Coronavirus

Koronavirus-UPDATE: Følg med her

Illustrert Vitenskap gir deg løpende nyheter og den siste forskningen om det nye koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen COVID-19.

Illustrert Vitenskap gir deg løpende nyheter og den siste forskningen om det nye koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen COVID-19.

Shutterstock

Siste nytt om koronaviruset

Sørafrikansk koronavariant skaper internasjonal bekymring

Fredag 26. november kl. 12:56

En ny koronavariant i Sør-Afrika som ble presentert av de sørafrikanske helsemyndighetene torsdag, blir av flere forskere kalt for «den verste varianten hittil».

Korona-varianten går under betegnelsen B.1.1.529 og inneholder i alt 10 ulike mutasjoner. Til sammenligning har deltavarianten to mutasjoner og betavarianten tre.

I Sør-Afrika er det offisielt registrert omkring 100 tilfeller av den nye koronavarianten, men den nye varianten er også oppdaget i Botswana og Hongkong, hos personer som har vært i Sør-Afrika.

Storbritannia, Israel, Singapore og India har allerede innført innreiseforbud fra Sør-Afrika og fem andre land i det sørlige Afrika. Og i en melding på det sosiale mediet Twitter skriver EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU vurderer å følge opp.

Fredag møtes ledere i WHO for å vurdere om varianten skal betegnes som en variant av «interesse» eller «bekymring». Frykten er at alle mutasjonene i den nye koronavarianten gjør den mer motstandsdyktig overfor eksisterende vaksiner.

Ny studie slår fast: Første koronapasient var selger på Wuhan-marked

Mandag 22. november klokken 15:20

Verdens første koronapasient var en kvinnelig selger ved matmarkedet i Wuhan. Det fastslår en ny studie offentliggjort i Science.

Hittil har det vært en utbredt oppfatning at pasient 0 var en 41 år gammel mann uten tilknytning til matmarkedet. Men nå viser det seg at mannens symptomer i stedet skyldtes tannverk.

Det betyr at det første registrerte smittetilfellene fant sted 11. desember 2019 og ikke 8. desember 2019, som antatt tidligere.

Det nye funnet gir også næring til teorien om at smitten stammer fra levende dyr.

Ifølge Michael Worobey, evolusjonsbiolog ved Universitetet i Arizona, kan halvparten av de første koronatilfellene nemlig knyttes til matmarkedet i Wuhan:

«Det er veldig vanskelig å forklare mønsteret hvis utbruddet ikke begynte ved markedet», uttaler Worobey til The New York Times.

Smitten i verden faller

Fredag 8. oktober 2021 kl. 13.30

Det er gode nyheter i kampen mot korona. Selv om vi for lengst har sluttet med munnbind, og samfunnet er gjenåpnet her hjemme, raser pandemien fortsatt i store deler av verden.

Men nå faller antallet nye smittede for fjerde uke på rad. Det viser en oversikt fra Verdens helseorganisasjon.

I uken fra 27. september til 3. oktober ble 3,1 millioner smittet med korona i verden. Det er 9 prosent lavere enn uken før.

Siden slutten av august har antallet nye smittede falt. Det er tredje gang smitten faller over en lengre periode etter at smittetrykket nådde toppen i henholdsvis januar og april 2021.

Det ser aller best ut for Afrika, der antallet nye smittede falt med hele 43 prosent i forhold til uken før. Hvert tredje land på det afrikanske kontinentet har nå også oppnådd WHOs foreløpige mål om å vaksinere en tiendedel av befolkningen.

Bare i Europa er antallet smittede fortsatt stigende – fem prosent flere enn i forrige uke. Spesielt i Storbritannia, Romania og de baltiske landene raser pandemien fortsatt i stor stil.

Nye smittede mellom 27. september og 3. oktober:

  • Europa: 1 164 750
  • Nord- og Sør-Amerika: 1 120 999
  • Det vestlige Stillehavet: 338 603
  • Sørøst-Asia: 278 657
  • Midtøsten: 166 068
  • Afrika: 49 333

Tre av fire koronadøde i England var ikke vaksinert

Mandag 27. september 2021 kl. 09.37

De aller fleste som døde med korona i det første halvåret av 2021, var ikke vaksinert, viser en offisiell oversikt fra britiske myndigheter.

I perioden mellom 2. januar og 2. juli døde nesten 215 000 mennesker i England, der det bor omkring 56 millioner mennesker. Nesten hver femte av dem skyldtes korona – i noen tilfeller direkte, i andre som forverrende omstendighet.

Av de om lag 51 000 koronadødsfallene var nesten 39 000 av de døde ikke vaksinert. Det svarer til litt mer enn tre av fire.
Spesielt i begynnelsen av 2021 døde mange med korona fordi det fortsatt var mange som ikke var vaksinert.

Se den sørgelige grafikken som tar høyde for koronaofrenes alder

Korona nå dødeligere enn spanskesyken i USA

Torsdag 23. september 2021 kl. 16.40

Tirsdag i denne uken – 21. september – var det samlede dødstallet for koronapandemien i USA 676.200, og det bringer COVID-19 opp på en uhyggelig posisjon i amerikansk medisinhistorie med flere liv på samvittigheten enn selv spanskesyken.

Det estimeres i dag at influensapandemien kjent som spanskesyken, som herjet for vel 100 år siden i 1918–1920, kostet i alt 675.000 mennesker livet, og dermed har COVID-19 ikke bare passert sin fatale forgjenger, men ser også ut til å fortsette for fullt.

Forskere ved University of Washington anslår overfor nyhetsbyrået AP – dels på bakgrunn av det nåværende daglige dødstallet i USA på om lag 1900 mennesker, og dels på bakgrunn av lave vaksinasjonsrater i en rekke stater – at det ved utgangen av 2021 vil være omkommet enda 100.000 amerikanere av korona.

I verden er det imidlertid fortsatt langt opp til dødstallene for spanskesyken, som for hundre år siden, på en ikke like tett befolket klode, kostet mellom 50 millioner og 100 millioner menneskeliv.

  1. september var det av WHO registrert 4.705.111 koronadødsfall.

Slangegift kan være kur mot korona

Mandag 13. september 2021 kl. 12.30

Et stoff som finnes i giften fra en søramerikansk slange, ser ut til å være et effektivt middel mot koronavirus. Det konkluderer forskere fra Universitetet i São Paulo i Brasil.

Stoffet er et såkalt peptid – en kjede av aminosyrer – som er utvunnet av gift fra slangearten Bothrops jararacussu. Det virker ved å hemme et protein som er viktig for koronaviruset, og forsøk har vist at virusets evne til å reprodusere seg reduseres med 75 prosent.

Forskerne vil nå undersøke hvilken dose som er den ideelle, og deretter kan neste skritt være å teste stoffet på mennesker.

Men selv om middel kan tas i bruk mot koronavirus, må man ikke fange og melke ville slanger. Peptidet er allerede kjent for sin bakteriedrepende effekt, og det kan produseres syntetisk i laboratoriet.

Vaksine halverer risiko for senskader

Tirsdag 7. september 2021 kl. 15.56

Hvis du blir smittet med korona, er risikoen for senskader dobbelt så høy hvis du ikke er fullvaksinert.

Det viser en ny studie med data fra mer enn 1,2 millioner briter.

Litt over 10 prosent av de ikke-vaksinerte opplevde fortsatt symptomer 28 dager etter å ha testet positiv, mens bare litt over 5 prosent av de fullvaksinerte gjorde det.

Senskader kan variere fra pasient til pasient, men ofte er det tretthet, smerte, pustebesvær, muskelømhet, nedsatt smaks- og luktesans og/eller konsentrasjonsproblemer.

Tidligere har forskere vist at vaksinene også forebygger dødsfall og alvorlige symptomer i sykdommens første faser, og færre vaksinerte har behov for å bli innlagt.

Morsmelk fra vaksinerte beskytter babyer mot Covid-19

Torsdag 2. september 2021 kl. 12.30

Mødre verden over har vært bekymret for om spedbarna har blitt smittet med korona. Nå beskriver en ny studie at Covid-19-antistoffer kan ta veien fra vaksinert, ammende mor til barn, og på den måten gjøre spedbarn motstandsdyktige mot sykdommen.

Spanske forskere står bak studien. De analyserte morsmelken hos en gruppe ammende kvinner som var vaksinert med mRNA-vaksinen fra Pfizer-BioNTech. Hver kvinne leverte tre melkeprøver: En tatt to uker etter moren hadde fått første vaksinedose, et tatt to uker etter den andre vaksinedosen og en siste melkeprøve tatt fire uker etter moren hadde fått den andre vaksinedosen.

Allerede to uker etter første vaksinasjon fant forskerne koronaantistoffer i melken, og i de to følgende prøvene var nivået høyere. Det betyr altså at morsmelk i tillegg til andre gunstige virkninger også kan beskytte mot Covid-19 hvis moren er vaksinert.

Forskerne påpeker selv at studien er foretatt på relativt få kvinner, og bare gjelder en vaksinetype. Men en tilsvarende amerikansk studie publisert nesten samtidig har kommet fram til samme konklusjoner.

Delta fordobler risikoen for å bli innlagt

Hvis du fortsatt ikke er ferdigvaksinert, må du passe på. Den dominerende delta-varianten gir dobbelt så høy risiko for å bli innlagt på sykehus, sammenlignet med alfa-varianten.

Det viser den hittil største analysen av 40 000 korona-tilfeller, foretatt av forskere fra Cambridge University og de britiske helsemyndighetene.

