Koronavirus-UPDATE: Følg med her

Torsdag 19. mai kl. 10.01

Det nøyaktig samme proteinet som får luftveiene til å trekke seg sammen hos astma-allergikere, er også med på å beskytte mot SARS-COV-2. Det viser helt ny forskning fra University of California.

Vanligvis er astmapasienter ekstra utsatt når det gjelder luftveisinfeksjoner og influensa. Men til forskernes store overraskelse viste det seg ikke å være tilfellet med COVID-19. I hvert fall for pasientene med allergisk astma – det vil si astma utløst ved å puste inn allergener.

Årsaken til beskyttelsen hos astma-allergikere er knyttet til proteinet interleukin-13 (IL-13).

Vanligvis beskytter IL-13 bare mot infeksjoner, men hos personer med allergisk astma tror proteinet også at noe så harmløst som for eksempel pollen er en parasitt.

Hos astma-allergikere er proteinet altså ekstra oppmerksomt. Når det gjelder koronavirus, fungerer proteinet som et skjold og beskytter bedre mot koronavirus.

Oppdagelsen betyr imidlertid ikke at astma-allergikere kan se helt vekk fra korona. Men i det minste kan de glede seg over at sykdommen tross alt har én fordel.

Fredag 22. april kl. 10:19

Selv når et sykdomsforløp med COVID-19 føles overstått, kan viruset herje videre dypere i kroppen. Det viser ny forskning fra Stanford University.

I en ny studie har forskere undersøkt nærværet av SARS-COV-2 i pasienters avføring i opptil sju måneder etter smittetidspunktet.

En uke etter smittetidspunktet hadde nesten halvparten av testpersonene spor av korona i avføringen sin. Andelen falt til 13 prosent etter fire måneder, men selv etter sju måneder hadde fire prosent av testpersonene fortsatt SARS-COV-2 i avføringen.

Funnet kan være med på å forklare hvorfor mange opplever kvalme, diaré og magesmerter lenge etter å være smittet med korona.

Søndag 27. mars kl. 14:30

Helt vanlig influensa, som de fleste av oss rammes av stadig vekk, er dødelig i kombinasjon med COVID-19.

Kombinasjonen av influensa og korona hos voksne mennesker firedobler risikoen for å ende i respirator og mer enn fordobler (2,4 ganger) risikoen for å dø sammenlignet med pasienter som bare er rammet av COVID-19.

Det blir klart etter en omfattende studie publisert i The Lancet av mer enn 305.000 sykehusinnlagte koronapasienter foretatt av et team fra University of Edinburgh, University of Liverpool, Leiden University og Imperial College London.

Studien, som er den største samlede studien av effekten av SARS-COV-19 sammen med andre virus, slår samtidig fast at ingen andre virus har samme negative konsekvenser sammen med korona som den vanlige influensaen.

«Vi forventer at COVID-19 vil sirkulere i samfunnet sammen med influensa og dermed øke risikoen for en samtidig infeksjon. Derfor bør vi endre test-strategi slik at korona-pasienter på sykehus raskt og ofte testes for influensa også», sier Kenneth Baillie, professor i eksperimentell medisin ved University of Edinburgh

Forskergruppen understreker samtidig at det er viktig med ikke bare full vaksinasjon mot korona, men også løpende vaksinasjon mot influensa.

Risikoen for hjerte-kar-sykdommer er langt høyere et helt år etter selv et mildt forløp med covid-19.

Det er konklusjonen i en stor studie der forskere har analysert data fra mer enn 154 000 amerikanere smittet med koronavirus i en periode over tolv måneder.

Forskerne oppdaget en uhyggelig risiko for både blodpropp, hjertemuskelbetennelse, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt i kjølvannet av en infeksjon med viruset.

Selv om infeksjonen bare ga et mildt forløp.

Og ikke nok med det. Ifølge forskerne er risikoen økt uansett om du er ung, gammel, ikke-røyker, overvektig eller tidligere har hatt problemer med hjertet.

Konklusjonen i studien, som er utgitt i det anerkjente tidsskriftet Nature, var blant annet at:

• Den samlede risikoen for å få hjerteproblemer av enhver art i løpet av et år var 63 prosent høyere for personer som hadde blitt smittet med koronavirus.

• Personer smittet med koronavirus hadde 52 prosent høyere risiko for hjerneblødning i løpet av et år sammenlignet med kontrollgruppen.

• Risikoen for å få hjerteproblemer i løpet av et år var 39 prosent høyere hos personer som hadde hatt et mildt forløp med covid-19.

Fredag 11. mars klokken 14:05

Forskere i Storbritannia har nettopp oppdaget at særlig de områdene i hjernen som har med luktesans, hukommelse og oppfattelsesevne å gjøre, skrumper etter covid.

Forskerne undersøkte spor etter hjerneendringer i en forsøksgruppe på i alt 785 personer i alderen 51–81 år som de hjerneskannet to ganger.

I alt 401 av forsøkspersonene hadde hatt korona mellom de to skanningene, og det var i disse skanningsbildene forskerne så de negative endringene.

Hjernen skrumper naturlig med alderen – om lag 0,2 prosent per år – et hos de 401 forsøkspersonene, der de fleste hadde hatt en mild form for korona, kunne forskerne observere opp til en tidobling i hastigheten på reduksjonen av hjernens grå celler: et tap på opptil 2 prosent masse per år.

De grå cellene, som også kalles hjernevevet, har forbindelse til oppfattelsesevne og intelligens.

Forskerne vet fortsatt ikke hva som gjør at hjernen skrumper inn etter covid; bare at det er en klar sammenheng. Forskerne tror det kan være snakk om en betennelsestilstand.

Det er nå flere viktige områder å undersøke. For eksempel om den eskalerte innskrumpingen fortsetter, og om det vil påvirke folks liv når det gjelder hukommelse, oppfattelsesevne og den mentale helsen generelt.

Forskerne vil også gjerne se på om det kan bli mulig å få de tapte cellene tilbake.

De små koronavirusene kan invadere cellene i de mannlige kjønnsorganene. Og det kan forklare hvorfor noen koronarammede menn opplever problemer med reisning.

Det er konklusjonen i en ny studie der amerikanske forskere har sett på helkroppsskanninger av rhesus-aper som var smittet med viruset.

Forskerne hadde i første omgang forventet å se virus i og rundt lungene. I stedet gjorde de en iøynefallende oppdagelse:

På skanningene kunne de se hvordan hele området rundt hann-apenes kjønnsorganer lyste opp, og at både prostata, penis, testikler og de omkringliggende blodårene var rammet av viruset.

Studien, som fortsatt ikke er fagfellevurdert, bygger bare på tre rhesus-aper, men forskerne observerte den uhyggelige utviklingen hos alle.

Tidligere studier har vist at:

• 10–20 prosent av de smittede mennene har problemer med kjønnsorganene.

• Menn som har blitt smittet med koronavirus, har 3–6 ganger større sannsynlighet for å utvikle kortvarige eller langvarige reisningsproblemer.

Mandag 28. februar kl. 15.03

Amerikanske forskere har sett nærmere på sammenhengen mellom koronasmitte og psykiske lidelser, og resultatene er alt annet enn oppmuntrende.

Forskningen viser at både milde og alvorlige koronaforløp fører til økt risiko for psykiske lidelser som depresjon, angst, narkotikamisbruk og hjernetåke.

Det har forskere fra Washington University fastslått ved å undersøke 150 000 amerikanere som ble smittet med COVID-19 mellom mars 2020 og januar 2021. Pasientjournalene til denne gruppen har blitt sammenlignet med journalene til en kontrollgruppe på mer enn fem millioner.

Mens mer enn 18 prosent av de koronasmittede utviklet minst en psykisk sykdom i løpet av et år etter å ha blitt smittet, var tallet omkring 12 prosent hos kontrollgruppen.

Det betyr at koronasmittede har 50 prosent høyere risiko for psykiske problemer.

Blant de psykiske sykdommene var kognitive problemer som hjernetåke og hukommelsesproblemer de vanligste.

For de koronasmittede var risikoen for kognitive problemer hele 80 prosent høyere. Til sammenligning var risikoen for depresjon og angst henholdsvis 40 og 35 prosent større.

Torsdag 17. februar, 2022, kl. 11.12

En tredjedel av eldre som fikk Covid-19 i 2020, utviklet nye sykdommer eller symptomer en eller flere måneder senere – fra problemer med lunger, nyrer eller hjerte til psykiske lidelser.

Det viser en ny amerikansk studie av flere hundre tusen eldre over 65 år.

Risikoen for å utvikle helt nye sykdommer er høy – 32 prosent – og en del av sykdommene har betydelig påvirkning på kroppens vitale organer.

Forskerne fant bronkitt, lungebetennelse eller KOLS i 7-8 prosent av tilfellene.

Men også påvirkning av leveren, nyresvikt, økt blodtrykk, hjertesykdommer samt kronisk utmattethet, hukommelsestap, demens og psykiske lidelser ble funnet hos pasientene, som ble fulgt gjennom hele 2020.

Halvparten av de som fikk nye sykdommer 21 dager etter utbruddet av Covid, fikk dessuten mer enn én ny lidelse.

Tallene viser også at risikoen for følgesykdommer er høyere hos menn enn hos kvinner, hos pasienter over 75 år samt for pasienter med alvorligere koronasykdom.

Torsdag 27. januar, 2022, klokken 11.30

Det er ingen sammenheng mellom koronavaksiner og sannsynligheten for å bli gravid, men koronasmitte hos uvaksinerte menn kan kanskje ha innflytelse på fruktbarheten.

Det er konklusjonen til forskere fra Boston University School of Public Health i en ny studie.

Forskerne så nærmere på par som prøvde å få barn og som hadde fått vaksinen til enten Pfizer-BioNTech, Moderna eller Johnson & Johnson.

