport.

Den lovende vaksinen skal nå videre til kliniske forsøk på mennesker, som skal teste sikkerheten til vaksinen og om den kan beskytte mot det nye koronaviruset.

Forskere har skapt lyden av koronavirus

Tirsdag 7. april 2020 – klokken 13:34

Du har antagelig sett utallige bilder av det nye koronaviruset, SARS-Cov-2, med sine såkalte spikeproteiner.

Nå har forskere fra Massachusetts Institute of Technology forvandlet disse spikeproteinene til lyd, slik at viruset også kan høres.

Ifølge Science Magazine representerer ringende klokker, vibrerende strenger og liflige fløytetoner ulike aspekter av spikeproteinet. Tonene er med andre ord spikeproteinets form.

Ved hjelp av en ny metode, sonifisering – der ikke-auditive enheter får tildelt ulike toner – fikk hver aminosyre i spikeproteinet en unik lyd. Deretter kunne hele proteinet – og alle lydene – konverteres til et notehefte. Og resultatet er musikk.

Forskerne har ikke bare skapt beroligende toner. De har også kartlagt proteinet i et nytt format – nemlig lyd – så det etter sigende er lettere å undersøke og lære mer om det nye koronaviruset, mener de.

Antiviralt middel viser potensial i forsøk

Mandag 6. april 2020 – klokken 8:32

Et internasjonalt team av forskere har testet et fortsatt ikke godkjent antiviralt middel mot Covid-19 som i de innledende forsøkene har vist potensial til å blokkere sykdommer i et tidlig stadium.

Middelet, som kalles APN01, etterligner et protein, ACE2, i cellemembranen vår, som både SARS og SARS-CoV-2 bruker som reseptor til å komme inn i cellene.

Håpet var derfor at APN01 kunne «narre» det nye koronaviruset til å binde seg til det i stedet for det ekte ACE2-proteinet og på den måten stoppe infeksjonen. Og det ser ut til å virke.

Forskere testet APN01 i kunstige blodkar og nyrevev og her blokkerte middelet store mengder virus fra å komme inn i cellene. APN01 har allerede blitt testet for sikkerhet på friske mennesker og går derfor nå videre til kliniske forsøk på alvorlig syke personer med Covid-19 i Danmark, Østerrike og Tyskland.

Over én million har nå testet positivt på koronavirus

Fredag 3. april 2020 – klokken 15:08

Antallet bekreftet smittede med det nye koronaviruset rundet torsdag kveld én million mennesker på verdensplan.

Nesten en femtedel av disse – om lag 212 000 mennesker – er friske igjen etter å ha blitt smittet med viruset SARS-CoV-2, mens 53 211 er døde.

Dødeligheten var 3. mars 3,4 prosent, ifølge WHO. I dag – nøyaktig én måned senere – har dødelighetsraten steget til 5,22 prosent. Det er en stigning på 1,82 prosentpoeng.

Det ser annerledes ut i de nordiske landene.

I Danmark, Norge, Finland og Sverige er det til sammen 16 262 bekreftede smittede med det nye koronaviruset. Av dette har 1618 kommet seg etter sykdommen, mens 500 er døde. Det gjør at dødeligheten i de nordiske landene er 3,07 prosent.

Datakilde: Johns Hopkins Institute.

Så stor må en gruppe være før den er FOR stor

Fredag 3. april 2020 - kl. 09:08

Du undrer deg sikkert: Hvorfor er grensen for forsamlinger 50 i Sverige, mens den er 10 i Danmark? Og hvordan kan USA holde på begrepet «større forsamlinger», som først var 1000, så 250, 100, 50 og nå endelig 10?

Svaret er: Der er ingen vitenskapelig forklaring. Før nå.

Ved hjelp av fem modeller over hvordan epidemier sprer seg har forskere fra Université Laval i Quebec, Canada, funnet grenseverdien for hvor mange mennesker vi faktisk kan samle offentlig.

I den superkomplekse matematiske modellen er det samtidig tatt høyde for at vi omgås mennesker i ulike grupper – og derfor lett kan smitte andre grupper når vi inngår i disse på nytt.

Hvis vi hypotetisk sett – og alt annet likt – møtes i grupper som er større enn 30 personer, vil smittespredningen fortsette ufortrødent. Hvis vi møtes i grupper på 20, vil den begynne å dale, konkluderer forskerne.

Grenseverdien – eller det såkalte tipping point – er 23, viser studien. Forskerne fastslår likevel at det «magiske tallet» vi alle har lett etter, må tas med forbehold – og studien har fortsatt ikke gjennomgått fagfellevurdering.

Ny studie: Katter kan smitte hverandre med koronavirus

Torsdag 2. april 2020 – klokken 14.00

Katter kan smitte hverandre med koronavirus og sykdommen COVID-19, mens hunder ser ut til å være mindre utsatt for smitte. Det er imidlertid fortsatt ikke noe som tyder på at kattene kan overføre viruset til mennesker.

Det er konklusjonen i en ny studie utført av kinesiske forskere fra Harbin Veterinary Research Institute. Studien konkluderer også med at kyllinger, griser og ender har en relativt lav risiko for å bli rammet av det nye koronaviruset.