Studien har samlet inn alle positive tilfeller i England mellom 29. mars og 23. mai 2021.

Om lag 1 av 50 ble innlagt etter 14 dager fra den første positive testen. 2,2 prosent av alle alfa-tilfeller og 2,3 prosent av alle delta-tilfeller ble innlagt.

Men når forskerne tok med andre faktorer som gjør at man blir syk, slik som alder, vaksinasjonstatus, og andre helseproblemer, viste deltavarianten til å gi mer enn to ganger høyere risiko for å bli innlagt.

Derfor vil delta-varianten kunne skape større problemer for helsevesenet, spesielt i områder der det er en høy andel av uvaksinerte eller spesielt sårbare grupper.

FDA godkjenner Pfizer-vaksine

Det amerikanske matvare- og legemiddeltilsynet, FDA, har endelig godkjent vaksinen fra den farmasøytiske bedriften Pfizer/Biontech. Den er nå godkjent for alle fra 16 år og oppover.

Vaksinen er fortsatt bare nødgodkjent til personer mellom 12 og 15 år siden den endelige godkjenningen krever flere studier.

Pfizer-vaksinen vil nå bli markedsført som Comirnaty.

Det er planen at det, som for alle legemidler, løpende skal utføres studier av vaksinen, blant annet hvordan den påvirker gravide og barn.

Doser med Modernas coronavaccine og sprøjte
© Giovanni Cancemi / Shutterstock

Moderna-vaksinen beskytter bedre mot delta enn Pfizer

Onsdag 11. august 2021 kl. 9.37

I to nye studier ser det ut til at mRNA-vaksinen fra Moderna er bedre enn konkurrentenes – også vaksinen fra den nærmeste rivalen, Pfizer.

Vaksinene fra de to produsentene har utvist bedre beskyttelse mot den spesielt smittsomme delta-varianten enn vaksinen til Johnson & Johnson, den siste vaksinen som fortsatt brukes bredt i EU etter at AstraZeneca ble tatt ut av bruk i blant annet Tyskland, Nederland, Norge og Danmark.

Men nå kårer en amerikansk studie som fortsatt ikke er fagfellevurdert, vaksinen fra Moderna til feltets favoritt.

I en studie med 50 000 pasienter i USA – alle over 18 år gamle og ikke tidligere smittet – sammenlignet forskerne hvor mange som ble smittet med COVID-19 etter vaksinasjon med enten Moderna eller Pfizer før og etter delta-variantens inntog.

I begynnelsen av året avverget Pfizer infeksjon hos 76 prosent av de vaksinerte, mens den bare beskyttet 42 prosent etter et halvt år og introduksjonen en ny, smittsom variant.

Beskyttelsen fra Modernas vaksine falt ikke så drastisk. Fra 86 prosent i begynnelsen av året falt den bare med ti prosentpoeng etter delta-varianten, og beskytter altså fortsatt 76 prosent mot infeksjon – samme som Pfizer hadde før delta.

En ny kanadisk studie fant også fram til at Modernas vaksine framprovoserer en sterkere reaksjon fra immunforsvaret – og spesielt hos eldre mennesker – enn Pfizer-vaksinen gjorde.

Indiske helsepersonell gir vaksine
© suprabhat / Shutterstock

WHO: Stopp booster-dosene, send dem til u-land i stedet

Fredag 6. august 2021 kl. 13.37

På en pressekonferanse onsdag 4. august oppfordret Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør i WHO, verdenssamfunnet om å stanse de såkalte booster-vaksinene.

Flere land – inkludert Israel, Storbritannia og Frankrike – er i gang med eller planlegger tredje vaksine-dose mot koronavirus til sårbare befolkningsgrupper. USA har nylig kjøpt 200 millioner doser vaksine av Pfizer/BioNTech, og amerikanske myndigheter vurderer nå om de også skal sette i gang et vaksineprogram med tredje stikk.

Ifølge flere eksperter – og vaksineprodusentene selv – er det behov for en tredje dose.

Men Verdens helseorganisasjon ber i stedet de rike landene om å ta globalt ansvar og sende dosene til fattigere land som fortsatt sliter med å vaksinere befolkningen. I mai hadde i-landene i gjennomsnitt satt 50 doser per 100 innbygger, mens u-landene bare hadde satt 1,5.

Ifølge WHO er det avgjørende både for verdenssamfunnet og de enkelte landene at helsepersonell, eldre og sårbare blir vaksinert så raskt som mulig. Eksperter advarer om at så lenge store deler av verdens befolkning ikke er vaksinert, vil nye varianter kunne oppstå og raskt spre seg, som delta-varianten har gjort.

WHOs mål er at alle land får vaksinert 10 prosent av befolkningen før slutten av september.

Ny studie: Smitte gir antistoffer i minst 9 måneder

Onsdag 21. juli 2021 kl. 12.53

98,8 prosent av de personene som blir smittet med korona, har antistoffer 9 måneder senere. Det konkluderer en ny studie fra Universitetet i Padova og Imperial College London.

Konklusjonen har forskerne nådd fram til ved å undersøke 85 prosent av de 3000 innbyggerne i den italienske byen Vo' i februar og mars 2020 og igjen i november 2020.

I den nye studien fant forskerne også ut at smittede med symptomer ikke utvikler flere antistoffer enn smittede uten symptomer.

Derimot vitnet resultatene om en økt mengde antistoffer hos en del av testgruppen. Det tyder på at mange har blitt smittet flere ganger med korona og dermed har fått styrket immunsystemet.

Ingen vaksinerte innlagt under Delta-bølge i California

Fredag 16. Juli 2021 kl. 13.00

En ny smittebølge med den fryktede delta-varianten skyller for tiden inn over den amerikanske staten California.

Men de høye smittetallene gjemmer også på en oppløftende nyhet: Vaksinene ser ut til å virke.

«Inntil videre har ikke de offentlige sykehusene mottatt noen pasienter som har vært fullt vaksinert med enten J&J, Pfizer eller Moderna-vaksinene», forklarte Christina Ghaly, helsedirektør i Los Angeles, tirsdag 13. juli.

Samme dag registrerte den solskinnsrike staten på USAs vestkyst over 1000 ny smittede for femte dag på rad. I løpet av forrige måned har det daglige antallet smittede steget med hele 500 prosent i California.

Selv om ferdigvaksinerte fortsatt blir smittet, spesielt med delta-varianten, ser vaksinene altså ut til å hindre alvorlig sykdom og innleggelse.

Inntil videre er litt over halvparten av Californias nesten 40 millioner innbyggere ferdigvaksinert.

Ny studie: Kinesisk vaksine beskytter mot koronavirus

Fredag 9. Juli 2021 kl. 12.00

Den kinesiske vaksinen CoronaVac fra den farmasøytiske bedriften Sinovac Biotech, som siden juli 2020 har vært nødgodkjent i blant annet Kina, Brasil og Tyrkia, har nettopp offentliggjort sine foreløpige resultater fra et fase 3-forsøk i Tyrkia.
Studien har involvert over 10 000 tyrkere, og de foreløpige resultatene viser at vaksinen er trygg og beskytter mot koronavirus.

Vaksinen har en effektivitet på 83,5 prosent mot koronavirus, og inntil videre er det ikke rapportert om noen alvorlige bivirkninger.

Det forventes at vaksinen vil bli sendt til godkjenning ved Det europeiske legemiddelverket (EMA) så snart de kliniske fase 3-forsøkene er endelig overstått.

Siden studien er foretatt før deltavariantens inntog, er kjent ikke hvor godt den beskytter mot den. Deltavarianten er observert i nesten 100 land og eksperter forventer at den snart vil være dominerende.

Ny studie: Pfizer-vaksine gir mye dårligere beskyttelse mot delta-variant

Onsdag 7. juli kl. 13.18

Israels helsedepartement har undersøkt Pfizer-vaksinens effektivitet mot delta-varianten, og resultatene er nedslående.

Studien viser at vaksinen bare forhindrer smitte fra delta-varianten i 64 prosent av tilfellene. Det er markant lavere enn den tidligere beskyttelsesprosenten på 94 prosent.

Det er bekymringsverdige tall nå der det bare er spørsmål om tid før delta-varianten blir dominerende globalt.

Tross de nedslående resultatene viser studien også at Pfizer-vaksinen fortsatt kan å forhindre et alvorlig sykdomsforløp i 93 prosent av tilfellene.

Foreløpig har studier fra Storbritannia vist at Pfizer-vaksinen beskytter 88 prosent av koronatilfeller med deltavarianten. Hvis den israelske studien er riktig, er det imidlertid svært bekymringsverdig, uttaler flere eksperter.

Forskning avslører: Minkvariant utgjorde vaksinerisiko

Onsdag 30. juni – kl. 10.00

Høsten 2020 tydet foreløpige data på at den danske minkmutasjonen, cluster 5, utgjorde en risiko overfor utviklingen av vaksiner mot koronavirus.

Det skyldes at varianten hadde spesielle opphopninger av mutasjoner på det spikeproteinet som er det primære målet for vaksiner. Det var derfor bekymring for at varianten kunne gi resistens overfor antistoffer – og dermed vaksinene.

Nå viser fagfellevurdert forskning publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Microbiology at den bekymringen var reell.

Kombinasjonen av mutasjoner i spikeproteinet medførte nemlig en signifikant økt antistoffresistens blant flere av de personene som ble smittet. Det kunne ha hatt en betydning for effekten av vaksinene.

Forskerne som står bak studien av cluster 5, påpeker også at koronavirus fortsatte å mutere i mink som var smittet. Det oppsto altså en ytterligere mutert cluster 5-variant som fortsatt ikke er undersøkt til bunns.