I alt var mer enn 2000 personer med i studien, som foregikk i perioden desember 2020 til september 2021. Deltakerne ble løpende bedt om å fylle ut spørreskjemaer om helse, livsstil og partnerinformasjon.

Forskerne fant ingen signifikant forskjell på sjansen for å bli gravid hos vaksinerte og uvaksinerte kvinner.

Til gjengjeld indikerte studien at fruktbarheten til uvaksinerte menn kan bli nedsatt i en begrenset periode hvis de smittes med korona.

På dette punktet stemmer resultatene altså overens med tidligere forskning på området.

Lørdag 22. januar klokken 06:29

Bare forventningen om å få bivirkninger fra koronavaksinen gjør at man får bivirkninger. Det lyder kanskje sprøtt, men det er nøyaktig det forskere fra Israel konkluderer i en helt ny studie.

Les mer om placeboeffekten her.

Forskere fra Israel har sammenlignet tolv forsøk med i alt 45 000 personer som deltakere. Om lag halvparten av deltakerne i forsøkene mottok en koronavaksine, mens resten fikk placebo.

Etter å ha mottatt den andre dosen rapporterte 32 prosent av placebomottakerne at de opplevde bivirkninger som feber, hodepine og tretthet.

Til sammenligning var det 61 prosent av vaksinemottakerne som opplevde å få bivirkninger etter andre dose.

Fordi en så stor prosentdel av placebomottakerne rapporterte bivirkninger, mener forskerne også at mange av de rapporterte bivirkningene hos vaksinemottakerne må skyldes placeboeffekten.

Hele 52 prosent av de rapporterte bivirkningene hos vaksinemottakerne kan ifølge forskerne forklares med placeboeffekten – eller rettere sagt noceboeffekten.

Nocebo-effekten kan beskrives som det motsatte av placeboeffekten: En negativ forventning til medisin kan gi eller forverre symptomer.

Ifølge forskerne er det i denne sammenhengen spesielt symptomer som hodepine og tretthet som ses på grunn av noceboeffekten.

Resultatene tyder på at vaksinemottakere er veldig oppmerksomme og ofte på utkikk etter symptomer som kan passe på de forventede bivirkningene.

Torsdag 20. januar, 2022, klokken 10.30

Manglende vaksinasjon mot covid-19 hos særlig høygravide gir opp til fire ganger så høy risiko for dødfødte barn eller at barnet dør like etter fødselen. Det viser en ny stor studie fra Skottland.

Studien avdekker samtidig at det særlig er farlig for barnet hvis den ikke-vaksinerte gravide rammes av korona i de siste fire ukene før fødselen.

Studien viser at det blant ikke-vaksinerte gravide som fikk korona under graviditeten, var en dødelighet på 22,6 dødsfall per 1000 fødsler.

Til sammenligning var det i undersøkelsesperioden – fra første vaksinedose ble gitt i Skottland 8. november 2020 til 31. oktober 2021 – samlet sett bare 5,6 dødsfall per 1000 graviditeter over alle graviditeter. Fire ganger lavere!

Blant de 144 548 graviditetene som inngikk i studien, var det ingen vaksinerte som mistet et barn med korona.

Forskerne fant dessuten tre ganger så høy risiko for for tidlig fødte barn hos ikke-vaksinerte hvis mor ble smittet i tredje trimester.

Danske fødselsleger slo alarm i desember etter elleve dødfødsler som konsekvens av koronasmitte hos moren under graviditeten.

Den skotske studien omfatter alle varianter av korona fram til oktober 2021 – inkludert delta-varianten.

Det er fortsatt ingen isolerte tall for omikron-varianten.

Fredag 14. januar kl. 10:59

Koronavaksinerte kvinner gir antistoffer mot SARS-COV-2 videre til barna sine gjennom amming. Det fastslår en ny studie foretatt av forskere fra University of Massachusetts.

Forsøket er det første som har kunnet påvise antistoffer i både morsmelk og i baby-avføring.

Antistoffene ble funnet hos samtlige 30 barna i forsøket, i aldersgruppen 1,5 måned til 23 måneder.

Kvinnene i forsøket var vaksinert med en mRNA-vaksine i begynnelsen av 2021. Morsmelken ble både testet før og etter vaksinasjonen, og resultatene er altså helt klart.

Onsdag 12. januar kl. 11:56

Det er Pfizer som ifølge den amerikanske nyhetsstasjonen CNBC nå melder at firmaet i mars vil produsere en variant av sin vaksine målrettet mot den nye omikron-varianten.

Den nye vaksinen vil fortsatt beskytte mot andre varianter, og selv om det fortsatt ikke er klart om det er et virkelig behov for en omikron-målrettet vaksine, har Pfizer fått henvendelser fra en rekke land med ønske om det.

Det forteller direktøren for Pfizer, Albert Bourla, til CNBC.

Data fra Storbritannia har vist at 20 uker etter andre dose har Pfizer- og Moderna-vaksiner en beskyttelse mot sykdom forårsaket av omikron-varianten på bare 10 prosent. Etter ytterligere en dose er effektiviteten på 75 prosent.

De amerikanske helsemyndighetene har slått fast at de ikke betrakter en fjerde dose som nødvendig, og det er derfor fortsatt uvisst i hvilket omfang Pfizers nye vaksine vil bli brukt når den ruller av samlebåndene i mars.

Fredag 5. januar kl. 10:32

I en ny studie legger kinesiske forskere fram beviser for at den nye omikron-varianten av SARS-COV-2 har oppstått i en mus.

Forskernes teori er at:

• Et menneske har smittet en mus med Covid-19.
• I musen har viruset utviklet 45 nye mutasjoner – nok til å bli til en ny variant.
• Musen har smittet et menneske med den veldig smittsomme omikron-varianten.

Omikron-variantens mutasjoner ser molekylært sett ganske annerledes ut enn de tidligere variantene, og forskerne viser at mutasjonene er virusets forsøk på å tilpasse seg en ny vert, nemlig mus.

Den nye varianten ser heldigvis ut til å gi mildere sykdomsforløp enn noen av de tidligere variantene som har vært i omløp.

Les mer om den nye omikron-varianten.

Onsdag 5. januar kl. 09:20

Omikron skader ikke lungene i samme grad som tidligere varianter av koronavirus.

Det er konklusjonen fra en ny studie fra en gruppe av amerikanske og japanske forskere som har undersøkt mus og hamstere.

Den nye omikron-varianten er også mildere mot kroppen på andre punkter: Smittede mister blant annet mindre vekt og har lavere risiko for å dø.

Forskerne mener at grunnen til omikron bare gir milde symptomer, er at den ikke kan angripe lungene dine på samme måte som delta-varianten.

For i verste fall kan koronavirus i lungene få immunforsvaret til å overreagere og drepe både syke og friske celler. Samtidig kan viruset reise videre fra lungene og videre ut i blodet, noe som kan føre til blodpropp.

Tirsdag 7. desember kl 07:19

Booster-dose mot COVID-19 styrker immunforsvaret vårt betraktelig. Det konkluderer en helt ny britisk studie som har testet sju ulike booster-doser.

I studien, som er utgitt i The Lancet, fikk testpersonene en vaksine fra Pfizer-BioNTech, Moderna, Johnson & Johnson, CureVac, Novavax, AstraZeneca, Valneva eller en placebo.

De nesten 3000 deltakerne i forsøket mottok booster-dosen 10–12 uker etter den andre dosen med Pfizer-BioNTech eller AstraZeneca. Ettersom forsøket fant sted i Storbritannia, ble ikke Moderna-vaksinerte undersøkt.

Den mest effektive boosteren viste seg å være Moderna. For vaksinerte med Pfizer-BioNTech ble antallet antistoffer ellevedoblet etter å ha mottatt den tredje dosen.

Deretter fulgte Pfizer, som åttedoblet antallet antistoffer hos de Pfizer-vaksinerte.

Valneva var svakest. Her var antallet antistoffer bare 1,3 ganger høyere.

Selv om de to mRNA-vaksinene var de mest effektive, fungerte alle vaksinene etter hensikten. Forsøkspersonene fikk bare mindre bivirkninger, som hodepine og tretthet.

Fredag 26. november kl. 12:56

En ny koronavariant i Sør-Afrika som ble presentert av de sørafrikanske helsemyndighetene torsdag, blir av flere forskere kalt for «den verste varianten hittil».

Korona-varianten går under betegnelsen B.1.1.529 og inneholder i alt 10 ulike mutasjoner. Til sammenligning har deltavarianten to mutasjoner og betavarianten tre.

I Sør-Afrika er det offisielt registrert omkring 100 tilfeller av den nye koronavarianten, men den nye varianten er også oppdaget i Botswana og Hongkong, hos personer som har vært i Sør-Afrika.

Storbritannia, Israel, Singapore og India har allerede innført innreiseforbud fra Sør-Afrika og fem andre land i det sørlige Afrika. Og i en melding på det sosiale mediet Twitter skriver EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU vurderer å følge opp.

Fredag møtes ledere i WHO for å vurdere om varianten skal betegnes som en variant av «interesse» eller «bekymring». Frykten er at alle mutasjonene i den nye koronavarianten gjør den mer motstandsdyktig overfor eksisterende vaksiner.

Torsdag 23. september 2021 kl. 16.40

Tirsdag i denne uken – 21. september – var det samlede dødstallet for koronapandemien i USA 676.200, og det bringer COVID-19 opp på en uhyggelig posisjon i amerikansk medisinhistorie med flere liv på samvittigheten enn selv spanskesyken.

Det estimeres i dag at influensapandemien kjent som spanskesyken, som herjet for vel 100 år siden i 1918–1920, kostet i alt 675.000 mennesker livet, og dermed har COVID-19 ikke bare passert sin fatale forgjenger, men ser også ut til å fortsette for fullt.