Resultatene kommer i kjølvannet på historien om en belgisk huskatt som i slutten av mars testet positivt for koronavirus etter å ha utvist symptomer som blant annet pusteproblemer, diaré og oppkast.

I den nye studien, som fortsatt ikke har gjennomgått fagfellevurdering, utsatte forskerne fem huskatter for en høy dose av det nye koronaviruset ved å innføre viruspartikler i kattenes neser. Seks dager senere kunne forskerne spore såkalt virus-RNA og viruspartikler i kattenes øvre luftveier. Men uten at kattene utviste symptomer på sykdom.

Tre av kattene ble dessuten plassert i bur i nærheten av ikke-smittede katter. Senere kunne forskerne spore Virus-RNA i én av de kattene som hadde blitt utsatt for høy smittefare. Det kan, ifølge forskerne selv, antyde at viruset sprer seg via dråper på samme måte som hos mennesker.

Forskere som ikke har vært en del av forsøket, understreker imidlertid at studien bare er utført på en veldig liten gruppe katter at de påførte doser av virus samtidig var veldig høye, og at det altså ikke nødvendigvis svarer til smittefaren i den virkelige verden.

De kinesiske forskerne utsatte også en liten gruppe hunder for samme koronasmitte – og her kunne forskerne senere spore skilt ut virus-RNA i hundenes avføring, men ingen av hundene var ellers infisert med virus.

Nye tall fra Danmark: 97 prosent av de smittede kommer seg igjen

  • Onsdag 1. april 2020 – klokken 20.01*

97 prosent av de smittede med koronavirus i ukene 8–11 er friskmeldt igjen, opplyser Statens Serum institut. Vi befinner oss nå i uke 14.

Det svarer til 894 av i alt 917 personer som testet postivt i perioden. 20 er døde av sykdommen (2 prosent), mens 3 personer fortsatt er innlagt (0,3 prosent).

Tallene stemmer svært godt overens med WHOs tidligere utspill om at vel 3 prosent av de bekreftet smittet med koronavirus risikerer å dø av sykdommen.

Les mer om virusets dødelighet her.

Nedstengning redder om lag 59.000 menneskeliv i Europa

  • Onsdag 1. april 2020 – klokken 14.23*

Det at offentlige institusjoner er stengt ned, samt ulike forbud mot større forsamlinger og økt fokus på sosial distanse, kan ha reddet omkring 59.000 menneskeliv i elleve europeiske land.

Det mener eksperter fra Imperial College London.

Forskergruppens vurdering omfatter landene:

  • Danmark
  • Sverige
  • Norge
  • Storbritannia
  • Østerrike
  • Belgia
  • Frankrike
  • Tyskland
  • Italia
  • Sveits

Italia registrerer det laveste antall nye smittede på to uker

Tirsdag 31. mars 2020 - kl. 9:00
Antallet smittede og døde i Italia har de siste ukene steget jevnt og trutt. Men nå kan italienske helsemyndigheter endelig melde om gode nyheter.

I de siste 24 timene er det bare registrert 4050 nye smittetilfeller, mot 5217 dagen før. Det er det laveste antallet nye smittede siden 17. mars.

De oppløftende tallene får Verdens helseorganisasjon, WHO, til å komme med et forsiktig håp om at situasjonen i Europa er i ferd med å nå sitt høydepunkt.

Storbritannia ser nærmere på «dansk» koronaserum

Mandag 30. mars 2020 – klokken 15:48

I Kina, USA og Europa undersøker forskere nå en 100 år gammel metode – som ble utviklet mot difteri av en danske – til å kurere koronapasienter.

Metoden, passiv immunisering, går ut på at man utvinner serum fra blodplasma fra de personene som har overlevd SARS-CoV-2. Deretter gis serumet til personer som er syke med viruset.

Dermed får de syke pasientene de friske personenes antistoffer i håp om at det kan dempe sykdommens symptomer.

I Storbritannia melder helsemyndighetene nå at det ikke bare er syke personer som kan få nytte av serumet. Medisinsk personale som omgås koronapasienter, står også langt framme i køen.

Et serum mot koronavirus vil kunne virke forebyggende i både uker og månedene, mener flere forskere.

En talsperson fra det offentlige helsesystemet NHS Blood and Transplant i Storbritannia forteller til avisen The Guardian at de allerede identifiserer potensielle plasmadonorer.

© KNMI/ESA

Koronavirus-pandemi senker NO2-utslippene i Europa

Mandag 30. mars 2020 - kl. 12:36

Nye satellittfotografier fra en av de i alt seks Copernicus Sentinel-satellittene avslører at mengden NO2 i atmosfæren over større byer var markant lavere mellom 14–25. mars sammenlignet med gjennomsnittet for mars 2019.

Forskere fra The Royal Netherlands Metrological Institute har brukt data fra ESAs Copernicus Sentinel-5P-satellitt. Og satellittbildene over Roma, Paris, Madrid, Milano og Frankfurt taler sitt tydelige språk.

Den kraftige NO2-reduksjonen er et direkte resultat av Covid-19.

Når regjeringer tar drastiske virkemidler i bruk, som nedstenginger, karantene og lukkede grenser, at CO2-nivået faller, konkluderer forskerne.

© Shutterstock

USA har nå flest bekreftede smittede i verden

Fredag 27. mars 2020 - kl. 11:15

USA har passert Kina som det landet i verden som har flest bekreftede tilfeller av smittede med koronavirus.