Etter avlivningen av alle danske mink falt antallet smittede med cluster 5 drastisk, og i begynnelsen av 2021 var den ikke lenger å spore i danske koronaprøver. I uke 41, rett under en måned før avlivningen begynte, var 60 prosent av alle smittetilfeller i Region Nord-Jylland knyttet til cluster 5.

Vaksinestatus: I EU er halvparten av befolkningen vaksinert

Mandag 28. juni kl. 13.00

Akkurat da sommerferien og reiselysten melder seg hos mange, har nesten annenhver innbygger i EU fått minst en dose Covid-19-vaksine.

På topp ligger Malta, der over 80 prosent av 500.000 innbyggerne er vaksinert. Nederst ligger Bulgaria med en vaksinasjonsprosent på 14.

Norge og Sverige, med om lag 45 prosent, ligger litt under EU-gjennomsnittet, mens Danmark har 55 og Finland 58 prosent.

Tradisjonelle ferieland som Italia, Frankrike, Spania og Hellas på 45–55 prosent helt eller delvis vaksinerte, men globalt sett ser bildet mer dystert ut.

Bare 23 prosent av menneskeheten har fått en vaksine, og i Afrika er tallet under 3 prosent

Kvinner mister oftere luktesansen etter korona

Ny studie viser at det er kvinner og eldre som oftest mister lukte- og smakssans etter koronasykdom.

Om lag 30 prosent av alle koronasmittede mister lukte- og smakssans.

Det viser en ny studie fra et team forskere fra Aarhus Universitet, som har fulgt 210 smittede og 630 ikke-smittede i 90 dager.

Hver dag skulle forsøksdeltakerne melde inn symptomene sine.

Studien viser også at kvinner har fire ganger så høy risiko for å få senskader og miste lukte- og smakssans enn menn.

Eldre personer hadde også høyere risiko for senskader, men det kan forklares med at de generelt blir sykere.

Grunnen til at kvinner opplever flere senskader, kan ifølge forskerne være at kvinner og menn reagerer ulikt på sykdommen.

Menn får vanligvis korte, men alvorligere sykdomsforløp, mens kvinners sykdomsforløp er mildere, men lenger.

Forskere: Blanding av koronavaksiner styrker immunforsvaret

Mandag 21. juni kl. 1610

På grunn av vaksinemangel har mange opplevd å måtte skifte vaksine etter det første stikket. Men det er ikke nødvendigvis en ulempe, indikerer ny forskning. Faktisk har det vist seg å være så effektivt at et land som Spania nå tillater at man får to ulike vaksiner.

Årsaken til den økte beskyttelsen er ifølge forskerne at vaksinene har ulike måter å virke på. For mRNA-vaksiner som Pfizer/BioNTech og Moderna har andre styrker enn AstraZeneca og Johnson & Johnson, som er mer tradisjonelle vaksiner.

Ifølge forskere fra Charité-sykehuset i Berlin er mRNA-vaksiner bedre til å framprovosere beskyttelse i form av antistoffer, mens en vaksine som AstraZenecas har en fordel når det gjelder T-cellene i immunforsvaret.

De første resultatene tyder derfor på at en kombinasjon av Pfizer-BioNTech og AstraZeneca beskytter minst like godt som to doser av Pfizer-BioNTech. Om andre vaksinekombinasjoner er like effektive, har forskerne fortsatt ikke svar på.

Ny vaksine viser nedslående resultater

17. juni – kl. 14.00

En ny studie av vaksinen fra det tyske legemiddelfirmaet CureVac viser nedslående resultater. I studien inngikk over 40.000 tester på minst 13 varianter av koronaviruset.

De foreløpige resultatene viser at vaksinen bare beskytter 47 prosent mot COVID-19, noe som er under kriteriene for statistisk suksess. Til sammenligning har vaksinene fra Moderna og Pfizer en effektivitet på omkring 90 prosent.

CureVac, som er i gang med å avslutte de siste studiene av vaksinen, har fortsatt ikke søkt om godkjenning.

Det at resultatene er nedslående, betyr ikke at vaksinen stoppes. Noen land vil fortsatt trenge vaksinen, tross den lave beskyttelsen.

Forskere: Mild korona kan også gi langvarig immunitet

Fredag 11. juni – kl. 9.00

Forskere har i lang tid vært inne på at de som har hatt et alvorlig koronaforløp, kan ha langvarig immunitet. Det skyldes at man har observert sterke immunsvar mot koronavirus etter at de har blitt friske igjen.

Om det samme gjelder for personer som har hatt et mildt koronaforløp, har imidlertid vært mer uklart siden man i tidligere forskning ikke har observert samme sterke immunsvar.

Men nå tyder en studie på at mild korona også kan gi langvarig immunitet.

Forskere har nemlig funnet immunceller ansvarlig for langvarig immunitet i beinmargen til personer som har hatt mild korona. Her ligger de i en form for dvale og produserer lave nivåer av antistoffer frem til at de møter viruset igjen.

I prinsippet kan disse immuncellene fortsette å produsere antistoffer hele livet, men det er fortsatt ikke helt klart om det er tilfellet med koronavirus.

Forskerne fortsetter studiene sine for å komme nærmere et svar.

Ny forskning: Superstoff i grønn te kan hjelpe mot korona

Mandag 7. juni klokken 14:31

Forskere fra Swansea University i Wales har funnet et superstoff i grønn te som potensielt kan være med på å bekjempe COVID-19.

Ved hjelp av et dataprogram med kunstig intelligens har forskerne undersøkt ulike naturstoffer for å finne fram til nye måter å bekjempe koronavirus på.

Forskerne fant fram til at stoffet epigallokatekin, som finnes i grønn te, er svært effektivt i kampen mot SARS CoV-2.

Hvor store mengder epigallokatekin som er nødvendig, og om stoffet best brukes preventivt eller til behandling, er forskerne fortsatt ikke sikre på.

En ting er imidlertid sikkert: Hvis de framtidige studiene viser seg å være vellykkede, vil epigallokatekin være både en billig og lett tilgjengelig behandlingsform mot korona.

Massevaksinasjon utrydder korona

Torsdag 3. juni kl. 13.00

En test av massevaksinasjon i en brasiliansk by har bevist at hvis de fleste voksne vaksineres, dør sykdommen ut. Og vaksinen trenger faktisk ikke være en av de mest effektive på markedet.

På en pressekonferanse i byen Serrana i det sentrale Brasil kunne myndighetene fortelle at om lag tre av fire voksne om våren mottok to doser av den kinesiske vaksinen CoronaVac.

Virkningen har vært overveldende: Siden vaksinasjonsprogrammet begynte, har antallet smittede falt med 80 prosent, sykehusinnleggelser med 86 prosent og dødsfall med 95 prosent.

Vaksinasjonstesten har betydd at de vel 45.000 innbyggerne i Serrana nå lever i en covid-fri oase midt i et av de hardest rammede områdene i verden.

Resultatet er spesielt interessant fordi vaksinen som er brukt, i kliniske studier har vist en effektivitet på «bare» 65 prosent. For Moderna- og Pfizer/BioNTech-vaksinene er effektiviteten omkring 95 prosent.

Derfor må en massevaksinasjon med disse vaksinene forventes å være enda mer effektiv.

En dose COVID-19-vaksine reduserer smitte i hjemmet med 50 prosent

Onsdag 26. mai 2021 kl. 1100

Smitte i hjemmet er en av de største smittekildene siden den nære kontakten gjør det vanskelig å unngå koronaviruset.

Men nå viser en ny studie at hvis man blir smittet tre uker etter å ha mottatt første vaksinedose, er det 50 prosent mindre sjanse for å spre sykdommen til de man bor sammen med.

Studien er basert på over 57.000 personer fra 24.000 husstander i England der det var et bekreftet koronatilfelle som hadde mottatt vaksinasjon, og sammenlignet med en million mennesker med uvaksinerte koronatilfeller.

Vi vet allerede at den første dosen vaksine forhindrer død og sykdom, og dette er en av de første studiene som viser at det også forhindrer smittespredning.

Ny forskning: Markant økt risiko for reisningsproblemer etter korona

Onsdag 19. mai kl. 11:34

COVID-19 øker risikoen for å få reisningsproblemer med nesten seks ganger. Slik konkluderer en ny studie fra Tor Vergata-universitetet i Roma som har sett på sammenhengen mellom impotens og korona.

Ifølge forskerne kan reisningsproblemene være enten et midlertidig problem eller en langvarig senskade etter korona.

Sammenhengen mellom impotens og korona har å gjøre med virusets evne til å angripe blodkar. Reisningsmekanismen er nemlig avhengig av blodforsyningen fra velfungerende blodkar.

For å finne ut hvor lenge impotens kan være et problem, har forskere fra Universitetet i Miami undersøkt nærværet av SARS-COV-2 i penisvevet.

Inntil videre har forskerne funnet spor av SARS-CoV-2 hele åtte måneder etter smittetidspunktet.

Korona fikk kreftpasienters svulster til å skrumpe

Mandag 10. mai klokken 14:47

For tre italienske pasienter med tykktarmskreft har en koronasykdom vist seg å være den største gaven de kunne få.

Stikk i strid med all forventning opplevde de tre kreftpasienter nemlig at svulstene skrumpet etter at de ble syke med SARS-CoV-2. Det viser ny forskning lagt fram av Italias helsedepartement.