Forskere ved University of Washington anslår overfor nyhetsbyrået AP – dels på bakgrunn av det nåværende daglige dødstallet i USA på om lag 1900 mennesker, og dels på bakgrunn av lave vaksinasjonsrater i en rekke stater – at det ved utgangen av 2021 vil være omkommet enda 100.000 amerikanere av korona.

I verden er det imidlertid fortsatt langt opp til dødstallene for spanskesyken, som for hundre år siden, på en ikke like tett befolket klode, kostet mellom 50 millioner og 100 millioner menneskeliv.

22. september var det av WHO registrert 4.705.111 koronadødsfall.

Mandag 13. september 2021 kl. 12.30

Et stoff som finnes i giften fra en søramerikansk slange, ser ut til å være et effektivt middel mot koronavirus. Det konkluderer forskere fra Universitetet i São Paulo i Brasil.

Stoffet er et såkalt peptid – en kjede av aminosyrer – som er utvunnet av gift fra slangearten Bothrops jararacussu. Det virker ved å hemme et protein som er viktig for koronaviruset, og forsøk har vist at virusets evne til å reprodusere seg reduseres med 75 prosent.

Forskerne vil nå undersøke hvilken dose som er den ideelle, og deretter kan neste skritt være å teste stoffet på mennesker.

Men selv om middel kan tas i bruk mot koronavirus, må man ikke fange og melke ville slanger. Peptidet er allerede kjent for sin bakteriedrepende effekt, og det kan produseres syntetisk i laboratoriet.

Tirsdag 7. september 2021 kl. 15.56

Hvis du blir smittet med korona, er risikoen for senskader dobbelt så høy hvis du ikke er fullvaksinert.

Det viser en ny studie med data fra mer enn 1,2 millioner briter.

Litt over 10 prosent av de ikke-vaksinerte opplevde fortsatt symptomer 28 dager etter å ha testet positiv, mens bare litt over 5 prosent av de fullvaksinerte gjorde det.

Senskader kan variere fra pasient til pasient, men ofte er det tretthet, smerte, pustebesvær, muskelømhet, nedsatt smaks- og luktesans og/eller konsentrasjonsproblemer.

Tidligere har forskere vist at vaksinene også forebygger dødsfall og alvorlige symptomer i sykdommens første faser, og færre vaksinerte har behov for å bli innlagt.

Torsdag 2. september 2021 kl. 12.30

Mødre verden over har vært bekymret for om spedbarna har blitt smittet med korona. Nå beskriver en ny studie at Covid-19-antistoffer kan ta veien fra vaksinert, ammende mor til barn, og på den måten gjøre spedbarn motstandsdyktige mot sykdommen.

Spanske forskere står bak studien. De analyserte morsmelken hos en gruppe ammende kvinner som var vaksinert med mRNA-vaksinen fra Pfizer-BioNTech. Hver kvinne leverte tre melkeprøver: En tatt to uker etter moren hadde fått første vaksinedose, et tatt to uker etter den andre vaksinedosen og en siste melkeprøve tatt fire uker etter moren hadde fått den andre vaksinedosen.

Allerede to uker etter første vaksinasjon fant forskerne koronaantistoffer i melken, og i de to følgende prøvene var nivået høyere. Det betyr altså at morsmelk i tillegg til andre gunstige virkninger også kan beskytte mot Covid-19 hvis moren er vaksinert.

Forskerne påpeker selv at studien er foretatt på relativt få kvinner, og bare gjelder en vaksinetype. Men en tilsvarende amerikansk studie publisert nesten samtidig har kommet fram til samme konklusjoner.

Hvis du fortsatt ikke er ferdigvaksinert, må du passe på. Den dominerende delta-varianten gir dobbelt så høy risiko for å bli innlagt på sykehus, sammenlignet med alfa-varianten.

Det viser den hittil største analysen av 40 000 korona-tilfeller, foretatt av forskere fra Cambridge University og de britiske helsemyndighetene.

Studien har samlet inn alle positive tilfeller i England mellom 29. mars og 23. mai 2021.

Om lag 1 av 50 ble innlagt etter 14 dager fra den første positive testen. 2,2 prosent av alle alfa-tilfeller og 2,3 prosent av alle delta-tilfeller ble innlagt.

Men når forskerne tok med andre faktorer som gjør at man blir syk, slik som alder, vaksinasjonstatus, og andre helseproblemer, viste deltavarianten til å gi mer enn to ganger høyere risiko for å bli innlagt.

Derfor vil delta-varianten kunne skape større problemer for helsevesenet, spesielt i områder der det er en høy andel av uvaksinerte eller spesielt sårbare grupper.

Onsdag 21. juli 2021 kl. 12.53

98,8 prosent av de personene som blir smittet med korona, har antistoffer 9 måneder senere. Det konkluderer en ny studie fra Universitetet i Padova og Imperial College London.

Konklusjonen har forskerne nådd fram til ved å undersøke 85 prosent av de 3000 innbyggerne i den italienske byen Vo' i februar og mars 2020 og igjen i november 2020.

I den nye studien fant forskerne også ut at smittede med symptomer ikke utvikler flere antistoffer enn smittede uten symptomer.

Derimot vitnet resultatene om en økt mengde antistoffer hos en del av testgruppen. Det tyder på at mange har blitt smittet flere ganger med korona og dermed har fått styrket immunsystemet.

Fredag 16. Juli 2021 kl. 13.00

En ny smittebølge med den fryktede delta-varianten skyller for tiden inn over den amerikanske staten California.

Men de høye smittetallene gjemmer også på en oppløftende nyhet: Vaksinene ser ut til å virke.

«Inntil videre har ikke de offentlige sykehusene mottatt noen pasienter som har vært fullt vaksinert med enten J&J, Pfizer eller Moderna-vaksinene», forklarte Christina Ghaly, helsedirektør i Los Angeles, tirsdag 13. juli.

Samme dag registrerte den solskinnsrike staten på USAs vestkyst over 1000 ny smittede for femte dag på rad. I løpet av forrige måned har det daglige antallet smittede steget med hele 500 prosent i California.

Selv om ferdigvaksinerte fortsatt blir smittet, spesielt med delta-varianten, ser vaksinene altså ut til å hindre alvorlig sykdom og innleggelse.

Inntil videre er litt over halvparten av Californias nesten 40 millioner innbyggere ferdigvaksinert.

Fredag 9. Juli 2021 kl. 12.00

Den kinesiske vaksinen CoronaVac fra den farmasøytiske bedriften Sinovac Biotech, som siden juli 2020 har vært nødgodkjent i blant annet Kina, Brasil og Tyrkia, har nettopp offentliggjort sine foreløpige resultater fra et fase 3-forsøk i Tyrkia.
Studien har involvert over 10 000 tyrkere, og de foreløpige resultatene viser at vaksinen er trygg og beskytter mot koronavirus.

Vaksinen har en effektivitet på 83,5 prosent mot koronavirus, og inntil videre er det ikke rapportert om noen alvorlige bivirkninger.

Det forventes at vaksinen vil bli sendt til godkjenning ved Det europeiske legemiddelverket (EMA) så snart de kliniske fase 3-forsøkene er endelig overstått.

Siden studien er foretatt før deltavariantens inntog, er kjent ikke hvor godt den beskytter mot den. Deltavarianten er observert i nesten 100 land og eksperter forventer at den snart vil være dominerende.

Onsdag 7. juli kl. 13.18

Israels helsedepartement har undersøkt Pfizer-vaksinens effektivitet mot delta-varianten, og resultatene er nedslående.

Studien viser at vaksinen bare forhindrer smitte fra delta-varianten i 64 prosent av tilfellene. Det er markant lavere enn den tidligere beskyttelsesprosenten på 94 prosent.

Det er bekymringsverdige tall nå der det bare er spørsmål om tid før delta-varianten blir dominerende globalt.

Tross de nedslående resultatene viser studien også at Pfizer-vaksinen fortsatt kan å forhindre et alvorlig sykdomsforløp i 93 prosent av tilfellene.

Foreløpig har studier fra Storbritannia vist at Pfizer-vaksinen beskytter 88 prosent av koronatilfeller med deltavarianten. Hvis den israelske studien er riktig, er det imidlertid svært bekymringsverdig, uttaler flere eksperter.

Onsdag 30. juni – kl. 10.00

Høsten 2020 tydet foreløpige data på at den danske minkmutasjonen, cluster 5, utgjorde en risiko overfor utviklingen av vaksiner mot koronavirus.

Det skyldes at varianten hadde spesielle opphopninger av mutasjoner på det spikeproteinet som er det primære målet for vaksiner. Det var derfor bekymring for at varianten kunne gi resistens overfor antistoffer – og dermed vaksinene.

Nå viser fagfellevurdert forskning publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Microbiology at den bekymringen var reell.

Kombinasjonen av mutasjoner i spikeproteinet medførte nemlig en signifikant økt antistoffresistens blant flere av de personene som ble smittet. Det kunne ha hatt en betydning for effekten av vaksinene.

Forskerne som står bak studien av cluster 5, påpeker også at koronavirus fortsatte å mutere i mink som var smittet. Det oppsto altså en ytterligere mutert cluster 5-variant som fortsatt ikke er undersøkt til bunns.

Etter avlivningen av alle danske mink falt antallet smittede med cluster 5 drastisk, og i begynnelsen av 2021 var den ikke lenger å spore i danske koronaprøver. I uke 41, rett under en måned før avlivningen begynte, var 60 prosent av alle smittetilfeller i Region Nord-Jylland knyttet til cluster 5.

Mandag 28. juni kl. 13.00

Akkurat da sommerferien og reiselysten melder seg hos mange, har nesten annenhver innbygger i EU fått minst en dose Covid-19-vaksine.

På topp ligger Malta, der over 80 prosent av 500.000 innbyggerne er vaksinert. Nederst ligger Bulgaria med en vaksinasjonsprosent på 14.