  1. USA: 86.000 bekreftede smittetilfeller (1300 døde)
  2. Kina: 81.800 bekreftede smittetilfeller (3300 døde)
  3. Italia: 80.500 bekreftede smittetilfeller (8200 døde)
  4. Spania: 57.800 bekreftede smittetilfeller (4400 døde)
  5. Tyskland: 47.300 bekreftede smittetilfeller (300 døde)

Tallene er samlet inn av amerikanske Johns Hopkins University, og det må selvfølgelig tas høyde for landenes størrelser og et varierende mørketall. Ikke alle land tester like mye, og mange smittede kan derfor gå under radaren.

Opptil 2300 mennesker vurderes å kunne dø av koronavirus om dagen i USA når viruset når toppen i april. Det fremgår av en ny studie fra University of Washingtons School of Medicine.

Overalt i USA oppfordres folk til å holde seg hjemme i størst mulig grad, og mange ikke-vitale butikker er nå stengt.

Helsekrisen har allerede hatt store økonomiske konsekvenser, og i forrige uke meldte mer enn tre millioner amerikanere seg som arbeidsledige. Det er fire ganger så mange som under den forrige arbeidsløshetskrisen, i 1982.

Enstemmige forskere til Trump: Vi bør kunne forske på fostervev

Torsdag 26. mars 2020 – klokken 16:20

På vegne av de vitenskapelige og medisinske fellesskapene som bekjemper Covid-19-pandemien, og milliarder av potensielle pasienter i USA og i hele verden, oppfordrer vi om at du øyeblikkelig opphever restriksjonene for fostervevsforskning.

Det er beskjeden fra over 100 forskningsfellesskap, universiteter og organisasjoner i et offentlig brev til USAs president, Donald Trump.

Fostervev, som typisk stammer fra aborter, har hittil blitt brukt til mye vaksineforskning i USA. Men det ble avsluttet i juni 2019, da Trump i forbindelse med en abortkampanje gjorde det forbudt å forske på fostervev.

«Vi mener at forskere bør ha alle de biomedisinske forskningsverktøyene der ute til å utvikle behandlinger til covid 19», sier Eric Anthony, politisk direktør i International Society for Stem Cell Research til det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Ifølge WHO er USA godt på vei til å bli det neste episenteret for koronavirus med en raskt voksende, eksponentiell smittekurve; slik det har sett ut først i Asia og senere Europa.

WHOs virusekspert sår tvil om å stenge ned hele Europa

Torsdag 26. mars 2020 – klokken 10:00

WHOs virusekspert Bruce Aylward undrer seg over at flere land i Europa stenger ned på grunn av det nye koronaviruset. I stedet for å stenge ned samfunnet bør landene gjøre som Kina, Singapore og Sør-Korea, mener han.

«Virus er i de syke og deres tette kontakter. Ikke alle mulige andre steder. Test mennesker. Spor opp de syke, og isoler dem. Finn deres tette kontakter, og test dem. Isoler om nødvendig.» Det er den klare meldingen fra viruseksperten til nettmediet Pov International.

Aylward mener det ikke gir mening å stenge grenser og sette hele Europa på sparebluss for å få bukt med det nye koronaviruset. Som han sier til nettmediet:

«I stedet sier man mange steder til mennesker som føler seg dårlige at de skal bli hjemme hvis de har milde symptomer. Hva skjer da? De smitter andre i hjemmet. Og når de har det litt bedre, forlater de hjemmet igjen, men de kan fortsatt smitte i flere dager mens de kommer seg.»

Land som Kina, Sør-Korea og Singapore har en helt annen innfallsvinkel enn flere regjeringer i Europa. De tre landene har knekt den ellers eksponentielle kurven over nye smittetilfeller.

USA vil møte koronakrise med astronomisk beløp

Onsdag 25. mars 2020 – klokken 8:34

Det hvite hus og senatet har i dag morges blitt enige om en enorm hjelpepakke som skal dempe koronakrisens økonomiske konsekvenser i USA.

Hjelpepakken er på 2000 milliarder dollar og er dermed den største i landets historie. Ytterligere informasjon om hjelpepakken er fortsatt ikke offentliggjort.

Islandske helsemyndigheter finner 40 mutasjoner av koronavirus

Tirsdag 24. mars 2020 - kl. 14:00

Islandske helsemyndigheter har testet i alt 9768 personer for koronavirus og har funnet hele 40 ulike "Island-spesifikke" mutasjoner. En av de som ble testet, hadde faktisk to ulike mutasjoner av viruset samtidig. Det skriver den danske avisen Information.

I alt er mer enn 588 personer på Island blitt smittet med viruset siden det første tilfellet i slutten av februar. Testen er foretatt på alle som har vært syke, utvist symptomer eller vært i risikogruppen.

Dessuten har myndighetene testet i alt 5571 personer som ikke har utvist symptomer og heller ikke har vært i smittegruppen. Testpersonene er ikke bare testet for infeksjon av koronavirus, det er også foretatt en full såkalt gensekvensering av de infeksjonene som ble funnet.