Det er fortsatt ikke klart hvorfor pasientenes svulster skrumpet. Forskernes hypotese er imidlertid at viruset har infisert kreftceller, noe som har fått kroppens immunsystem til å angripe cellene.

Forskerne håper at resultatene kan være med på å gi en større forståelse for menneskets immunsystem og hvordan SARS-CoV-2 infiserer kroppen.

Tidlige forsøk med vaksineboost beskytter mot farlige mutasjoner

Fredag 7. mai. 2021 kl. 1400

En ny COVID-19-vaksine-booster laget av Moderna, kan beskytte mot koronamutasjonene fra Brasil og Sør-Afrika, viser de innledende forsøkene i en ny studie.

Siden flere mutasjoner kan omgå de nåværende vaksinene, har Moderna forsøkt å utvikle en booster til å stoppe nye mutasjoner.

De første forsøkene på mus var lovende, og nå er boosteren for første gang testet på mennesker.

Moderna har testet boosteren på 40 mennesker som har vært fullt vaksinert med Moderna-vaksinen i mellom seks og åtte måneder. Halvparten av gruppen hadde på forhånd utviklet antistoffer mot den sørafrikanske mutasjonen B.1.351 og den brasilianske P1.

Forsøkspersonene fikk enten en ny dose av den originale vaksinen eller en dose av vaksineboosteren. Resultatene viste at begge grupper hadde flere antistoffer mot mutasjonene, men at de som fikk boosteren, hadde 150 prosent flere antistoffer enn de som fikk den originale vaksinen.

Boosteren er imidlertid fortsatt bare i forsøksfasen så det vil kreve langt flere studier før forskere kan konkludere noe endelig.

Ny studie: To meters avstand ikke nok til å forhindre smitte innendørs

Torsdag 29. april klokken 14:11

Hold to meters avstand når det er mulig, og alltid minst en meter. Veiledningen fra helsemyndighetene har ikke vært til å ta feil av. Men ifølge ny forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) er ikke to meters avstand nok til å forhindre smitte innendørs.

Resultatene av studien viser tre faktorer som er viktigere enn å holde avstand når man oppholder seg innendørs: bruk av munnbind, ventilasjon og luftfiltrering.

Forskerne understreker imidlertid at det betyr noe å holde avstand – bare at det kan gi en falsk trygghet i et lokale med dårlig ventilasjon.

For jo lengre tid man oppholder seg i et rom med dårlig ventilasjon, desto større er risikoen for smitte. I et dårlig ventilert rom kan man ifølge forskerne risikere å bli smittet på nesten 20 meters avstand – selv iført munnbind.

Barn og unge smitter mest

Onsdag 28. april klokken 13.30

For vel et år siden var den kinesiske storbyen Wuhan episenteret for Covid-19. Nå har forskere gransket alle registrerte smittetilfeller i byen i perioden fra 2. desember 2019 til 18. april 2020 for å kartlegge hvordan viruset spredte seg, og det viser seg at barn var de verste smittesprederne.

Studien dekker 27.101 husstander med i alt 87.159 smittede. Hvis man ser bort fra spedbarn under ett år, var barn i alderen opp til 13 år de som sjeldnest fikk symptomer på covid-19.

Men samtidig viser tallene at personer under 20 år var de som oftest smittet andre. Risikoen for at en person under 20 år smitter en annen, er mer en 60 prosent høyere enn risikoen for at en person over 60 år bærer smitten videre.

Forklaringen er at yngre personer oftere er friske smittebærere som ikke har symptomer selv, men som smitter andre de kommer tett på.

De fleste steder i verden vaksineres ikke barn og unge fordi de tilgjengelige vaksinene ikke er testet på denne aldersgruppen, og fordi de sjelden får et alvorlig sykdomsforløp. Men den framgangsmåten bør kanskje revideres hvis aldersgruppen bidrar uforholdsmessig mye til smittespredningen.

Tannbørsten holder covid-19 nede

Fredag 23. april klokken 09.00

God munnhygiene forebygger hull i tennene, tannkjøttbetennelse, dårlig ånde – og kan hindre et alvorlig sykdomsforløp hvis du blir smittet med covid-19.

En studie som britiske, amerikanske og sørafrikanske forskere står bak, viser at dårlige tenner og blødning fra tannkjøttet kan gi virus direkte adgang til blodet allerede i munnhulen i stedet for å følge luftveiene til lungene.

Fra munnhulen kan koronaviruset bevege seg med blodet til lungene og øke risikoen for et alvorlig – potensielt dødelig – sykdomsforløp.

Forskerne mener at oppdagelsen kan redde liv. Billige, enkle hjelpemidler som tannbørste og munnskyll vil på kunne redusere antallet koronaofrer.

Tidligere i år publiserte egyptiske forskere en studie som også pekte på en sammenheng mellom dårlig munnhygiene og alvorlige tilfeller av covid-19.

Danmark dropper godkjent vaksine

Torsdag 15. april 2021 klokken 12:00

Som det første landet i verden dropper Danmark bruken av en den godkjente vaksinen fra AstraZeneca. Det skjer på bakgrunn av en rekke tilfeller av blodpropp, som har medført ett dødsfall på en ellers frisk 60 år gammel kvinne. Det europeiske legemiddelverket (EMA) har funnet sammenfall mellom vaksinen og blodpropp.

Danmark dropper vaksinen fordi det er et sammenfall mellom et lavt smittetrykk og en stor andel av andre vaksiner. Derfor har myndighetene konkludert med at vaksinen vil utgjøre en større helserisiko enn koronavirus.

Det betyr imidlertid at vaksinasjonen blant de eldste innbyggerne forventes å bli forsinket med et par uker.

Myndighetene vurderer samtidig at vaksinen blir tatt i bruk igjen hvis smittetrykket stiger vesentlig.

I andre europeiske land, som Frankrike, brukes vaksinen fortsatt og er en viktig del av kampen mot epidemien.

Ny studie: Minimal risiko for koronasmitte via overflater

Onsdag 14. april 2021 klokken 8.00

I fjor kunne forskere avsløre hvordan koronavirus kunne overleve på ulike overflater i opptil tre dager.

Derfor var anbefalingen i mange land at overflater skulle rengjøres grundig flere ganger daglig slik at viruspartikler ikke fant veien til hendene våre og deretter videre til ansikt og slimhinner.

Nå tyder en ny amerikansk studie imidlertid på at risikoen for å bli smittet via forurensede overflater er veldig liten – mindre enn 1 til 10.000.

Det har fått det amerikanske senteret for sykdomsforebygging (CDC) til å revurdere anbefalingene sine. De oppfordrer nå bare til normal rengjøring én gang daglig.

Det er imidlertid unntak der grundigere og hyppigere rengjøring anbefales. Det gjelder blant annet hvis det er høy smitte i området, eller hvis en smittet har vært i kontakt med overflatene.

Anbefalingene for rengjøring i helsevesenet er fortsatt uendret.

EMA: Blodpropp er «veldig sjelden bivirkning» ved AstraZeneca-vaksine

Fredag 9. april klokken 16.50

Det europeiske legemiddelverket skifter mening om den omdiskuterte AstraZeneca-vaksinen. Nå anerkjenner EU-instansen at det er en sammenheng mellom vaksinen og de rapporterte tilfellene av blodpropp.

EMA kaller nå blodpropp for en «veldig sjelden bivirkning» men holder fortsatt på at faren er større for å dø av korona enn vaksinen. Ifølge tall fra organisasjonens siste studie er 222 tilfeller av blodpropp dokumentert blant om lag 34 millioner vaksinerte.

Blodpropp rammer spesiell kvinner under 60 år – og som regel innen to uker etter vaksinasjon. EMA understreker at det er viktig å oppsøke lege hvis man opplever noen av disse symptomene:

  • Åndenød
  • Brystsmerter
  • Hevelser i beinet
  • Varige magesmerter
  • Alvorlig og tilbakevendende hodepine
  • Synsforstyrrelser
  • Små blødninger andre steder enn ved innsprøyting

EMA anbefaler fortsatt å vaksinere med AstraZenecas sprøyter, men flere land har likevel begrenset bruken av den omdiskuterte vaksinen. Storbritannia lover andre vaksinemuligheter til folk under 30 år, mens Italia og Spania bare gir AstraZeneca-vaksinen til personer over 60 år.

AstraZeneca-vaksinen, som nylig skiftet navn til Vaxzevria, har vært under både nasjonale og internasjonale myndigheters lupe siden starten av mars, da Danmark som det første landet mistenkte vaksinen for å forårsake en sjelden form for blodpropp.

Meksikanske forskere arbeider med en gullvaksine

Tirsdag 30. mars klokken 15.01

En ny nanovaksine får ekstra kraft fra mikroskopiske gullpartikler. Vaksinen ga sterke resultater i de første forsøkene på mus, skriver forskerne fra Autonomous University of San Luis Potosí i en rapport.

Den nye teknologien skal ifølge de meksikanske forskerne resultere i en vaksine som gir fullstendig immunitet mot COVID-19.

Nanoteknologien fungerer ved at uskadeliggjorte spikeproteiner fra koronaviruset limes på de små gullpartiklene som transporterer dem inn i cellene. Her utløser immunforsvaret en reaksjon, som gjør kroppen i stand til å forsvare seg mot det ekte viruset.

Neste skritt for den meksikanske gullvaksinen er tester på større dyr, før den forhåpentligvis blir godkjent til forsøk på mennesker.

Forskere finner britisk variant i kjæledyr

Torsdag 25. mars klokken 09.54

I to studier har forskere fra Frankrike og USA for første gang funnet en av de utbredte koronavariantene i hunder og katter. Dyrene var smittet med B.1.1.7 – også kjent som den britiske varianten.