Norge og Sverige, med om lag 45 prosent, ligger litt under EU-gjennomsnittet, mens Danmark har 55 og Finland 58 prosent.

Tradisjonelle ferieland som Italia, Frankrike, Spania og Hellas på 45–55 prosent helt eller delvis vaksinerte, men globalt sett ser bildet mer dystert ut.

Bare 23 prosent av menneskeheten har fått en vaksine, og i Afrika er tallet under 3 prosent

Ny studie viser at det er kvinner og eldre som oftest mister lukte- og smakssans etter koronasykdom.

Om lag 30 prosent av alle koronasmittede mister lukte- og smakssans.

Det viser en ny studie fra et team forskere fra Aarhus Universitet, som har fulgt 210 smittede og 630 ikke-smittede i 90 dager.

Hver dag skulle forsøksdeltakerne melde inn symptomene sine.

Studien viser også at kvinner har fire ganger så høy risiko for å få senskader og miste lukte- og smakssans enn menn.

Eldre personer hadde også høyere risiko for senskader, men det kan forklares med at de generelt blir sykere.

Grunnen til at kvinner opplever flere senskader, kan ifølge forskerne være at kvinner og menn reagerer ulikt på sykdommen.

Menn får vanligvis korte, men alvorligere sykdomsforløp, mens kvinners sykdomsforløp er mildere, men lenger.

Mandag 21. juni kl. 1610

På grunn av vaksinemangel har mange opplevd å måtte skifte vaksine etter det første stikket. Men det er ikke nødvendigvis en ulempe, indikerer ny forskning. Faktisk har det vist seg å være så effektivt at et land som Spania nå tillater at man får to ulike vaksiner.

Årsaken til den økte beskyttelsen er ifølge forskerne at vaksinene har ulike måter å virke på. For mRNA-vaksiner som Pfizer/BioNTech og Moderna har andre styrker enn AstraZeneca og Johnson & Johnson, som er mer tradisjonelle vaksiner.

Ifølge forskere fra Charité-sykehuset i Berlin er mRNA-vaksiner bedre til å framprovosere beskyttelse i form av antistoffer, mens en vaksine som AstraZenecas har en fordel når det gjelder T-cellene i immunforsvaret.

De første resultatene tyder derfor på at en kombinasjon av Pfizer-BioNTech og AstraZeneca beskytter minst like godt som to doser av Pfizer-BioNTech. Om andre vaksinekombinasjoner er like effektive, har forskerne fortsatt ikke svar på.

17. juni – kl. 14.00

En ny studie av vaksinen fra det tyske legemiddelfirmaet CureVac viser nedslående resultater. I studien inngikk over 40.000 tester på minst 13 varianter av koronaviruset.

De foreløpige resultatene viser at vaksinen bare beskytter 47 prosent mot COVID-19, noe som er under kriteriene for statistisk suksess. Til sammenligning har vaksinene fra Moderna og Pfizer en effektivitet på omkring 90 prosent.

CureVac, som er i gang med å avslutte de siste studiene av vaksinen, har fortsatt ikke søkt om godkjenning.

Det at resultatene er nedslående, betyr ikke at vaksinen stoppes. Noen land vil fortsatt trenge vaksinen, tross den lave beskyttelsen.

Fredag 11. juni – kl. 9.00

Forskere har i lang tid vært inne på at de som har hatt et alvorlig koronaforløp, kan ha langvarig immunitet. Det skyldes at man har observert sterke immunsvar mot koronavirus etter at de har blitt friske igjen.

Om det samme gjelder for personer som har hatt et mildt koronaforløp, har imidlertid vært mer uklart siden man i tidligere forskning ikke har observert samme sterke immunsvar.

Men nå tyder en studie på at mild korona også kan gi langvarig immunitet.

Forskere har nemlig funnet immunceller ansvarlig for langvarig immunitet i beinmargen til personer som har hatt mild korona. Her ligger de i en form for dvale og produserer lave nivåer av antistoffer frem til at de møter viruset igjen.

I prinsippet kan disse immuncellene fortsette å produsere antistoffer hele livet, men det er fortsatt ikke helt klart om det er tilfellet med koronavirus.

Forskerne fortsetter studiene sine for å komme nærmere et svar.

Mandag 7. juni klokken 14:31

Forskere fra Swansea University i Wales har funnet et superstoff i grønn te som potensielt kan være med på å bekjempe COVID-19.

Ved hjelp av et dataprogram med kunstig intelligens har forskerne undersøkt ulike naturstoffer for å finne fram til nye måter å bekjempe koronavirus på.

Forskerne fant fram til at stoffet epigallokatekin, som finnes i grønn te, er svært effektivt i kampen mot SARS CoV-2.

Hvor store mengder epigallokatekin som er nødvendig, og om stoffet best brukes preventivt eller til behandling, er forskerne fortsatt ikke sikre på.

En ting er imidlertid sikkert: Hvis de framtidige studiene viser seg å være vellykkede, vil epigallokatekin være både en billig og lett tilgjengelig behandlingsform mot korona.

Torsdag 3. juni kl. 13.00

En test av massevaksinasjon i en brasiliansk by har bevist at hvis de fleste voksne vaksineres, dør sykdommen ut. Og vaksinen trenger faktisk ikke være en av de mest effektive på markedet.

På en pressekonferanse i byen Serrana i det sentrale Brasil kunne myndighetene fortelle at om lag tre av fire voksne om våren mottok to doser av den kinesiske vaksinen CoronaVac.

Virkningen har vært overveldende: Siden vaksinasjonsprogrammet begynte, har antallet smittede falt med 80 prosent, sykehusinnleggelser med 86 prosent og dødsfall med 95 prosent.

Vaksinasjonstesten har betydd at de vel 45.000 innbyggerne i Serrana nå lever i en covid-fri oase midt i et av de hardest rammede områdene i verden.

Resultatet er spesielt interessant fordi vaksinen som er brukt, i kliniske studier har vist en effektivitet på «bare» 65 prosent. For Moderna- og Pfizer/BioNTech-vaksinene er effektiviteten omkring 95 prosent.

Derfor må en massevaksinasjon med disse vaksinene forventes å være enda mer effektiv.

Onsdag 26. mai 2021 kl. 1100

Smitte i hjemmet er en av de største smittekildene siden den nære kontakten gjør det vanskelig å unngå koronaviruset.

Men nå viser en ny studie at hvis man blir smittet tre uker etter å ha mottatt første vaksinedose, er det 50 prosent mindre sjanse for å spre sykdommen til de man bor sammen med.

Studien er basert på over 57.000 personer fra 24.000 husstander i England der det var et bekreftet koronatilfelle som hadde mottatt vaksinasjon, og sammenlignet med en million mennesker med uvaksinerte koronatilfeller.

Vi vet allerede at den første dosen vaksine forhindrer død og sykdom, og dette er en av de første studiene som viser at det også forhindrer smittespredning.

Onsdag 19. mai kl. 11:34

COVID-19 øker risikoen for å få reisningsproblemer med nesten seks ganger. Slik konkluderer en ny studie fra Tor Vergata-universitetet i Roma som har sett på sammenhengen mellom impotens og korona.

Ifølge forskerne kan reisningsproblemene være enten et midlertidig problem eller en langvarig senskade etter korona.

Sammenhengen mellom impotens og korona har å gjøre med virusets evne til å angripe blodkar. Reisningsmekanismen er nemlig avhengig av blodforsyningen fra velfungerende blodkar.

For å finne ut hvor lenge impotens kan være et problem, har forskere fra Universitetet i Miami undersøkt nærværet av SARS-COV-2 i penisvevet.

Inntil videre har forskerne funnet spor av SARS-CoV-2 hele åtte måneder etter smittetidspunktet.

Mandag 10. mai klokken 14:47

For tre italienske pasienter med tykktarmskreft har en koronasykdom vist seg å være den største gaven de kunne få.

Stikk i strid med all forventning opplevde de tre kreftpasienter nemlig at svulstene skrumpet etter at de ble syke med SARS-CoV-2. Det viser ny forskning lagt fram av Italias helsedepartement.

Det er fortsatt ikke klart hvorfor pasientenes svulster skrumpet. Forskernes hypotese er imidlertid at viruset har infisert kreftceller, noe som har fått kroppens immunsystem til å angripe cellene.

Forskerne håper at resultatene kan være med på å gi en større forståelse for menneskets immunsystem og hvordan SARS-CoV-2 infiserer kroppen.

Fredag 7. mai. 2021 kl. 1400

En ny COVID-19-vaksine-booster laget av Moderna, kan beskytte mot koronamutasjonene fra Brasil og Sør-Afrika, viser de innledende forsøkene i en ny studie.

Siden flere mutasjoner kan omgå de nåværende vaksinene, har Moderna forsøkt å utvikle en booster til å stoppe nye mutasjoner.

De første forsøkene på mus var lovende, og nå er boosteren for første gang testet på mennesker.

Moderna har testet boosteren på 40 mennesker som har vært fullt vaksinert med Moderna-vaksinen i mellom seks og åtte måneder. Halvparten av gruppen hadde på forhånd utviklet antistoffer mot den sørafrikanske mutasjonen B.1.351 og den brasilianske P1.

Forsøkspersonene fikk enten en ny dose av den originale vaksinen eller en dose av vaksineboosteren. Resultatene viste at begge grupper hadde flere antistoffer mot mutasjonene, men at de som fikk boosteren, hadde 150 prosent flere antistoffer enn de som fikk den originale vaksinen.

Boosteren er imidlertid fortsatt bare i forsøksfasen så det vil kreve langt flere studier før forskere kan konkludere noe endelig.

Torsdag 29. april klokken 14:11

Hold to meters avstand når det er mulig, og alltid minst en meter. Veiledningen fra helsemyndighetene har ikke vært til å ta feil av. Men ifølge ny forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) er ikke to meters avstand nok til å forhindre smitte innendørs.