Dødstallene i Spania stiger - forventer at utbruddet når toppen onsdag

Mandag 23. mars 2020 - kl. 15:00

I Spania stiger antallet smittede og døde som følge av koronavirus fortsatt raskt. Det er bare Kina og Italia som er hardere rammet av COVID-19-utbruddet.

Mer enn 33.000 spanjoler er nå smittet med viruset og 2182 er døde. Hele 60 prosent av dødsfallene har skjedd i hovedstaden Madrid, som har vært spesielt utsatt. Her arbeider spanske myndigheder nå for å gjøre kongressenteret Ifema om til et midlertidig militærsykehus med plass til mer enn 5000 senger.

Ifølge spanske helsemyndigheter forventes utbruddet i landet å nå toppen i slutten av uken - kanskje allerede onsdag. Da vil trolig de første tiltakene, som skolestenginger og karantene, å kunne avleses i statistikken.

Nei: Det går ikke BARE ut over eldre

Fredag 20. mars 2020 – kl. 15:53

To av fem som blir innlagt på sykehus, er mellom 20 og 54 år. Det viser en studie som er basert på 2500 personer i USA.

Studien viser også at nesten halvparten av de som blir innlagt på intensivavdelingene, er under 65 år.

Det har florert rykter om at barn – og særlig småbarn – er nærmest immune overfor koronavirus. Det er feil, antyder en kinesisk studie, som er publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Studien er basert på 2143 koronasmittede under 18 år. Omkring halvparten opplevde milde symptomer som feber og tør hoste. Men over en tredjedel – 39 prosent – ble moderat syke med symptomer som lungebetennelse og lungeproblemer. Omkring 4 prosent opplevde alle symptomer.

Av de 2143 barna var det 125 som utviklet svært alvorlige symptomer og ble alvorlig syke. Av dette var 60 prosent – 75 barn – under 5 år. Og 40 prosent av disse 75 barna var nyfødte eller under 12 måneder gamle.

I Danmark tas smitten blant nyfødte nå på alvor. Danske myndigheter fastslår nå at alle vordende mødre med symptomer skal testes før fødselen går i gang. Og hvis testen er positiv, skal det tas egne hensyn. Hvis faren eller medmoren er smittet – eller det er mistanke om dette – kan de ikke delta ved fødselen.

Koronavirus: 3 nyheter om tallet 10 000

Fredag 20. mars 2020 – klokken 13:31

1) Viruset SARS-CoV-2 har nå krevd 10 000 dødsofre på verdensplan. Helt presist er tallet 10 031. Det er en stigning på 10,05 prosent siden i går.

2) I løpet av torsdag passerte USA 10 000 koronasmittede. Senere har det gått raskt. Det er nå 14 250 smittede i USA.

3) Hele onsdag satt 10 000 mennesker tett stuet sammen i massebønn utenfor byen Raipur i Bangladesh. De ba for et mirakel mot koronavirus, skriver nyhetsbyrået AFP. Det har bare vært ett registrert dødsfall i Bangladesh, og bare 17 personer har testet positivt for koronavirus.

Alle data vedrørende smittespredning og dødsfall er fra Johns Hopkins Institute.

R: Personer med blodtype A kan være mer utsatt for koronavirus

Torsdag 19. mars 2020 – klokken 15:02

Personer med blodtype A er mer sårbare overfor koronavirus, antyder resultatene fra en ny kinesisk studie. Den samme studien konkluderer med at personer med blodtype 0 kan være mer resistente overfor koronavirus.

Studien er gjennomført på tre sykehus: to i Wuhan – opprinnelsesstedet for koronavirusutbruddet – og ett i Shenzhen. Legene sammenlignet blodtyper hos i alt 2173 koronapasienter med mer enn 3694 friske innbyggere i Wuhan.

Av de 2173 koronapasientene ble 1775 (inkludert 206 dødsfall) testet ved Wuhan Jinyintan-sykehuset.

Studien viste at det er flest mennesker med blodtype 0 i Wuhan – om lag 34 prosent, og at 32 prosent av innbyggerne i Wuhan har blodtype A. Men blant de koronasmittede hadde hele 41 prosent blodtype A, og bare 25 prosent blodtype 0.

Av de 206 pasientene som døde, hadde 85 prosent blodtype A.

Studien – som ble offentliggjort på det digitale forskningsarkivet medRxiv, er fortsatt ikke fagfellevurdert.

Ingen nye smittetilfeller i Wuhan

Torsdag 19. mars 2020 – klokken 13:45

Mens antallet smittede vokser i hele verden, hadde arnestedet for koronaviruset, Wuhan, ingen nye tilfeller onsdag 18. mars.

Det er ikke ensbetydende med at smitten har stoppet i Kina. Det ble onsdag registrert 34 nye tilfeller i Kina, og 21 av disse var i hovedstaden Beijing, skriver nyhetsmediet France24.

Siden 31. desember 2019 og fram til i dag er 3130 personer døde av Covid-19 i Kina, og 81 155 som er smittet av viruset.

DU KAN FØLGE SPREDNINGEN AV KORONAVIRUS I VERDEN HER.

Franske leger gir malariamedisin til koronapasienter

Torsdag 19. mars 2020 – klokken 12:22

I et klinisk forsøk har en fransk lege behandlet 24 koronapasienter med malariamedisinen hydroksyklorokin. Etter åtte dagers behandling var 18 av de 24 pasientene friske. Syke koronasmittede har normalt viruset i kroppen i 20 dager. Det skriver den franske avisen La Provence.