Forskerne kom på sporet av de infiserte kjæledyrene fordi et dyrehospital utenfor London rapporterte en voldsom stigning i pelskledde pasienter med betennelse i hjertevevet. I verste fall kan inflammasjonen føre til hjertestans.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelige beviser til å avgjøre om viruset er skyld i dyrenes hjerteproblemer.

I USA påviste forskere fra Texas AM University den britiske varianten hos en hund og en katt fra samme husstand. Eieren var også smittet, akkurat som fem av elleve av de smittede dyrenes eiere var i London.

Studiene er fortsatt ikke fagfellevurdert, og forskerne vil ikke konkludere om B.1.1.7 er ekstra smittsom mellom artene, eller hvilken rolle kjæledyr spiller i spredningen av koronavirus.

Studie fastslår sammenheng mellom korona og hørselstap

Tirsdag 23. mars klokken 14:17

Åndenød, hoste og tretthet er kjente symptomer i et koronaforløp. Og nå har forskere lagt til enda et til listen: hørselstap.

I en studie av University of Manchester og Manchesters biomedisinske forskningssenter (BRC), som gjennomgår 56 ulike studier, blir sammenhengen mellom COVID-19 og hørselstap slått fast.

Studien viser at 7,6 prosent av de spurte har opplevd hørselstap i forbindelse med et koronaforløp. Til sammenligning har 14,8 prosent blitt rammet av tinnitus og 7,2 prosent har opplevd svimmelhet.

Varigheten av symptomene og andre faktorers innflytelse – slik som pasientenes livsstil – mangler er fortsatt ikke fastlagt.

Mikroplast fra munnbind blir et stort miljøproblem

Onsdag 17. mars klokken 13.00

I kampen mot Covid-19 er munnbind et effektivt våpen, som hindrer spredning av smitte. Folk overalt i verden er etter hvert blitt vant til å bruke dem daglig, men nå advarer forskere fra Syddansk Universitet i Danmark og Princeton University i USA om at den helsemessige suksessen har en skyggeside.

Engangsmunnbind består først og fremst av plast-mikrofibre, og kasserte munnbind ender altfor ofte i naturen, der de brytes ned til mikroplast. Med et daglig forbruk på over 4 milliarder munnbind betyr det at vi står overfor et potensielt globalt forurensningsproblem. Og i motsetning til mye annen plast inngår ikke plast fra munnbind i et gjenbrukskretsløp.

Løsningen er ikke å la være å bruke munnbind. I stedet foreslår forskerne at innsamlingen av kasserte munnbind forbedres, at nye vaskbare munnbind utvikles og at produsentene går over at å bruke materialer som er mer miljøvennlige.

Finske forskere finner opp nesevaksine mot korona

Onsdag 10. mars klokken 11:53
Gruer du deg til å bli stukket i armen? Når er løsningen på vei. Finske forskere har funnet opp en nesespray som ikke bare kan vaksinere mot COVID-19, men også har en rekke helsemessige fordeler.

Det er forskere fra Universitetet i Helsinki og Universitetet i Øst-Finland som står bak den nye nesevaksinen, som allerede har blitt testet med suksess på dyr.

Vaksinen bruker genterapi av samme type som også blir brukt til å behandle strupekreft og hjerte-kar-sykdommer.

Konkret sprøytes vaksinen, som består av mRNA-molekyler, inn i nesen. Disse molekylene inneholder genetiske instrukser til å bygge proteiner fra koronaviruset. Dermed lærer immunforsvaret å gjenkjenne viruset – og med dette blir man immun overfor sykdommen.

Ifølge forskerne beskytter nesesprayen bedre enn de nåværende vaksinene fordi nesevaksinen også produserer en ekstra type antistoffer som beskytter slimhinner ekstra godt.

Nesevaksinen har dessuten den fordelen at den er utviklet til å beskytte mot den sørafrikanske, brasilianske og britiske koronavariantene.

Etter planen vil nesevaksinen bli testet på mennesker i de kommende månedene for deretter å kunne gå i produksjon.

Nye studie: Ett vaksinestikk forhindrer sykdomsforløp hos de fleste eldre

Onsdag 3. mars klokken 10.53

For de aller fleste eldre er ett vaksinestikk nok til å forhindre en sykehusinnleggelse. Det viser en ny studie av engelske forskere.

Den nye studien fra helsemyndighetene i England viser at ett vaksinestikk med enten Oxford-AstraZeneca eller Pfizer-BioNTech reduserer risikoen for innleggelse med mer enn 80 prosent.

Les mer om de ulike vaksinene her.

Forskningen er basert på engelskmenn over 80 år som har mottatt sine første vaksinedoser.

Studien viser dessuten at vaksinens fulle effekt inntreffer tre til fire uker etter vaksinasjonen.

Selv om en enkelt vaksinedose ifølge de engelske forskerne er effektivt, understreker forskerne også nødvendigheten for to vaksinestikk for å sikre best mulig beskyttelse mot viruset.

Virus funnet i thailandske flaggermus

Tirsdag 2. mars klokken 12:00

Da Covid-19 for et år siden nådde verden rundt het det seg at den stammet fra fiskemarkedet Huanan i den kinesiske millionbyen Wuhan. Den forklaringen har imidlertid ikke virusjegerne funnet beviser for, og eksperter forsøker fortsatt å spore opp pandemiens kilde.

Blant jegerne er en forskergruppe ledet av Supaporn Wacharapluesadee fra Chulalongkorn University i Thailand. Forskerne har undersøkt flaggermus og skjelldyr i det sørlige Thailand – 4800 kilometer fra Wuhan – og det har vist seg at dyrene bærer et koronavirus som minner ekstremt mye om det viruset som har forårsaket pandemien hos mennesker.

Funnet er dårlig nytt for virusjegerne. Når et stort sett identisk virus kan finnes så langt unna fra det første, voldsomme utbruddet i Wuhan, betyr det man må lete i et mye større område etter kilden til Covid-19.

Slik trener du opp luktesansen etter koronavirus

Torsdag 25. februar klokken 10.25

Har du hatt koronavirus – og kanskje mistet luktesansen?

Hvis du savner den, får du her et par vitenskapelige råd for å få den tilbake.

Den beste måten å gjenskape luktesansen er å trene.

Slik trener du luktesansen:

  • Finn 4 lukter som er kraftige og du alltid har kunnet gjenkjenne, for eksempel: Appelsin, vanilje, mynte og kryddernellik.
  • Oppbevar luktene tett på deg og på en måte slik at du alltid kan lukte på dem. Se hvordan her.
  • Ta opp en av luktene til nesen og lukt på den for full kraft. Gjør det igjen med de andre.
  • Gjenta prosessen minst 8–12 ganger daglig. Jo mer du lukter på dem, jo bedre.
  • Hvis det ikke kommer raske resultater, så fortsett treningen. Forskning viser at jo flere uker man trener, jo bedre resultater får man.
  • Hver 12. uke skal du skifte ut luktene.
  • Hvis du opplever varige symptomer: Gå til lege.

Nesten en halv million flere døde i Europa enn normalt

Fredag 19. februar kl. 12:00

EUs medlemsland har registrert at det er 450.000 flere døde enn det pleier i perioden mars-november i fjor.

Det viser nye tall fra Eurostat.

De har sammenlignet dødstallene fra samme periode i årene 2016–2019.

Overdødeligheten viser hvordan koronaviruset har påvirket Europa i 2020, for tallene er regnet ut på bakgrunn av alle registrerte dødsfall.

Verst har det vært i Polen, der det ble registrert en overdødelighet på 97 prosent i november.

Engelsk koronavariant er sannsynligvis også mer dødelig

Onsdag 17. februar klokken 10:30

Den engelske koronavarianten – B.1.1.7 – er vurdert til å være mellom 30–50 prosent mer smittsom enn de gamle variantene.
Nå ser det også ut til at den engelske varianten er mer dødelig.

I en engelsk rapport som oppsummerer de foreløpige studiene av B.1.1.7, anslås det at varianten sannsynligvis gir flere alvorlige sykdomsforløp og dødsfall.

Forskere er imidlertid fortsatt i gang med å samle data for varianten, og derfor kan bildet fortsatt endres.

Sør-Afrika innstiller bruk av AstraZeneca-vaksine

Torsdag 11. februar klokken 16.25

Sørafrikanske myndigheter har valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause. Det sier helseminister Zweli Mkhize ifølge den engelske avisen The Guardian.

Forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen av koronavirus (B. 1.351/501Y), som rammer hoveddelen av de smittede i Sør-Afrika.

«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten (den sørafrikanske, red.) på 10 prosent», forklarer Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand, som har ledet forskningen.

AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe alvorlig sykdom fra den sørafrikanske varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.

Datamaskin forutsier om du vil dø av COVID-19

Tirsdag 9. februar kl. 12:00

Ved hjelp av kunstig intelligens kan en datamaskin fortelle med 90 prosent sikkerhet om du vil dø av koronavirus, selv om du fortsatt ikke er smittet.

Det viser en ny studie fra Københavns Universitet, der forskere har fått en datamaskin til å gjennomgå pasientdata fra 3944 COVID-19-pasienter.

Datamaskinen har ved hjelp av kunstig intelligens kunne forutsi hvem som med høyest sannsynlighet vil dø av viruset, og hvem som vil ende i respirator. Derfor kan leger bruke datamaskinens utregninger til å sette inn med behandling raskt.