Resultatene av studien viser tre faktorer som er viktigere enn å holde avstand når man oppholder seg innendørs: bruk av munnbind, ventilasjon og luftfiltrering.

Forskerne understreker imidlertid at det betyr noe å holde avstand – bare at det kan gi en falsk trygghet i et lokale med dårlig ventilasjon.

For jo lengre tid man oppholder seg i et rom med dårlig ventilasjon, desto større er risikoen for smitte. I et dårlig ventilert rom kan man ifølge forskerne risikere å bli smittet på nesten 20 meters avstand – selv iført munnbind.

Onsdag 28. april klokken 13.30

For vel et år siden var den kinesiske storbyen Wuhan episenteret for Covid-19. Nå har forskere gransket alle registrerte smittetilfeller i byen i perioden fra 2. desember 2019 til 18. april 2020 for å kartlegge hvordan viruset spredte seg, og det viser seg at barn var de verste smittesprederne.

Studien dekker 27.101 husstander med i alt 87.159 smittede. Hvis man ser bort fra spedbarn under ett år, var barn i alderen opp til 13 år de som sjeldnest fikk symptomer på covid-19.

Men samtidig viser tallene at personer under 20 år var de som oftest smittet andre. Risikoen for at en person under 20 år smitter en annen, er mer en 60 prosent høyere enn risikoen for at en person over 60 år bærer smitten videre.

Forklaringen er at yngre personer oftere er friske smittebærere som ikke har symptomer selv, men som smitter andre de kommer tett på.

De fleste steder i verden vaksineres ikke barn og unge fordi de tilgjengelige vaksinene ikke er testet på denne aldersgruppen, og fordi de sjelden får et alvorlig sykdomsforløp. Men den framgangsmåten bør kanskje revideres hvis aldersgruppen bidrar uforholdsmessig mye til smittespredningen.

Fredag 23. april klokken 09.00

God munnhygiene forebygger hull i tennene, tannkjøttbetennelse, dårlig ånde – og kan hindre et alvorlig sykdomsforløp hvis du blir smittet med covid-19.

En studie som britiske, amerikanske og sørafrikanske forskere står bak, viser at dårlige tenner og blødning fra tannkjøttet kan gi virus direkte adgang til blodet allerede i munnhulen i stedet for å følge luftveiene til lungene.

Fra munnhulen kan koronaviruset bevege seg med blodet til lungene og øke risikoen for et alvorlig – potensielt dødelig – sykdomsforløp.

Forskerne mener at oppdagelsen kan redde liv. Billige, enkle hjelpemidler som tannbørste og munnskyll vil på kunne redusere antallet koronaofrer.

Tidligere i år publiserte egyptiske forskere en studie som også pekte på en sammenheng mellom dårlig munnhygiene og alvorlige tilfeller av covid-19.

Torsdag 15. april 2021 klokken 12:00

Som det første landet i verden dropper Danmark bruken av en den godkjente vaksinen fra AstraZeneca. Det skjer på bakgrunn av en rekke tilfeller av blodpropp, som har medført ett dødsfall på en ellers frisk 60 år gammel kvinne. Det europeiske legemiddelverket (EMA) har funnet sammenfall mellom vaksinen og blodpropp.

Danmark dropper vaksinen fordi det er et sammenfall mellom et lavt smittetrykk og en stor andel av andre vaksiner. Derfor har myndighetene konkludert med at vaksinen vil utgjøre en større helserisiko enn koronavirus.

Det betyr imidlertid at vaksinasjonen blant de eldste innbyggerne forventes å bli forsinket med et par uker.

Myndighetene vurderer samtidig at vaksinen blir tatt i bruk igjen hvis smittetrykket stiger vesentlig.

I andre europeiske land, som Frankrike, brukes vaksinen fortsatt og er en viktig del av kampen mot epidemien.

Onsdag 14. april 2021 klokken 8.00

I fjor kunne forskere avsløre hvordan koronavirus kunne overleve på ulike overflater i opptil tre dager.

Derfor var anbefalingen i mange land at overflater skulle rengjøres grundig flere ganger daglig slik at viruspartikler ikke fant veien til hendene våre og deretter videre til ansikt og slimhinner.

Nå tyder en ny amerikansk studie imidlertid på at risikoen for å bli smittet via forurensede overflater er veldig liten – mindre enn 1 til 10.000.

Det har fått det amerikanske senteret for sykdomsforebygging (CDC) til å revurdere anbefalingene sine. De oppfordrer nå bare til normal rengjøring én gang daglig.

Det er imidlertid unntak der grundigere og hyppigere rengjøring anbefales. Det gjelder blant annet hvis det er høy smitte i området, eller hvis en smittet har vært i kontakt med overflatene.

Anbefalingene for rengjøring i helsevesenet er fortsatt uendret.

Fredag 9. april klokken 16.50

Det europeiske legemiddelverket skifter mening om den omdiskuterte AstraZeneca-vaksinen. Nå anerkjenner EU-instansen at det er en sammenheng mellom vaksinen og de rapporterte tilfellene av blodpropp.

EMA kaller nå blodpropp for en «veldig sjelden bivirkning» men holder fortsatt på at faren er større for å dø av korona enn vaksinen. Ifølge tall fra organisasjonens siste studie er 222 tilfeller av blodpropp dokumentert blant om lag 34 millioner vaksinerte.

Blodpropp rammer spesiell kvinner under 60 år – og som regel innen to uker etter vaksinasjon. EMA understreker at det er viktig å oppsøke lege hvis man opplever noen av disse symptomene:

• Åndenød
• Brystsmerter
• Hevelser i beinet
• Varige magesmerter
• Alvorlig og tilbakevendende hodepine
• Synsforstyrrelser
• Små blødninger andre steder enn ved innsprøyting

EMA anbefaler fortsatt å vaksinere med AstraZenecas sprøyter, men flere land har likevel begrenset bruken av den omdiskuterte vaksinen. Storbritannia lover andre vaksinemuligheter til folk under 30 år, mens Italia og Spania bare gir AstraZeneca-vaksinen til personer over 60 år.

AstraZeneca-vaksinen, som nylig skiftet navn til Vaxzevria, har vært under både nasjonale og internasjonale myndigheters lupe siden starten av mars, da Danmark som det første landet mistenkte vaksinen for å forårsake en sjelden form for blodpropp.

Tirsdag 30. mars klokken 15.01

En ny nanovaksine får ekstra kraft fra mikroskopiske gullpartikler. Vaksinen ga sterke resultater i de første forsøkene på mus, skriver forskerne fra Autonomous University of San Luis Potosí i en rapport.

Den nye teknologien skal ifølge de meksikanske forskerne resultere i en vaksine som gir fullstendig immunitet mot COVID-19.

Nanoteknologien fungerer ved at uskadeliggjorte spikeproteiner fra koronaviruset limes på de små gullpartiklene som transporterer dem inn i cellene. Her utløser immunforsvaret en reaksjon, som gjør kroppen i stand til å forsvare seg mot det ekte viruset.

Neste skritt for den meksikanske gullvaksinen er tester på større dyr, før den forhåpentligvis blir godkjent til forsøk på mennesker.

Torsdag 25. mars klokken 09.54

I to studier har forskere fra Frankrike og USA for første gang funnet en av de utbredte koronavariantene i hunder og katter. Dyrene var smittet med B.1.1.7 – også kjent som den britiske varianten.

Forskerne kom på sporet av de infiserte kjæledyrene fordi et dyrehospital utenfor London rapporterte en voldsom stigning i pelskledde pasienter med betennelse i hjertevevet. I verste fall kan inflammasjonen føre til hjertestans.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelige beviser til å avgjøre om viruset er skyld i dyrenes hjerteproblemer.

I USA påviste forskere fra Texas AM University den britiske varianten hos en hund og en katt fra samme husstand. Eieren var også smittet, akkurat som fem av elleve av de smittede dyrenes eiere var i London.

Studiene er fortsatt ikke fagfellevurdert, og forskerne vil ikke konkludere om B.1.1.7 er ekstra smittsom mellom artene, eller hvilken rolle kjæledyr spiller i spredningen av koronavirus.

Tirsdag 23. mars klokken 14:17

Åndenød, hoste og tretthet er kjente symptomer i et koronaforløp. Og nå har forskere lagt til enda et til listen: hørselstap.

I en studie av University of Manchester og Manchesters biomedisinske forskningssenter (BRC), som gjennomgår 56 ulike studier, blir sammenhengen mellom COVID-19 og hørselstap slått fast.

Studien viser at 7,6 prosent av de spurte har opplevd hørselstap i forbindelse med et koronaforløp. Til sammenligning har 14,8 prosent blitt rammet av tinnitus og 7,2 prosent har opplevd svimmelhet.

Varigheten av symptomene og andre faktorers innflytelse – slik som pasientenes livsstil – mangler er fortsatt ikke fastlagt.

Onsdag 17. mars klokken 13.00

I kampen mot Covid-19 er munnbind et effektivt våpen, som hindrer spredning av smitte. Folk overalt i verden er etter hvert blitt vant til å bruke dem daglig, men nå advarer forskere fra Syddansk Universitet i Danmark og Princeton University i USA om at den helsemessige suksessen har en skyggeside.

Engangsmunnbind består først og fremst av plast-mikrofibre, og kasserte munnbind ender altfor ofte i naturen, der de brytes ned til mikroplast. Med et daglig forbruk på over 4 milliarder munnbind betyr det at vi står overfor et potensielt globalt forurensningsproblem. Og i motsetning til mye annen plast inngår ikke plast fra munnbind i et gjenbrukskretsløp.

Løsningen er ikke å la være å bruke munnbind. I stedet foreslår forskerne at innsamlingen av kasserte munnbind forbedres, at nye vaskbare munnbind utvikles og at produsentene går over at å bruke materialer som er mer miljøvennlige.