En sammenligningsgruppe ble parallelt observert på et annet sykehus. 9 av 10 i sammenligningsgruppen er fortsatt syke med Covid-19.

Tidligere har Legemiddelstyret i Danmark kommet med hard kritikk av en dansk lege som påsto at malariamedisin kunne ha gode effekter på koronaviruset. Nå viser det seg kanskje – og i små forsøk – at legen hadde rett.

Hydroklorokin gis allerede til koronapasienter i Polen, og det har også hatt lovende resultater i mindre testforsøk i Kina, skriver Berlingske.

Den første koronavaksinen testes på mennesker

Onsdag 18. mars 2020 – 15:57

Det første fase 1-forsøket med det som kan bli en koronavaksine er allerede i gang, opplyser National Institute of Health under det amerikanske helsedepartementet.

45 friske forsøkspersoner vil i løpet av de neste seks ukene bli testet på et forskningssenter i Seattle, og resultatene vil gi forskerne den første kunnskapen om vaksinens potensial på mennesker. Dyreforsøk har allerede vist lovende resultater.

Vaksinen, med navnet mRNA 1273, skal tvinge kroppens celler til at uttrykke et spesielt protein, som – håper forskerne – vil styrke immunforsvaret i kampen mot koronavirus.

Selv om forsøksvaksinen i alt skal gjennom en 14 måneders evaluering, omtaler generalsekretæren for WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, det som en "fantastisk bragd" at vaksine-arbeidet har kommet så raskt i gang.

Koronavirus sprer seg til hele USA

Onsdag 18. mars 2020 – 08:56

Alle USAs 50 stater opplever nå tilfeller av koronavirus, etter at West Virginia har rapportert sin første smittebærer.

I hele landet er det nå 6500 bekreftede tilfeller, og 114 mennesker er døde av sykdommen.

Amerikanske myndigheter arbeider nå med en hjelpepakke på svimlende 10 billioner kroner for å hindre en økonomisk krise som kan sende arbeidsløsheten opp på 20 % – det dobbelte av tallet etter finanskrisen i 2008.

Det amerikanske forsvaret er også klare til å etablere mobile feltsykehus i områdene som er hardest rammet av koronavirus

Sverige lukker grensene

Tirsdag 17. mars 2020 – 21:30

Den svenske regjeringen meddeler at landets grenser lukker for all ikke-nødvendig innreise fra land utenfor EU. Det skjer for å bremse spredningen av koronavirus.

Forbudet gjelder fra torsdag 19. mars og 30 dager fremover.

"Regjeringen er klar til å ta flere skritt hvis det er nødvendig", uttaler innenriksminister Mikael Damberg (S).

Svenske statsborgere rammes ikke av forbundet og vil alltid kunne reise inn i Sverige, også etter torsdag 19. mars.

En rekke personer, for eksempel diplomater, sjåfører og helsepersonell i avgjørende roller, vil være unntatt av innreiseforbudet.

Status på nedlukking i de nordiske landene

Tirsdag 16. mars 2020 – kl. 16:00

Danmark: Den danske regjeringen bestemte seg i forrige uke for å stenge skoler, universiteter og barnehager i to uker fra mandag 16. mars. Alle offentlige ansatte i ikke-kritiske jobber skal også bli hjemme, og private ansatte oppfordres til å arbeide hjemmefra hvis det er mulig. Forsamlinger på over 100 mennesker frarådes, og Danmarks grenser er nå midlertidig stengt.

960 dansker er bekreftet smittet med koronavirus. I skrivende stund er fire dansker døde av sykdommen, mens 62 er innlagt på sykehus. 10 av dem får intensiv behandling.

Norge:

Bare en dag etter den danske regjeringen la fram planen sin mot koronavirus, fulgte den norske regjeringen opp med en lignende strategi. I Norge er alle utdanningsinstitusjoner og barnehager stengt, foreløpig fram til 26. mars. Alle kulturarrangementer er avlyst, og forsamlinger på over 50 mennesker er forbudt. De norske grensene er også stengt midlertidig.

I Norge er 1366 smittet med koronavirus, 3 er døde og 66 er innlagt på sykehus

Sverige:

Den svenske regjeringen anbefaler at videregående skoler stenges i morgen onsdag 17. mars. Skoler for yngre barn stenges fortsatt ikke, men statsminister Stefan Löfven sier at forberedelsene til en potensiell stenging er i gang. Dessuten anbefaler regjeringen at alle i Stockholm arbeider hjemmefra hvis det er mulig.

1121 svensker er smittet med koronavirus, og sju er døde – av dette fire bare i går, mandag 16. mars.

Finland: Mandag 16. mars erklærte den finske regjeringen unntakstilstand i landet. Alle skoler er stengt, alle over 70 år skal bli hjemme, og man kan ikke lenger besøke eldre ved pleiehjem eller sykehus. Alle forsamlinger over 10 mennesker har også blitt forbudt.

294 er bekreftet smittet i Finland, men akkurat som i Danmark testes ikke alle lenger. Per dags dato er ingen døde av koronavirus i Finland.