Den kunstige intelligensen kom fram til at det er særlig disse faktorene som gir størst risiko for å dø:

  • Høy BMI
  • Høy alder
  • Høyt blodtrykk
  • Å være mann
  • Nevrologiske sykdommer
  • KOLS
  • Astma
  • Diabetes
  • Hjertesykdommer

Influensasmitte har falt med 98 prosent under pandemien

Mer enn 100 millioner mennesker har blitt smittet med koronavirus, men pandemien har skånet langt flere fra å bli syke av vanlig influensa.

I den siste rapporten fra de europeiske helsemyndighetene meldes om et fall i antallet diagnostiserte influensatilfeller på 98 prosent i forhold til samme periode i fjor, og i USA har fallet vært på hele 99 prosent.

På et normalt år rammes om lag 5–10 prosent av verden befolkning av influensa. Det svarer til 400–800 millioner syke. Av disse blir opp mot fem millioner mennesker så alvorlig syke at det krever innleggelse, og opptil 500 000 mennesker mister livet.

Fallet i smittetall betyr at opp mot 790 millioner mennesker IKKE blir rammet av influensa i løpet av et år.

Forklaringen på fallet er at regler om munnbind, avstand og håndvask, som er innført for å hindre spredning av Covid-19, også reduserer spredningen av vanlig influensa.

Ny oppdagelse: En spesiell medisin reduserer koronadødelighet blant diabetikere

Torsdag 28. januar 2021 – klokken 12:00

Amerikanske forskere fra University of Alabama har sett nærmere på koronapasienter med diabetes, siden sykdommen øker risikoen for å få et alvorlig forløp og dø av COVID-19.

Resultatene viste overraskende nok at koronasmittede diabetikere som tok medisiner metformin, hadde en markant lavere dødelighet enn de som tok en annen type medisiner.

Dødeligheten var 11 prosent for de som tok metformin, mens den var 24 prosent for de andre. Og det var uansett kjønn, alder, rase, vekt og andre eksisterende sykdommer som for eksempel økt blodtrykk.

Ifølge forskerne kan effekten skyldes at metformin har antiinflammatoriske og antitrombotiske egenskaper. Det krever imidlertid ytterligere forsøk og forskning før at det kan trekkes noen endelige konklusjoner.

Beregner: Derfor er mer smittsomme koronavarianter farligere enn mer dødelige

Onsdag 27. januar klokken 14:15

Et virus vil som regel mutere seg mer dødelig eller i en mer smittsom retning.

Det verste er naturligvis hvis et virus både blir mer dødelig og mer smittsomt.

De nye koronavariantene fra England, Romania og Sør-Afrika er mer smittsomme, og det er et stort problem ettersom flere smittet til syvende og sist også betyr flere døde.

Med en matematisk utregning kan du se hvor mange som vil dø av koronavirus etter en måned hvis virusets smitteevne og dødelighet endrer seg.

Eksempel:

Hvis vi har 10 000 smittede, vil de innen seks dager resultere i ytterligere smittede. Det skyldes at etter 4–6 dager kan man smitte andre med koronavirus.

Det innebærer at det på en måned vil være fem såkalte smitterunder, altså fem ganger i løpet av en måned da nye smittet smitter enda flere.

WHO anslår at koronavirus har på en dødelighet mellom 0,3 og 1 prosent og hvis smitteevnen er på 1,1 – altså én smittet smitter ytterligere 1,1 personer – vil det gi følgende regnestykke:

(Antall opprinnelig smittede x smitteevne ^ antall smitterunder for en måned x dødelighet)

Som i dette tilfellet vil være: (10.000 x 1,1^ 5) x 0,8 prosent

Det vil gi 129 døde etter en måned.

Men hva hvis dødeligheten stiger? Eller smitteevnen heves til det doble.

Hvor mange vil dø da?

Prøv selv her:

Smitteevne velg mellom 0–10: 1.1

Dødelighet velg mellom 0 og 10 prosent:: 0.8 %



Antall døde etter en måned: 129

Vaksinepause kan føre til nye koronamutasjoner

Fredag 22. januar 2021 – kl. 11:30

Mangel på vaksinedoser har fått flere land til å se stort på vaksineprodusentenes veiledning, og det kan bety at nye, farlige mutasjoner av koronavirus oppstår.

De vaksinene som er tilgjengelige nå, skal gis i to doser med tre ukers mellomrom, men for å få vaksine ut til så mange som mulig, velger helsemyndighetene i blant annet Storbritannia å spre de tilgjengelige dosene ut på så mange personer som mulig.

Når alle doser brukes til førstegangvaksinasjoner, betyr det at ingen får det anbefalte andre stikket etter tre uker, noe som er en forutsetning for at vaksinen skal være effektiv.

Den framgangsmåten kan vise seg å være ekstremt farlig. Det mener blant annet virologen Paul Bieniasz fra Rockefeller University i USA, som hevder at de halvt vaksinerte personene blir en slags vandrende virusfabrikker, som kanskje ikke er syke selv, men gir virus optimale betingelser for å mutere til nye varianter som ikke kan temmes av de eksisterende vaksinene.

Virologens frykt underbygges av en studie der leger observerte virus hos en person med et langvarig – og fatalt – Covid-19-forløp. Her kunne legene se at virus med muterte svært raskt i pasienten.

Forskere: Mangel på vitamin kobles til alvorlig sykdomsforløp

Torsdag 14. januar 2021 – klokken 9:00

En dansk studie har funnet et signifikant lavere nivå av k-vitamin blant de pasientene som blir lagt inn med og dør av COVID-19. Funnet kommer i kjølvannet av en lignende nederlandsk studie som i august 2020 pekte i samme retning.

De danske forskerne tok utgangspunkt i 138 innlagte koronapasienter og en kontrollgruppe på 140 friske personer. Resultatene viste at de innlagte personene hadde markant lavere nivåer av k-vitamin. De 43 pasientene som døde, hadde enda lavere nivåer av vitaminet.

Hvorfor k-vitamin har en sammenheng med hvor alvorlig korona blir, er fortsatt uklart. De danske og nederlandske forskerne peker imidlertid på at k-vitamin kan være med på å beskytte noen av de fibrene i lungevevet som koronaviruset angriper.

Forskerne understreker at det er uvisst om mangelen på k-vitamin var til stede før sykdommens utbrudd eller om COVID-19 kan forårsake mangelen. Derfor oppfordrer forskere heller ikke til at man tar ekstra k-vitamin. Et overforbruk kan nemlig være skadelig.

K-vitamin kan finnes naturlig i grønnsaker som for eksempel spinat, ruccola, grønnkål, brokkoli, persille, kikerter og spisskål.

Den danske studien er fortsatt ikke fagfellevurdert.

9 av 10 overlever: Stamceller behandler kritisk COVID-19

Onsdag 13. januar 2021

Stamceller fra navlestrengsvev kan redusere risikoen for å dø av nedsatt lungefunksjon for hardt rammede COVID 19-pasienter.

I et mindre forsøk på 24 svekket koronapasienter fordelt på to sykehus i Florida klarte forskere fra University of Miami å redde 91 prosent av de pasientene som fikk tilført 200 millioner stamceller. I kontrollgruppen overlevde bare 42 prosent.

Samtidig ble de stamcellebehandlede pasientene raskere friske etter et alvorlig COVID 19-forløp.

Stamceller fra navlestrengsvev – de såkalte mesenchymale stamcellene – er kjent for å virke betennelsesdempende og immunregulerende. Forskerne mener stamcellene har forhindret en cytokinstorm i COVID-19-pasientene – en hyperinflammasjon der immunforsvaret går amok og overproduserer hormoner.

Hovedforsker og leder av Cell Transplant Center ved University of Miami, Camillo Ricordi, opplyser at én navlestreng inneholder nok stamceller til å behandle 10 000 pasienter.

Neste skritt blir å utvide forsøket til pasienter som fortsatt ikke er alvorlig syke, men risikerer å bli det.

Pfizer/BioNtech-vaksine virker mot engelsk koronavariant

Fredag 8. januar 2021

De farmasøytiske bedriftene Pfizer og BioNtech opplyser at den engelske koronavarianten N501Y ikke blir et problem i forhold til vaksinen.

Koronavarianten har spredt seg raskt fra Storbritannia til Norden, og er opp mot 70 prosent mer smittsom enn tidligere koronavarianter.

Pfizer, den ene av to bedrifter som har fått EUs hastegodkjenning av vaksiner mot koronavirus, uttaler til Reuters:

«Vi har testet 16 ulike mutasjoner, og ingen av dem har en signifikant innflytelse på vaksinens effektivitet. Det er gode nyheter.»

Samtidig uttrykker de bekymring for en mutasjon funnet i Sør-Afrika kalt, E484K, som også skal undersøkes nærmere.

Kobber dreper virus på ett minutt

Onsdag 6. januar kl. 10.45

Er du uheldig, kan møtet med et dørhåndtak, et trappegelender eller en heisknapp gi deg Covid-19. På slike berøringsflater, som mange er i kontakt med hver dag, kan virus overleve i lang tid, og det kan medføre koronautbrudd på for eksempel sykehus og pleiehjem.

Men denne smitteveien kan blokkeres ved å bruke kobber i stedet for plast til håndtak, grep og knapper. En ny studie viser at koronavirus bare er aktivt i ett minutt på en overflate av kobber, mens levetiden på plast eller tre kan være mange timer eller til og med dagevis.

De antibakterielle egenskapene til kobber, sølv og gull er veldokumentert, men at kobber er så effektivt mot nettopp korona, er overraskende. Oppdagelsen får neppe avgjørende effekt under denne pandemien, men den kan få betydning for valg av materialer i framtidige bygg og renoveringer.