Onsdag 10. mars klokken 11:53
Gruer du deg til å bli stukket i armen? Når er løsningen på vei. Finske forskere har funnet opp en nesespray som ikke bare kan vaksinere mot COVID-19, men også har en rekke helsemessige fordeler.

Det er forskere fra Universitetet i Helsinki og Universitetet i Øst-Finland som står bak den nye nesevaksinen, som allerede har blitt testet med suksess på dyr.

Vaksinen bruker genterapi av samme type som også blir brukt til å behandle strupekreft og hjerte-kar-sykdommer.

Konkret sprøytes vaksinen, som består av mRNA-molekyler, inn i nesen. Disse molekylene inneholder genetiske instrukser til å bygge proteiner fra koronaviruset. Dermed lærer immunforsvaret å gjenkjenne viruset – og med dette blir man immun overfor sykdommen.

Ifølge forskerne beskytter nesesprayen bedre enn de nåværende vaksinene fordi nesevaksinen også produserer en ekstra type antistoffer som beskytter slimhinner ekstra godt.

Nesevaksinen har dessuten den fordelen at den er utviklet til å beskytte mot den sørafrikanske, brasilianske og britiske koronavariantene.

Etter planen vil nesevaksinen bli testet på mennesker i de kommende månedene for deretter å kunne gå i produksjon.

Onsdag 3. mars klokken 10.53

For de aller fleste eldre er ett vaksinestikk nok til å forhindre en sykehusinnleggelse. Det viser en ny studie av engelske forskere.

Den nye studien fra helsemyndighetene i England viser at ett vaksinestikk med enten Oxford-AstraZeneca eller Pfizer-BioNTech reduserer risikoen for innleggelse med mer enn 80 prosent.

Les mer om de ulike vaksinene her.

Forskningen er basert på engelskmenn over 80 år som har mottatt sine første vaksinedoser.

Studien viser dessuten at vaksinens fulle effekt inntreffer tre til fire uker etter vaksinasjonen.

Selv om en enkelt vaksinedose ifølge de engelske forskerne er effektivt, understreker forskerne også nødvendigheten for to vaksinestikk for å sikre best mulig beskyttelse mot viruset.

Tirsdag 2. mars klokken 12:00

Da Covid-19 for et år siden nådde verden rundt het det seg at den stammet fra fiskemarkedet Huanan i den kinesiske millionbyen Wuhan. Den forklaringen har imidlertid ikke virusjegerne funnet beviser for, og eksperter forsøker fortsatt å spore opp pandemiens kilde.

Blant jegerne er en forskergruppe ledet av Supaporn Wacharapluesadee fra Chulalongkorn University i Thailand. Forskerne har undersøkt flaggermus og skjelldyr i det sørlige Thailand – 4800 kilometer fra Wuhan – og det har vist seg at dyrene bærer et koronavirus som minner ekstremt mye om det viruset som har forårsaket pandemien hos mennesker.

Funnet er dårlig nytt for virusjegerne. Når et stort sett identisk virus kan finnes så langt unna fra det første, voldsomme utbruddet i Wuhan, betyr det man må lete i et mye større område etter kilden til Covid-19.

Torsdag 25. februar klokken 10.25

Har du hatt koronavirus – og kanskje mistet luktesansen?

Hvis du savner den, får du her et par vitenskapelige råd for å få den tilbake.

Den beste måten å gjenskape luktesansen er å trene.

Slik trener du luktesansen:

• Finn 4 lukter som er kraftige og du alltid har kunnet gjenkjenne, for eksempel: Appelsin, vanilje, mynte og kryddernellik.
• Oppbevar luktene tett på deg og på en måte slik at du alltid kan lukte på dem. Se hvordan her.
• Ta opp en av luktene til nesen og lukt på den for full kraft. Gjør det igjen med de andre.
• Gjenta prosessen minst 8–12 ganger daglig. Jo mer du lukter på dem, jo bedre.
• Hvis det ikke kommer raske resultater, så fortsett treningen. Forskning viser at jo flere uker man trener, jo bedre resultater får man.
• Hver 12. uke skal du skifte ut luktene.
• Hvis du opplever varige symptomer: Gå til lege.

Fredag 19. februar kl. 12:00

EUs medlemsland har registrert at det er 450.000 flere døde enn det pleier i perioden mars-november i fjor.

Det viser nye tall fra Eurostat.

De har sammenlignet dødstallene fra samme periode i årene 2016–2019.

Overdødeligheten viser hvordan koronaviruset har påvirket Europa i 2020, for tallene er regnet ut på bakgrunn av alle registrerte dødsfall.

Verst har det vært i Polen, der det ble registrert en overdødelighet på 97 prosent i november.

Onsdag 17. februar klokken 10:30

Den engelske koronavarianten – B.1.1.7 – er vurdert til å være mellom 30–50 prosent mer smittsom enn de gamle variantene.
Nå ser det også ut til at den engelske varianten er mer dødelig.

I en engelsk rapport som oppsummerer de foreløpige studiene av B.1.1.7, anslås det at varianten sannsynligvis gir flere alvorlige sykdomsforløp og dødsfall.

Forskere er imidlertid fortsatt i gang med å samle data for varianten, og derfor kan bildet fortsatt endres.

Torsdag 11. februar klokken 16.25

Sørafrikanske myndigheter har valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause. Det sier helseminister Zweli Mkhize ifølge den engelske avisen The Guardian.

Forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen av koronavirus (B. 1.351/501Y), som rammer hoveddelen av de smittede i Sør-Afrika.

«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten (den sørafrikanske, red.) på 10 prosent», forklarer Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand, som har ledet forskningen.

AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe alvorlig sykdom fra den sørafrikanske varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.

Tirsdag 9. februar kl. 12:00

Ved hjelp av kunstig intelligens kan en datamaskin fortelle med 90 prosent sikkerhet om du vil dø av koronavirus, selv om du fortsatt ikke er smittet.

Det viser en ny studie fra Københavns Universitet, der forskere har fått en datamaskin til å gjennomgå pasientdata fra 3944 COVID-19-pasienter.

Datamaskinen har ved hjelp av kunstig intelligens kunne forutsi hvem som med høyest sannsynlighet vil dø av viruset, og hvem som vil ende i respirator. Derfor kan leger bruke datamaskinens utregninger til å sette inn med behandling raskt.

Den kunstige intelligensen kom fram til at det er særlig disse faktorene som gir størst risiko for å dø:

• Høy BMI
• Høy alder
• Høyt blodtrykk
• Å være mann
• Nevrologiske sykdommer
• KOLS
• Astma
• Diabetes
• Hjertesykdommer

Mer enn 100 millioner mennesker har blitt smittet med koronavirus, men pandemien har skånet langt flere fra å bli syke av vanlig influensa.

I den siste rapporten fra de europeiske helsemyndighetene meldes om et fall i antallet diagnostiserte influensatilfeller på 98 prosent i forhold til samme periode i fjor, og i USA har fallet vært på hele 99 prosent.

På et normalt år rammes om lag 5–10 prosent av verden befolkning av influensa. Det svarer til 400–800 millioner syke. Av disse blir opp mot fem millioner mennesker så alvorlig syke at det krever innleggelse, og opptil 500 000 mennesker mister livet.

Fallet i smittetall betyr at opp mot 790 millioner mennesker IKKE blir rammet av influensa i løpet av et år.

Forklaringen på fallet er at regler om munnbind, avstand og håndvask, som er innført for å hindre spredning av Covid-19, også reduserer spredningen av vanlig influensa.

Torsdag 28. januar 2021 – klokken 12:00

Amerikanske forskere fra University of Alabama har sett nærmere på koronapasienter med diabetes, siden sykdommen øker risikoen for å få et alvorlig forløp og dø av COVID-19.

Resultatene viste overraskende nok at koronasmittede diabetikere som tok medisiner metformin, hadde en markant lavere dødelighet enn de som tok en annen type medisiner.

Dødeligheten var 11 prosent for de som tok metformin, mens den var 24 prosent for de andre. Og det var uansett kjønn, alder, rase, vekt og andre eksisterende sykdommer som for eksempel økt blodtrykk.

Ifølge forskerne kan effekten skyldes at metformin har antiinflammatoriske og antitrombotiske egenskaper. Det krever imidlertid ytterligere forsøk og forskning før at det kan trekkes noen endelige konklusjoner.

Onsdag 27. januar klokken 14:15

Et virus vil som regel mutere seg mer dødelig eller i en mer smittsom retning.

Det verste er naturligvis hvis et virus både blir mer dødelig og mer smittsomt.

De nye koronavariantene fra England, Romania og Sør-Afrika er mer smittsomme, og det er et stort problem ettersom flere smittet til syvende og sist også betyr flere døde.

Med en matematisk utregning kan du se hvor mange som vil dø av koronavirus etter en måned hvis virusets smitteevne og dødelighet endrer seg.

Eksempel:

Hvis vi har 10 000 smittede, vil de innen seks dager resultere i ytterligere smittede. Det skyldes at etter 4–6 dager kan man smitte andre med koronavirus.

Det innebærer at det på en måned vil være fem såkalte smitterunder, altså fem ganger i løpet av en måned da nye smittet smitter enda flere.

WHO anslår at koronavirus har på en dødelighet mellom 0,3 og 1 prosent og hvis smitteevnen er på 1,1 – altså én smittet smitter ytterligere 1,1 personer – vil det gi følgende regnestykke:

(Antall opprinnelig smittede x smitteevne ^ antall smitterunder for en måned x dødelighet)

Som i dette tilfellet vil være: (10.000 x 1,1^ 5) x 0,8 prosent

Det vil gi 129 døde etter en måned.

Men hva hvis dødeligheten stiger? Eller smitteevnen heves til det doble.

Hvor mange vil dø da?