Nederlendere hamstret hasj

Tirsdag 17. mars 2020 - kl. 08:30
På søndag meldte regjeringen i Nederland at de - som mange andre europeiske land - ville lukke alle kaféer, barer, treningssentre og lignende fra samme dag kl. 18:00, fram til 6. april.

De såkalte coffeeshops, der man lovlig kan kjøpe hasj, er også omfattet av vedtaket, og derfor valfartet mange nederlendere dit for å handle inn til de neste ukene.

Etter en kaotisk dag med enorme køer ble det imidlertid besluttet at landets coffeeshops kan selge hasj som take-away. Det skyldes først og fremst en frykt for at stengingen ville føre til ulovlig hasj-handel.

Forskere: Koronavirus kan henge i luften i flere timer

Mandag 16. mars 2020 – klokken 14:00
I kampen mot koronavirus har amerikanske forskere undersøkt hvor lenge det smittsomme viruset kan overleve i luften og på ulike overflater. Resultatene – som fortsatt ikke er fagfellevurdert – viser at viruspartikler kan finnes i luften i opp mot tre timer. Influensa kan holde seg i luften i mindre enn en time.

Dessuten kan det nye koronaviruset overleve på plast og rustfritt stål i omkring tre døgn, mens den på papp bare kan overleve i 24 timer.

Utbrudd av koronavirus vil nå toppen i april

Mandag 16. mars 2020 – klokken 11:30
Ifølge beregninger vil utbruddet av koronavirus nå toppen i midten eller slutten av april, med 300 000 smittede. Antallet smittede forventes derfor å falle omkring begynnelsen av mai.

Forskere mener at det nye koronaviruset vil treffe oss i flere bølger – en i vår og en i høst. Beregningene tar utgangspunkt i utbruddets første bølge, og i alt 600 000 forventes å bli smittet.

© MOSAiC International Arctic Drift Expedition

Koronavirus bremser arbeidet på fastfrosset isbryter

Fredag 13. mars 2020 - kl. 16:02

Tidligere i dag kunne vi melde at Mars-ferden ExoMars bliver utsatt på grunn av korona-pandemien. Det samme gjelder nå også forskningsarbeidet på isbryderen Polastern, som ligger fastfrosset i havisen i Arktis.

Ferden, som heter MOSAIC, er delt inn i tre ulike forskningsområder med hvert sitt forskningsteam. De tre gruppene forsker på iskjerner, havvann og atmosfæren omkring Polastern. Og det er sistnevnte som nå er forsinket på grunn av koronavirus.

«Atmosfæregruppen», som spiller en avgjørende rolle for prosjektet ifølge det vitenskapelig tidsskrift Nature, har ikke kommet seg ut til den fastfrosne isbryteren. Én person i gruppen er nemlig smittet med korona, og resten av teamet – vel 20 personer – sitter nå i karantene.

Lynne Talley, det er oseanograf hos Scripps Institution of Oceanography i La Jolla i California, understreker alvoret overfor Nature. «På grunn av sykdommens lange inkubasjonstid vil ikke isolasjon av syke forskere på skipet være nok. Hvis bare én person utilsiktet tar med viruset om bord, går det ikke lang tid før hele besetningen er syke.»

Derfor gjennomgår alle som skal om bord på isbryteren, grundige helsesjekker.

Forskningsarbeidet forventes å bli gjenopptatt når karantenen er opphevet.

Mars-roveren Rosalind Franklin

Roveren Rosalind Franklin er oppkalt etter vitenskapskvinnen som gjorde banebrytende oppdagelser om molekylære strukturer i DNA på begynnelsen av 1950-tallet.

© ESA

Koronavirus utsetter Mars-ferd

Fredag 13. mars 2020 – kl. 10:47

Om få måneder skulle Proton-raketten brake av gårde mot Mars sammen med landeren Kazachok og roveren Rosalind Franklin.

Men den russisk-europeiske Mars-ferden ExoMars er nå utsatt til august 2022.

Det skjer på bakgrunn av tekniske utfordringer, og fordi koronaviruset nå også har lammet romorganisasjonene ESA og Roscosmos, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Utsettelsen er et uttrykk for at de involverte i Mars-prosjektet har begrensede muligheter for å reise til for eksempel produksjons- og maskinhaller som ligger ulike steder i verden.

Koronavirus: Her er det flest dødsofre

Torsdag 12. mars 2020 - kl. 14.14

Koronaviruset har nå kostet 4717 mennesker livet på verdensplan ifølge John Hopkins Institute.

I Danmark, Norge og Finland er det ikke meldt om dødsfall på grunn av koronavirus. Men Sverige har hatt sitt første offer, skriver Expressen.

Tabellen stammer fra Buzzfeed News på bakgrunn av data fra Johns Hopkins Institute.

Pandemi stenger Danmark

*Torsdag 12. mars 2020 kl. 10.00**

– Pandemi er ikke et ord som skal brukes i utide eller uforsiktig.

Det sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus på en pressekonferanse onsdag kveld. Likevel er det nettopp det WHO nå kaller det globale koronautbruddet: en pandemi.

En epidemi er en rask og ukontrollerbar spredning av en smittsom sykdom til et stort antall mennesker innen et begrenset område og en kort periode. En pandemi er en smittsom sykdom som når hele verden eller flere verdensdeler.