Downs syndrom gjør koronavirus 10 ganger så dødelig

Fredag 18. desember klokken 12:00

En stor britisk studie viser at personer med Downs syndrom har mye større risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19.

I forhold til gjennomsnittsbefolkningen stiger risikoen for innleggelse med 500 prosent. Det skjer 10 ganger så ofte at pasienten dør. Innlagte som er over 40 år gamle, har en dødelighet på hele 51 prosent.

Flere andre medisinske tilstander – for eksempel diabetes – gjør også Covid-19 farligere for den rammede, men risikoen for Downs-personer overstiger alt annet. Det får nå leger til å anbefale at denne gruppen prioriteres høyt når vaksinasjonene begynner.

Downs syndrom er en medfødt og uhelbredelig tilstand som skyldes at kroppens celler har et ekstra kromosom. De rammede er særlig utsatt for mange andre komplikasjoner: Generelt større risiko for luftveisinfeksjoner, dårlig syn, overvekt, dårlig hørsel og ofte en nedsatt levealder. Omkring et av 1000 barn fødes med Downs.

© Müge Çevik

Forskere: På dette tidspunktt er du mest smittsom

Onsdag 16. desember 2020 – kl. 15:00

En ny studie har kartlagt når personer med koronavirus er mest smittsomme.

Resultatene viser at smittede personer har flest viruspartikler i hals og nese (og dermed smitter mest) fra den første dagen de merker symptomer og 5 dager fremover.

Samtidig ser det ut til at man risikerer å smitte andre et par dager før man i det hele tatt merker symptomer. Det kan forklare at COVID-19 er problematisk å håndtere.

Forskerne foreslår derfor at personer som opplever symptomer, isolerer seg øyeblikkelig.

Studie slår fast: Plasma virker ikke mot alvorlig koronainfeksjon

Onsdag 9. desember 2020 – kl. 8:00

Da pandemien brøt ut i vår, var det mange som satte sin lit til at blodplasma fra friskmeldte koronapasienter kunne bli et viktig våpen mot koronavirus. Men nå viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The New England Journal of Medicine at plasma ikke kan bremse et alvorlig forløp med COVID-19.

I en gruppe fra 228 innlagte pasienter kunne ikke forskere se forskjell i sykdomsforløp eller dødelighet blant dem som fikk plasma og de som fikk placebo.

Plasma er en gulaktig antistoffrik væske som skilles ut fra blodlegemer når blodet størkner. Det kan derfor brukes til såkalt passiv immunisering, der kroppen tilføres antistoffer mot en sykdom fra et allerede immunisert menneske eller dyr.

Den passive immuniseringen kan, i noen tilfeller, gi rask, men kortvarig beskyttelse mot en sykdom. Men det ser altså ikke ut til å virke mot koronavirus.

Smittevernbyrå: Skandinavia står overfor stor stigning i smitte

Fredag 4. desember kl. 12:00

Antallet nye smittede forventes å stige over julen ifølge Det europeiske smittevernbyrået, ECDC.
Det gjelder særlig i Danmark, Norge og Sverige, der smitten forventes å stige til det dobbelte. Bakgrunnen for denne prognosen er at de nåværende restriksjonene i Skandinavia rett og slett ikke gode nok.

Derfor oppfordres Danmark, Norge og Sverige til å innføre ytterligere restriksjoner for å bremse en stor smittestigning opp til jul.

ECDC mener at Finland ikke står overfor en lignende stigning, ettersom landets restriksjoner er noe strammere.

Ny studie: De fleste lunger kommer seg etter COVID-19

Onsdag 2. desember 2020 – kl. 8:30

Nederlandske forskere har undersøkt lungevevet på 124 pasienter som har overstått et sykdomsforløp med koronavirus. Resultatene viser at lungevevet i de aller fleste tilfellene kommer seg etter infeksjonen, noe som gir håp for alle de som lever med senfølger, for eksempel i form av brystsmerter og pustebesvær.

Ifølge forskerne har forløpet med koronavirus flere likheter med akutt lungebetennelse eller akutt lungesvikt. Ved disse sykdommene samles det også væske i lungene, og kroppen bruker lang tid på å komme seg.

Forskjell på innlagte og ikke-innlagte pasienter

Det er imidlertid ikke alle pasienter som opplever den samme framgangen. I studien var pasientene delt opp i underkategorier, blant annet de som hadde vært innlagt under sykdommen og dem som kunne holde seg hjemme i isolasjon. Satt opp mot hverandre var det en klar forskjell på de to.

De pasientene som var innlagt, opplevde en mye større bedring. Og det til tross for at gruppen som hadde holdt seg hjemme, hadde et mildere forløp og ikke umiddelbart hadde tegn på abnormaliteter i lungeskanningene.

Forskerne mener derfor det er nødvendig med mer forskning på senskader, slik at pasienter – uansett forløp – kan få den rette informasjonen og behandlingen.

Virus dør ut hvis to av tre bruker munnbind

Fredag 27. november kl. 11:30

Koronavirus vil raskt dø ut hvis bare 70 prosent av befolkningen alltid bruker munnbind utenfor hjemmet. Det er konklusjonen i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Physics of Fluids, der forskere systematisk har gjennomgått en lang rekke studier av munnbindets evne til hindre virusspredning.

For at forutsigelsen skal gå i oppfyllelse, kreves det at de 70 prosentene bruker kirurgiske engangsmunnbind – type IIR – og at de bruker det korrekt, altså spriter av hendene før de tar det på, bare bruker det én gang, og bruker det på en måte som gjør at det sitter tett om både nese og munn.

Stoffmunnbind til flergangsbruk er ikke på langt nær like effektive fordi de lar større dråper passerer gjennom. Men selv ved bruk av denne typen vil virusspredningen relativt raskt stoppe hvis bare hoveddelen av befolkningen bærer dem konsekvent, konkluderer forskerne.

Kvinnelige kjønnshormoner kan beskytte mot COVID-19

Torsdag 26. november kl. 09:30

Hvorfor dør flere menn enn kvinner av koronavirus? Det spørsmålet har vitenskapen forsøkt å besvare helt siden pandemien begynte.

Og nå har en forsker fra University of Illinois at Chicago kanskje kommet ett skritt nærmere svaret.

I en ny studie som bygger på en analyse av flere tidligere studier, konkluderer professor Graziano Pinna at de kvinnelige kjønnshormonene, østrogen og progesteron, kan spille en avgjørende rolle for å beskytte mot virusets herjing i kroppen.

Ifølge studien stimulerer kjønnshormonene blant annet kroppens produksjon av antistoffer, styrker immuncellene og blokkerer for det molekylet viruset bruker som inngang til cellene våre – den såkalte ACE2-reseptoren.

Og det kan ifølge forskeren bak den nye studien være en del av forklaringen på hvorfor både menn og eldre rammes hardere av koronavirusets inntog i kroppen.

Billig koronavaksine beskytter opp mot 90 prosent av de testede

Tirsdag 24. november klokken 08:35

Legemiddelfirmaet AstraZenecas koronavaksine yter opp mot 90 prosent beskyttelse mot koronavirus, viser et lovende forsøk med vel 20 000 testdeltakere.

Vaksinen, som utvikles av forskere ved Oxford University, utmerker seg ved å kunne transporteres ved romtemperatur – i motsetning til andre koronavaksiner – og vil derfor være lettere og billigere å distribuere. Dessuten er vaksinen billig å masseprodusere fordi teknologien ikke er ny.

Konkurrerende vaksiner fra Pfizer og Moderna er såkalte RNA-vaksiner, som injiserer en del av virusets genetiske kode i forsøkspersonene, mens Oxford-vaksinen er en mer velkjent vaksinetype som bruker en modifisert versjon av et vanlig forkjølelsesvirus til «trene» immunforsvaret til å gjenkjenne og blokkere et potensielt koronavirusangrep.

Oxford-vaksinen forventes å kunne produseres til en stykkpris på 35 kroner, mens konkurrentene fra Pfizer og Moderna vil koste hhv. 180 og 300 kroner.

Alternativ dosering gir høy beskyttelse
Den nye vaksinen, kjent som AZD1222, oppnår sin høye beskyttelsesgrad på 90 prosent ved en eksperimentell dosering på en halv dose ved første innsprøyting og full dose andre gang. Ved to fulle doseringer av vaksinen faller beskyttelsesgraden imidlertid til 62 prosent.

Forskerne vet fortsatt ikke hva forskjellene skyldes, men spekulerer i at en for stor første dose kan få immunforsvaret til å avvise vaksinen – eller at en mindre dose etterfulgt av en større bedre etterligner virusets naturlige smitte og derfor framtvinger en bedre immunrespons i kroppen.

Bruken av halvannen vaksinedose i stedet for en dobbeltdose betyr ifølge hovedforskeren bak de nye testene, professor Andrew Pollard, at det blir mer vaksine til rådighet – til glede for flere, raskere.

Verdens største studie om munnbind viser ingenting

Fredag 20. november klokken 11.05

Det har lenge vært kjent at munnbind er best egnet til å beskytte andre mot smitte av koronavirus.

Men nå har en ny stor studie sett på om det også kan hjelpe friske mennesker med å beskytte seg selv.

Og her er svaret mer blandet.

Studien viser at munnbind kan beskytte deg mot å bli smittet, men at effekten er forholdsvis liten. Forskerne anslår at munnbind har en effekt på 15–20 prosent og det innebærer at effekten mot å bli smittet ikke er signifikant, slik at den virkelige effekten kan være mye høyere eller lavere.