Prøv selv her:

Smitteevne velg mellom 0–10:

1.1

Dødelighet velg mellom 0 og 10 prosent::

0.8 %

Antall døde etter en måned:

129

Fredag 22. januar 2021 – kl. 11:30

Mangel på vaksinedoser har fått flere land til å se stort på vaksineprodusentenes veiledning, og det kan bety at nye, farlige mutasjoner av koronavirus oppstår.

De vaksinene som er tilgjengelige nå, skal gis i to doser med tre ukers mellomrom, men for å få vaksine ut til så mange som mulig, velger helsemyndighetene i blant annet Storbritannia å spre de tilgjengelige dosene ut på så mange personer som mulig.

Når alle doser brukes til førstegangvaksinasjoner, betyr det at ingen får det anbefalte andre stikket etter tre uker, noe som er en forutsetning for at vaksinen skal være effektiv.

Den framgangsmåten kan vise seg å være ekstremt farlig. Det mener blant annet virologen Paul Bieniasz fra Rockefeller University i USA, som hevder at de halvt vaksinerte personene blir en slags vandrende virusfabrikker, som kanskje ikke er syke selv, men gir virus optimale betingelser for å mutere til nye varianter som ikke kan temmes av de eksisterende vaksinene.

Virologens frykt underbygges av en studie der leger observerte virus hos en person med et langvarig – og fatalt – Covid-19-forløp. Her kunne legene se at virus med muterte svært raskt i pasienten.

Torsdag 14. januar 2021 – klokken 9:00

En dansk studie har funnet et signifikant lavere nivå av k-vitamin blant de pasientene som blir lagt inn med og dør av COVID-19. Funnet kommer i kjølvannet av en lignende nederlandsk studie som i august 2020 pekte i samme retning.

De danske forskerne tok utgangspunkt i 138 innlagte koronapasienter og en kontrollgruppe på 140 friske personer. Resultatene viste at de innlagte personene hadde markant lavere nivåer av k-vitamin. De 43 pasientene som døde, hadde enda lavere nivåer av vitaminet.

Hvorfor k-vitamin har en sammenheng med hvor alvorlig korona blir, er fortsatt uklart. De danske og nederlandske forskerne peker imidlertid på at k-vitamin kan være med på å beskytte noen av de fibrene i lungevevet som koronaviruset angriper.

Forskerne understreker at det er uvisst om mangelen på k-vitamin var til stede før sykdommens utbrudd eller om COVID-19 kan forårsake mangelen. Derfor oppfordrer forskere heller ikke til at man tar ekstra k-vitamin. Et overforbruk kan nemlig være skadelig.

K-vitamin kan finnes naturlig i grønnsaker som for eksempel spinat, ruccola, grønnkål, brokkoli, persille, kikerter og spisskål.

Den danske studien er fortsatt ikke fagfellevurdert.

Onsdag 13. januar 2021

Stamceller fra navlestrengsvev kan redusere risikoen for å dø av nedsatt lungefunksjon for hardt rammede COVID 19-pasienter.

I et mindre forsøk på 24 svekket koronapasienter fordelt på to sykehus i Florida klarte forskere fra University of Miami å redde 91 prosent av de pasientene som fikk tilført 200 millioner stamceller. I kontrollgruppen overlevde bare 42 prosent.

Samtidig ble de stamcellebehandlede pasientene raskere friske etter et alvorlig COVID 19-forløp.

Stamceller fra navlestrengsvev – de såkalte mesenchymale stamcellene – er kjent for å virke betennelsesdempende og immunregulerende. Forskerne mener stamcellene har forhindret en cytokinstorm i COVID-19-pasientene – en hyperinflammasjon der immunforsvaret går amok og overproduserer hormoner.

Hovedforsker og leder av Cell Transplant Center ved University of Miami, Camillo Ricordi, opplyser at én navlestreng inneholder nok stamceller til å behandle 10 000 pasienter.

Neste skritt blir å utvide forsøket til pasienter som fortsatt ikke er alvorlig syke, men risikerer å bli det.

Fredag 8. januar 2021

De farmasøytiske bedriftene Pfizer og BioNtech opplyser at den engelske koronavarianten N501Y ikke blir et problem i forhold til vaksinen.

Koronavarianten har spredt seg raskt fra Storbritannia til Norden, og er opp mot 70 prosent mer smittsom enn tidligere koronavarianter.

Pfizer, den ene av to bedrifter som har fått EUs hastegodkjenning av vaksiner mot koronavirus, uttaler til Reuters:

«Vi har testet 16 ulike mutasjoner, og ingen av dem har en signifikant innflytelse på vaksinens effektivitet. Det er gode nyheter.»

Samtidig uttrykker de bekymring for en mutasjon funnet i Sør-Afrika kalt, E484K, som også skal undersøkes nærmere.

Onsdag 6. januar kl. 10.45

Er du uheldig, kan møtet med et dørhåndtak, et trappegelender eller en heisknapp gi deg Covid-19. På slike berøringsflater, som mange er i kontakt med hver dag, kan virus overleve i lang tid, og det kan medføre koronautbrudd på for eksempel sykehus og pleiehjem.

Men denne smitteveien kan blokkeres ved å bruke kobber i stedet for plast til håndtak, grep og knapper. En ny studie viser at koronavirus bare er aktivt i ett minutt på en overflate av kobber, mens levetiden på plast eller tre kan være mange timer eller til og med dagevis.

De antibakterielle egenskapene til kobber, sølv og gull er veldokumentert, men at kobber er så effektivt mot nettopp korona, er overraskende. Oppdagelsen får neppe avgjørende effekt under denne pandemien, men den kan få betydning for valg av materialer i framtidige bygg og renoveringer.

Fredag 18. desember klokken 12:00

En stor britisk studie viser at personer med Downs syndrom har mye større risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19.

I forhold til gjennomsnittsbefolkningen stiger risikoen for innleggelse med 500 prosent. Det skjer 10 ganger så ofte at pasienten dør. Innlagte som er over 40 år gamle, har en dødelighet på hele 51 prosent.

Flere andre medisinske tilstander – for eksempel diabetes – gjør også Covid-19 farligere for den rammede, men risikoen for Downs-personer overstiger alt annet. Det får nå leger til å anbefale at denne gruppen prioriteres høyt når vaksinasjonene begynner.

Downs syndrom er en medfødt og uhelbredelig tilstand som skyldes at kroppens celler har et ekstra kromosom. De rammede er særlig utsatt for mange andre komplikasjoner: Generelt større risiko for luftveisinfeksjoner, dårlig syn, overvekt, dårlig hørsel og ofte en nedsatt levealder. Omkring et av 1000 barn fødes med Downs.

Onsdag 9. desember 2020 – kl. 8:00

Da pandemien brøt ut i vår, var det mange som satte sin lit til at blodplasma fra friskmeldte koronapasienter kunne bli et viktig våpen mot koronavirus. Men nå viser en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The New England Journal of Medicine at plasma ikke kan bremse et alvorlig forløp med COVID-19.

I en gruppe fra 228 innlagte pasienter kunne ikke forskere se forskjell i sykdomsforløp eller dødelighet blant dem som fikk plasma og de som fikk placebo.

Plasma er en gulaktig antistoffrik væske som skilles ut fra blodlegemer når blodet størkner. Det kan derfor brukes til såkalt passiv immunisering, der kroppen tilføres antistoffer mot en sykdom fra et allerede immunisert menneske eller dyr.

Den passive immuniseringen kan, i noen tilfeller, gi rask, men kortvarig beskyttelse mot en sykdom. Men det ser altså ikke ut til å virke mot koronavirus.

Fredag 4. desember kl. 12:00

Antallet nye smittede forventes å stige over julen ifølge Det europeiske smittevernbyrået, ECDC.
Det gjelder særlig i Danmark, Norge og Sverige, der smitten forventes å stige til det dobbelte. Bakgrunnen for denne prognosen er at de nåværende restriksjonene i Skandinavia rett og slett ikke gode nok.

Derfor oppfordres Danmark, Norge og Sverige til å innføre ytterligere restriksjoner for å bremse en stor smittestigning opp til jul.

ECDC mener at Finland ikke står overfor en lignende stigning, ettersom landets restriksjoner er noe strammere.

Onsdag 2. desember 2020 – kl. 8:30

Nederlandske forskere har undersøkt lungevevet på 124 pasienter som har overstått et sykdomsforløp med koronavirus. Resultatene viser at lungevevet i de aller fleste tilfellene kommer seg etter infeksjonen, noe som gir håp for alle de som lever med senfølger, for eksempel i form av brystsmerter og pustebesvær.

Ifølge forskerne har forløpet med koronavirus flere likheter med akutt lungebetennelse eller akutt lungesvikt. Ved disse sykdommene samles det også væske i lungene, og kroppen bruker lang tid på å komme seg.

Forskjell på innlagte og ikke-innlagte pasienter

Det er imidlertid ikke alle pasienter som opplever den samme framgangen. I studien var pasientene delt opp i underkategorier, blant annet de som hadde vært innlagt under sykdommen og dem som kunne holde seg hjemme i isolasjon. Satt opp mot hverandre var det en klar forskjell på de to.

De pasientene som var innlagt, opplevde en mye større bedring. Og det til tross for at gruppen som hadde holdt seg hjemme, hadde et mildere forløp og ikke umiddelbart hadde tegn på abnormaliteter i lungeskanningene.

Forskerne mener derfor det er nødvendig med mer forskning på senskader, slik at pasienter – uansett forløp – kan få den rette informasjonen og behandlingen.

Fredag 27. november kl. 11:30

Koronavirus vil raskt dø ut hvis bare 70 prosent av befolkningen alltid bruker munnbind utenfor hjemmet. Det er konklusjonen i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Physics of Fluids, der forskere systematisk har gjennomgått en lang rekke studier av munnbindets evne til hindre virusspredning.