WHOs generaldirektør var ikke den eneste som brukte ord som vil skrive seg inn i historien.

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, valgte onsdag kveld å stenge Danmark i 14 dager. Alle offentlig ansatte skal holde seg hjemme, mens ansatt i privat sektor oppfordres til å jobbe hjemmefra hvis de har mulighet til det.

Et lignende tiltak har vi inntil videre bare sett i Italia. Danmark har hatt den mest dramatiske stigningen av nye smittede i EU, og det er nå 514 smittede, hvorav 2 i en kritisk tilstand.

Statsministre i alarmberedskap

Onsdag 11. mars 2020

Mellom 1680 og 5600 kan dø av Covid-19, mener Sundhedsstyrelsen og Statens Serum Institut i Danmark i en ny rapport. Akkurat nå er 262 smittet i Danmark.

Vurderingen er at 10 prosent av den danske befolkningen blir smittet med korona, og at Danmark – som de andre EU-landene – har stor risiko for å oppleve lignende utbrudd som i Nord-Italia.

Det er ikke bare Danmarks statsminister Mette Frederiksen som «oppfordrer alle om å lytte til myndighetene, følge anbefalingene og å tenke seg godt om – og på hverandre» – og varsler hastelovgivning i næringslivs- og helsesektoren for å takle korona.

Også Norges statsminister Erna Solberg er bekymret for borgernes helse og økonomien. I Norge er det 401 smittede, og tallet stiger jevnt og trutt, skriver] VG.

Sveriges statsminister Stefan Löfven sier til Aftonbladet at vi nå må passe på samfunnets aller svakeste, og at «vi må opprettholde god håndhygiene».

I Sverige er det fortsatt ikke forbud mot større forsamlinger, men det kan bli en konsekvens av koronasmitten hvis det fortsetter, mener Löfven. I Sverige er det nå 93 smittede, og spredningsrisikoen ble tirsdag endret fra «moderat» til «svært» høy.

I Finland er det nå 57 smittede. Finlands statsminister Sanna Marin og regjeringen hennes oppfordrer om at man følger anbefalingene fra det finske Institutt for helse og velferd.

Finske myndigheter avventer nye forskningsresultater for å vurdere om forbud mot større samlinger skal implementeres. De forventes å være klare senere i dag.

3 nyheter: Italia lukkes, leger slår alarm og inkubasjonstiden er funnet

Tirsdag 10. mars 2020

(1) Fra tirsdag morgen er større forsamlinger forbudt i hele Italia. Alle skoler og universiteter i hele landet holdes stengt fram til 3. april.

Og den italienske statsministeren, Giuseppe Conte, ber innbyggerne om å bare bevege seg utendørs hvis det er helt nødvendig.

(2) Italienske leger advarer andre EU-land via European Society of Intensive Care Medicine med følgende beskjed: «Vi ser en høy andel av smittede som blir innlagt på intensivavdelinger – om lag 10 prosent.»

Det de italienske legene frykter, er at intensivavdelingene blir SÅ fulle at det verken er utstyr, ressurser eller plass til alle. Dette ser ikke ut til å være et problem i Norden foreløpig.

(3) Inkubasjonstiden – altså tiden fra at man smittes til man viser symptomer – er nå fastsatt til å være 5,1 dager. Det framgår av en[rapport] (https://annals.org/aim/fullarticle/2762808/incubation-period-coronavirus-disease-2019-covid-19-from-publicly-reported {"target":"_blank","rel":"follow"}) utgitt i tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

5,1 dager er gjennomsnittet for inkubasjonstiden hos 181 pasienter. Flere smittede opplever derfor både kortere og lengre inkubasjonstid. Rapporten konkluderer derfor også at 14 dagers karantene ved potensielle smittesituasjoner er passende.

© Johns Hopkins CSSE

Dødeligheten stiger, og menn er (kanskje) mer utsatt

Mandag 9. mars 2020

WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus sa i forrige uke at 3,4 prosent av alle korona-smittede er døde.

Koronavirus har flere ganger blitt sammenlignet med influensa. Men dødeligheten - på globalt plan - ved koronavirus overstiger nå influensa. Men influensa koster proporsjonalt sett fortsatt flere liv i Norden enn koronavirus.

Dessuten viser det seg at menn kan være mere utsatt for å bli smittet med koronavirus enn kvinner. WHO har tidligere sagt at 51 prosent av de smittede var menn.

Men en ny studie foretatt 29. jan. i Wuhan i Kina finner en langt større ubalanse i smitte-forholdene. Her framgår det nemlig at 58 prosent av 1099 COVID-19-pasienter var menn.

Johns Hopkins University holder oversikt over korona-spredningen i hele verden. Akkurat nå er omkring 112.000 smittet, 4000 døde og 63.000 har blitt friske.

Ny rapport: Få barn blir smittet med koronavirus

Torsdag 5. mars 2020

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon slår fast at barn bare i mindre grad smittes av det nye koronaviruset. Konklusjonen kommer etter undersøkelser av smittede i Kina, der bare 2,4 prosent av de registrerte smittede er under 18 år.

Ifølge den nye rapporten er det også bare 20 prosent som ooplever et alvorlig sykdomsforløp, og det er ingenting som tyder på at gravide kvinner skulle ha en øket risiko for å få sykdommen.