Studien har allerede vært framme i media – og det selv om resultatene fortsatt ikke var offentliggjort, det skyldes at flere tidsskrifter avviste å publisere studien fordi den kan tolkes som støtte til påstander om at det ikke hjelper å bruke munnbind. Men som forskerne sier:

«Overordnet sett har munnbind to virkninger. Det første er om personer som har COVID-19 smitter færre hvis de bruker munnbind. Den andre er om friske mennesker som bruker munnbind, er beskyttet mot andre. Selv om vi ikke fant den store effekten i studien vår, så vil det på grunn av begge virkninger fortsatt gi god mening å bruke munnbind. Sammen med andre råd fra helsemyndighetene, « uttaler overlege og professor Kasper Iversen ved Københavns Universitet.

Hunder er kilde til koronasmitte

Tirsdag 17. november klokken 12.35

Kjæledyr er gunstige for den mentale helsen under en korona-nedstengning, men kostnaden på å dele hjem med en firbeint venn kan bli høy.

I en ny studie har forskere fra blant annet universitetet i Granada analysert smittespredningen i Spania, og de konkluderer med at personer som bor sammen med en hund, har 78 prosent høyere risiko for å få covid-19 enn befolkningen generelt.

Den økte risikoen kan ifølge forskerne ha to forklaringer: Når hunden skal luftes, ferdes eieren ute blant andre mennesker på gater og i parker, og utsetter dermed seg selv for en potensiell smitte.

En annen mulighet er at hunden tar virus med hjem. Hunder kan ikke bli syke av covid-19, men de kan fungere som verter for virus og senere smitte personer i husstanden.

For å redusere risikoen anbefaler forskerne hundeeiere god hygiene i omgang med hunder.

Studien viser også at risikoen for å bli smittet ikke øker ved å dele hjem med en katt, og at den suverent største risikofaktoren – ikke overraskende – er å bo sammen med en smittet person. Hvis én er smittet i husstanden, stiger risikoen for å bli smittet med 600 prosent.

Ny lovende vaksine fra Moderna: Beskytter 94,5 prosent

Mandag 16. november klokken 13:59

En ny vaksine mot covid-19 fra firmaet Moderna har, ifølge firmaet selv, en effektivitet på 94,5 prosent.

Moderna er et av flere firmaer som i disse dager avslutter sine etterlengtede fase 3-forsøk.

Moderna har utført en studie med 30 000 personer. Halvparten fikk to doser av vaksinen med fire ukers mellomrom. Resten fikk placebo.

Deretter undersøkte de de første 95 som fikk symptomer på Covid-19.

90 av de syke personene hadde ikke fått vaksinen, mens bare fem av dem hadde fått den.

Derfor konkluderer Moderna at vaksinen beskytter 94,5 prosent.

Modernas vaksine er en såkalt mRNA-vaksine – den er basert på mRNA, en bit genetisk kode – til få cellene våre til å danne antistoffer som er skreddersydd til å stoppe det nye koronaviruset.

Koronavirus øker risikoen for angst og depresjon

Torsdag 12. november klokken 15:23

18 prosent – nesten hver femte – av de som får COVID-19, utvikler en psykisk lidelse to til tolv uker etter sykdommen.

Det avslører en studie av journalene til vel 62.000 COVID-19-pasienter, foretatt av forskere fra University of Oxford. Blant de 62 000 pasientene fantes både personer med og uten tidligere psykiske diagnoser.

Særlig angst, depresjon og søvnløshet var markante følgelidelser blant de som aldri før hadde hatt diagnosene. 6 prosent ble rammet – det er om lag dobbelt en så stor risiko som for å bli rammet av andre sykdommer for første gang.

Forskerne mener den økte risikoen kan henge sammen med en kombinasjon av de psykologiske stressfaktorene forbundet med å ha COVID-19 og de mer fysiske følgene av koronavirus.

De vil nå forske videre på de mulige årsakssammenhengene.

Nesespray blokkerer koronavirus i lite dyreforsøk

Tirsdag 10. november – klokken 10:00
Et internasjonalt team av forskere har utviklet en antiviral nesespray som kan bli et effektivt våpen mot smitte med koronavirus.

Nesesprayen er basert på et spesielt molekyl som kan forhindre koronavirusets deling i celler, og ifølge et lite forsøk på ildere er det veldig effektivt.

Ilderne ble delt inn i grupper og plassert i lufttette, atskilt bur. Noen ildere fikk nesesprayer, mens andre fikk placebo. Deretter ble de alle utsatt for en koronasmittet artsfrende.

Etter 24 timer var ilderne som fikk nesespray, fortsatt friske, mens de som fikk placebo, var smittet med koronavirus.

Ildere blir ofte brukt som forsøksdyr når man forsker på behandling av luftveissykdommer som for eksempel influensa og sars. Det skyldes at ildere blir smittet med de samme sykdommene som oss og har flere fysiologiske likheter med mennesker.

Forskerne bak forsøket vil nå søke ytterligere økonomiske midler slik at nesesprayens virkning kan testes på mennesker.

Forsøket er fortsatt ikke fagfellevurdert, men det er sendt inn til det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.

Immunforsvar danner blodpropp hos koronapasienter

Torsdag 4. november klokken 14.00

Opp mot halvparten av de alvorlig syke koronapasientene som blir innlagt, rammes av blodpropp, noe som kan være dødelig. Hvorfor har hittil være en gåte, men nå har forskere funnet ut at blodpropp forårsakes av pasientens immunforsvar, som ved en feil går til angrep på kroppens egne celler.

Det er helt normalt at immunforsvaret danner mikroblodpropper når fiendtlige celler som for eksempel virus trenger inn i kroppen. Blodproppene brukes som en slags spindelvev til å holde fast fiender fram til immunforsvaret kan drepe dem.

Men hos noen koronapasienter kommer denne mekanismen ut av kontroll. Altfor mange mikroblodpropper klistrer seg fast til ufarlige celler i blodårene, og det koster i mange tilfeller pasienten livet.

Hittil har leger behandlet blodpropp med blodfortynnende medisiner, men det medfører økt risiko for livsfarlige blødninger.

Med den nye kunnskapen kan behandlingen av blodpropp i stedet være å kontrollere immunforsvaret, og det gir håp for å redusere dødeligheten hos de sykeste koronapasientene.

Været har ingen betydning for koronavirus

Onsdag 3. november 2020 kl. 07:45

Om det er kaldt eller varmt, regn og vind eller fullt solskinn har ingen betydning for hvordan koronavirus oppfører seg.

Flere har pekt på om spredningen av koronavirus vil avta når det blir varmere og blusse opp igjen når det blir kaldt.

Siden forekomsten av influensa i Nord-Europa stiger når det blir kaldere og det er mindre solskinn, har forskere ment at koronavirus følger samme mønster.

En ny studie foretatt av forskere fra University of Texas har nettopp konkludert med at temperaturer og klimaet ikke har noen effekt på smitteutbredelsen av koronavirus.

Ifølge forskerne er det ikke været, men den menneskelige atferden som i mye høyere grad kan forklare smitteutbredelsen.

Korona-medisin: Forskere peker ut tre typer medisin til fremtidige forsøk

Tirsdag 27. oktober kl. 13:30

Amerikanske forskere har analysert 4000 legemidler som allerede er på markedet. Ut fra de dataene har de funnet tre preparater som de mener bør inngå i kliniske forsøk til behandling av COVID-19.

Det dreier seg om:

  • Antimalaria-middelet amodiaquine
  • Det antipsykotiske preparatet zuclopenthixol
  • Blodtrykksmedisinen nebivolol

Ifølge forskerne kan legemidlene motvirke koronavirus – særlig hvis de kombineres med remdesivir eller influensamiddelet favipiravir.

Favipiravir - et anti-viralt middel mot coronavirus

Favipiravir har under pandemien fått en del oppmerksomhet fordi det stopper RNA-replikasjon i virus. Det innebærer at middelet setter en stopper for at virus kan formere seg og spre seg i kroppen.

Favipiravir – som også går under navnet Avigan – har vist potensial som koronamedisin i flere mindre forsøk.

I et belgisk dyreforsøk reduserte favipiravir mengden koronavirus i lungene hvis det ble gitt en forholdsvis høy dose. Dessuten ble en alvorlig syk japansk mann raskt bedre etter å ha fått det antivirale middelet.

Det foregår for tiden flere kliniske forsøk som undersøker hvordan favipiravir virker på pasienter med koronavirus.

Forskere understreker at man ikke bør ta noen av de eksisterende preparatene, ettersom det fortsatt er uvisst hvordan de virker på koronavirus. Dessuten kan feil bruk og dose være direkte skadelig.

Amerikanske forskere finner bevis for immunitet

Torsdag 22. oktober klokken 8:00

Den siste tiden har det kommet meldinger om personer som har blitt smittet med koronavirus for andre gang. Det dreier seg blant annen om en kvinne i Sverige og to menn i henholdsvis England og USA.

Det er imidlertid noe som tyder på at en såkalt reinfeksjon med koronavirus er unntaket snarere enn regelen.

En ny studie fra Arizona University i USA viser at kroppen danner antistoffer mot koronavirus fem–sju måneder etter de første tegnene på infeksjon. Ifølge forskerne er det faktisk mulig at immuniteten varer enda lenger, siden det nye koronaviruset ligner på SARS – et annet koronavirus som ga immunitet i flere år etter endt sykdom.

Les mer om koronavirus og immunitet her.