For at forutsigelsen skal gå i oppfyllelse, kreves det at de 70 prosentene bruker kirurgiske engangsmunnbind – type IIR – og at de bruker det korrekt, altså spriter av hendene før de tar det på, bare bruker det én gang, og bruker det på en måte som gjør at det sitter tett om både nese og munn.

Stoffmunnbind til flergangsbruk er ikke på langt nær like effektive fordi de lar større dråper passerer gjennom. Men selv ved bruk av denne typen vil virusspredningen relativt raskt stoppe hvis bare hoveddelen av befolkningen bærer dem konsekvent, konkluderer forskerne.

Torsdag 26. november kl. 09:30

Hvorfor dør flere menn enn kvinner av koronavirus? Det spørsmålet har vitenskapen forsøkt å besvare helt siden pandemien begynte.

Og nå har en forsker fra University of Illinois at Chicago kanskje kommet ett skritt nærmere svaret.

I en ny studie som bygger på en analyse av flere tidligere studier, konkluderer professor Graziano Pinna at de kvinnelige kjønnshormonene, østrogen og progesteron, kan spille en avgjørende rolle for å beskytte mot virusets herjing i kroppen.

Ifølge studien stimulerer kjønnshormonene blant annet kroppens produksjon av antistoffer, styrker immuncellene og blokkerer for det molekylet viruset bruker som inngang til cellene våre – den såkalte ACE2-reseptoren.

Og det kan ifølge forskeren bak den nye studien være en del av forklaringen på hvorfor både menn og eldre rammes hardere av koronavirusets inntog i kroppen.

Tirsdag 24. november klokken 08:35

Legemiddelfirmaet AstraZenecas koronavaksine yter opp mot 90 prosent beskyttelse mot koronavirus, viser et lovende forsøk med vel 20 000 testdeltakere.

Vaksinen, som utvikles av forskere ved Oxford University, utmerker seg ved å kunne transporteres ved romtemperatur – i motsetning til andre koronavaksiner – og vil derfor være lettere og billigere å distribuere. Dessuten er vaksinen billig å masseprodusere fordi teknologien ikke er ny.

Konkurrerende vaksiner fra Pfizer og Moderna er såkalte RNA-vaksiner, som injiserer en del av virusets genetiske kode i forsøkspersonene, mens Oxford-vaksinen er en mer velkjent vaksinetype som bruker en modifisert versjon av et vanlig forkjølelsesvirus til «trene» immunforsvaret til å gjenkjenne og blokkere et potensielt koronavirusangrep.

Oxford-vaksinen forventes å kunne produseres til en stykkpris på 35 kroner, mens konkurrentene fra Pfizer og Moderna vil koste hhv. 180 og 300 kroner.

Alternativ dosering gir høy beskyttelse
Den nye vaksinen, kjent som AZD1222, oppnår sin høye beskyttelsesgrad på 90 prosent ved en eksperimentell dosering på en halv dose ved første innsprøyting og full dose andre gang. Ved to fulle doseringer av vaksinen faller beskyttelsesgraden imidlertid til 62 prosent.

Forskerne vet fortsatt ikke hva forskjellene skyldes, men spekulerer i at en for stor første dose kan få immunforsvaret til å avvise vaksinen – eller at en mindre dose etterfulgt av en større bedre etterligner virusets naturlige smitte og derfor framtvinger en bedre immunrespons i kroppen.

Bruken av halvannen vaksinedose i stedet for en dobbeltdose betyr ifølge hovedforskeren bak de nye testene, professor Andrew Pollard, at det blir mer vaksine til rådighet – til glede for flere, raskere.

Fredag 20. november klokken 11.05

Det har lenge vært kjent at munnbind er best egnet til å beskytte andre mot smitte av koronavirus.

Men nå har en ny stor studie sett på om det også kan hjelpe friske mennesker med å beskytte seg selv.

Og her er svaret mer blandet.

Studien viser at munnbind kan beskytte deg mot å bli smittet, men at effekten er forholdsvis liten. Forskerne anslår at munnbind har en effekt på 15–20 prosent og det innebærer at effekten mot å bli smittet ikke er signifikant, slik at den virkelige effekten kan være mye høyere eller lavere.

Studien har allerede vært framme i media – og det selv om resultatene fortsatt ikke var offentliggjort, det skyldes at flere tidsskrifter avviste å publisere studien fordi den kan tolkes som støtte til påstander om at det ikke hjelper å bruke munnbind. Men som forskerne sier:

«Overordnet sett har munnbind to virkninger. Det første er om personer som har COVID-19 smitter færre hvis de bruker munnbind. Den andre er om friske mennesker som bruker munnbind, er beskyttet mot andre. Selv om vi ikke fant den store effekten i studien vår, så vil det på grunn av begge virkninger fortsatt gi god mening å bruke munnbind. Sammen med andre råd fra helsemyndighetene, « uttaler overlege og professor Kasper Iversen ved Københavns Universitet.

Tirsdag 17. november klokken 12.35

Kjæledyr er gunstige for den mentale helsen under en korona-nedstengning, men kostnaden på å dele hjem med en firbeint venn kan bli høy.

I en ny studie har forskere fra blant annet universitetet i Granada analysert smittespredningen i Spania, og de konkluderer med at personer som bor sammen med en hund, har 78 prosent høyere risiko for å få covid-19 enn befolkningen generelt.

Den økte risikoen kan ifølge forskerne ha to forklaringer: Når hunden skal luftes, ferdes eieren ute blant andre mennesker på gater og i parker, og utsetter dermed seg selv for en potensiell smitte.

En annen mulighet er at hunden tar virus med hjem. Hunder kan ikke bli syke av covid-19, men de kan fungere som verter for virus og senere smitte personer i husstanden.

For å redusere risikoen anbefaler forskerne hundeeiere god hygiene i omgang med hunder.

Studien viser også at risikoen for å bli smittet ikke øker ved å dele hjem med en katt, og at den suverent største risikofaktoren – ikke overraskende – er å bo sammen med en smittet person. Hvis én er smittet i husstanden, stiger risikoen for å bli smittet med 600 prosent.

Mandag 16. november klokken 13:59

En ny vaksine mot covid-19 fra firmaet Moderna har, ifølge firmaet selv, en effektivitet på 94,5 prosent.

Moderna er et av flere firmaer som i disse dager avslutter sine etterlengtede fase 3-forsøk.

Moderna har utført en studie med 30 000 personer. Halvparten fikk to doser av vaksinen med fire ukers mellomrom. Resten fikk placebo.

Deretter undersøkte de de første 95 som fikk symptomer på Covid-19.

90 av de syke personene hadde ikke fått vaksinen, mens bare fem av dem hadde fått den.

Derfor konkluderer Moderna at vaksinen beskytter 94,5 prosent.

Modernas vaksine er en såkalt mRNA-vaksine – den er basert på mRNA, en bit genetisk kode – til få cellene våre til å danne antistoffer som er skreddersydd til å stoppe det nye koronaviruset.

Tirsdag 10. november – klokken 10:00
Et internasjonalt team av forskere har utviklet en antiviral nesespray som kan bli et effektivt våpen mot smitte med koronavirus.

Nesesprayen er basert på et spesielt molekyl som kan forhindre koronavirusets deling i celler, og ifølge et lite forsøk på ildere er det veldig effektivt.

Ilderne ble delt inn i grupper og plassert i lufttette, atskilt bur. Noen ildere fikk nesesprayer, mens andre fikk placebo. Deretter ble de alle utsatt for en koronasmittet artsfrende.

Etter 24 timer var ilderne som fikk nesespray, fortsatt friske, mens de som fikk placebo, var smittet med koronavirus.

Ildere blir ofte brukt som forsøksdyr når man forsker på behandling av luftveissykdommer som for eksempel influensa og sars. Det skyldes at ildere blir smittet med de samme sykdommene som oss og har flere fysiologiske likheter med mennesker.

Forskerne bak forsøket vil nå søke ytterligere økonomiske midler slik at nesesprayens virkning kan testes på mennesker.

Forsøket er fortsatt ikke fagfellevurdert, men det er sendt inn til det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.

Torsdag 4. november klokken 14.00

Opp mot halvparten av de alvorlig syke koronapasientene som blir innlagt, rammes av blodpropp, noe som kan være dødelig. Hvorfor har hittil være en gåte, men nå har forskere funnet ut at blodpropp forårsakes av pasientens immunforsvar, som ved en feil går til angrep på kroppens egne celler.

Det er helt normalt at immunforsvaret danner mikroblodpropper når fiendtlige celler som for eksempel virus trenger inn i kroppen. Blodproppene brukes som en slags spindelvev til å holde fast fiender fram til immunforsvaret kan drepe dem.

Men hos noen koronapasienter kommer denne mekanismen ut av kontroll. Altfor mange mikroblodpropper klistrer seg fast til ufarlige celler i blodårene, og det koster i mange tilfeller pasienten livet.

Hittil har leger behandlet blodpropp med blodfortynnende medisiner, men det medfører økt risiko for livsfarlige blødninger.

Med den nye kunnskapen kan behandlingen av blodpropp i stedet være å kontrollere immunforsvaret, og det gir håp for å redusere dødeligheten hos de sykeste koronapasientene.

Onsdag 3. november 2020 kl. 07:45

Om det er kaldt eller varmt, regn og vind eller fullt solskinn har ingen betydning for hvordan koronavirus oppfører seg.

Flere har pekt på om spredningen av koronavirus vil avta når det blir varmere og blusse opp igjen når det blir kaldt.

Siden forekomsten av influensa i Nord-Europa stiger når det blir kaldere og det er mindre solskinn, har forskere ment at koronavirus følger samme mønster.

En ny studie foretatt av forskere fra University of Texas har nettopp konkludert med at temperaturer og klimaet ikke har noen effekt på smitteutbredelsen av koronavirus.

Ifølge forskerne er det ikke været, men den menneskelige atferden som i mye høyere grad kan forklare smitteutbredelsen.