Koronavirus muterer to ganger per måned

Onsdag 4. mars 2020

Ifølge det amerikanske forskningsinstituttet Bedford Lab muterer det nye koronaviruset i gjennomsnitt to ganger per måned. Mutasjonene er imidlertid små og har ikke fått noen stor betydning for virusets egenskaper.

Studier av de ulike virusvariantene viser at alle stammer fra en felles «stamfar» fra slutten av november eller begynnelsen av desember.

Folkehelseinstituttet fraråder reiser til flere land

Tirsdag 3. mars 2020

Folkehelseinstituttet fraråder nå nordmenn å reise til Iran, Sør-Korea og de italienske regionene Emilia-Romagna, Lombardia, Piemonte og Veneto.

Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet har siden midten av februar frarådet alle reiser til den kinesiske Hubei-provinsen.

Der er nå 33 bekreftede smittetilfeller i Norge, og flere hundre er satt i hjemmekarantene.

Det danske utenriksdepartementet fraråder unødvendige reiser til Nord-Italia

Mandag 2. mars 2020

Det danske utenriksdepartementet har oppdatert sin reiseveiledning og fraråder nå alle unødvendige reiser til de norditalienske regionene Emilia-Romagna, Lombardia, Piemonte og Veneto.

De fire regioner har opplevd en stor stigning i antallet smittede, og derfor er risikoen, ifølge departementet, så alvorlig at det skal være særlig grunn til å besøke områdene.

Det er opp til den enkelte å vurdere om en reise er nødvendig eller ikke.

TEMA: Alt du bør vite om koronavirus

Hvordan blir koronaviruset virkelig farlig? Hvorfor tar det så lang tid å utvikle en vaksine mot viruset? Og hvordan er dødeligheten egentlig fordelt på ulike aldersgrupper?

Vi har samlet alle våre store bakgrunnsartikler om koronavirus, slik at du kan få svar på alle dine spørsmål om det nye viruset.

Klikk her og besøk vår temaside om koronavirus.

Kort om den nye koronaviruset

Koronavirus - mennesker med masker på
© Shutterstock

Det nye koronaviruset har i flere måneder gått under navnene 2019-nCoV og Wuhan-koronavirus.

På en pressekonferanse 11. februar 2020 ga Verdens helseorganisasjon (WHO) et navn til det nye koronaviruset og den sykdommen det forårsaker.

Viruset har fått navnet SARS-CoV-2, en forkortelse av Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2, mens sykdommen nå kalles COVID-19.

  • Hva slags virus er det?

    Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus. Det er en virustype som står bak de fleste forkjølelser, og som generelt er ganske harmløse. I sjeldne tilfeller kan et koronavirus mutere og smitte fra dyr til mennesker, og da kan de bli farlige.

    Sykdommene SARS og MERS er også koronavirus.

  • Hvordan er det oppstått?

    Det nye koronaviruset antas å ha oppstått på et fiske- og dyremarked i den kinesiske millionbyen Wuhan. Her har et dyr antagelig båret på viruset og smittet noen av menneskene som har vært i tett kontakt med det.

    Det er fortsatt ikke endelig påvist hvilket dyr det står bak den første smitten, men slanger, flaggermus og skjelldyr har vært i søkelyset.

  • Hvordan smitter den?

    Viruset smitter mellom mennesker, og forskere mener at viruset først og fremst overføres gjennom dråper, når en syk person hoster eller nyser. Smitte kan imidlertid også skje gjennom avføring.

    Ifølge Verdens helseorganisasjon gir en person med koronavirus smitten videre til 2-2,5 mennesker.

  • Hvor mange er smittet?

    Siden de første rapportene om viruset i desember 2019 har antallet smittede steget til flere tusen. I begynnelsen av utbruddet var det flest smittede i Kina, men nå befinner flertallet av de smittede seg utenfor de kinesiske grensene.

    Du kan følge med i smitteutviklingen her.

  • Hva er symptomene?

    Viruset kan gi symptomer som hoste, utmattethet, feber og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan sykdommen også utvikle seg til lungebetennelse og organsvikt.

  • Hvilken behandling tilbys?

    Hvis symptomene er begrenset til hoste, feber og tretthet, behandles viruset som en normal forkjølelse. Hvis den smittede får lungebetennelse, kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse.

    Den lungebetennelsen som viruset kan forårsake, er nemlig viral og ikke bakteriell. Derfor virker ikke antibiotika.

    Behandlingen vil da være å støtte den smittedes lunger og gi godt med væske.

  • Hvor mange er døde?

    På nåværende tidspunkt er 1.125,000 døde av det nye koronaviruset. Det gir en dødelighet på mindre enn to prosent, noe som er lavere enn en del andre virus. SARS har for eksempel en dødelighet på ti prosent.

    De fleste mennesker som er døde av sykdommen, har vært eldre eller hatt et svekket immunforsvar.

    Du kan følge med i smitteutviklingen og dødeligheden her.

Les også:

Immun coronavirus
Sykdommer

Dette vi vet så langt – så ofte kan du bli smittet med det nye koronaviruset

6 minutter
Influensa 2020
Sykdommer

Influensa 2020 - Her er alt du må vite om viruset og årets sesong

10 minutter
Sykdommer

Unge og voksne blir også rammet hardt av koronavirus

5 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul