Superspredere smitter flere med koronavirus
I begynnelsen av februar skapte en britisk mann overskrifter da det kom fram at han hadde smittet elleve personer med koronavirus på tvers av fire land. Kort tid etter havnet en eldre sørkoreansk kvinne i søkelyset, ettersom myndighetene mener at hun har smittet hele 37 personer i menigheten sin.
I begge tilfeller har smittesprederne blitt kalt superspredere, ettersom de har videreført smitte i langt større grad enn normalt. Ifølge studier fra Imperial College i Storbritannia smitter hver person med koronavirus i gjennomsnitt 2,6 mennesker.
Kort om den nye koronaviruset SARS-CoV-2
Det nye koronaviruset har i flere måneder gått under navnene 2019-nCoV og Wuhan-koronavirus.
På en pressekonferanse 11. februar 2020 ga Verdens helseorganisasjon (WHO) et navn til det nye koronaviruset og den sykdommen det forårsaker.
Viruset har fått navnet SARS-CoV-2, en forkortelse av Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2, mens sykdommen nå kalles COVID-19.
-
Hva slags virus er det?
Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus. Det er en virustype som står bak de fleste forkjølelser, og som generelt er ganske harmløse. I sjeldne tilfeller kan et koronavirus mutere og smitte fra dyr til mennesker, og da kan de bli farlige.
Sykdommene SARS og MERS er også koronavirus.
-
Hvordan er det oppstått?
Det nye koronaviruset antas å ha oppstått på et fiske- og dyremarked i den kinesiske millionbyen Wuhan. Her har et dyr antagelig båret på viruset og smittet noen av menneskene som har vært i tett kontakt med det.
Det er fortsatt ikke endelig påvist hvilket dyr det står bak den første smitten, men slanger, flaggermus og skjelldyr har vært i søkelyset.
-
Hvordan smitter den?
Viruset smitter mellom mennesker, og forskere mener at viruset først og fremst overføres gjennom dråper, når en syk person hoster eller nyser. Smitte kan imidlertid også skje gjennom avføring.
Ifølge Verdens helseorganisasjon gir en person med koronavirus smitten videre til 2-2,5 mennesker.
-
Hvor mange er smittet?
I begynnelsen av utbruddet var det flest smittede i Kina, men nå befinner flertallet av de smittede seg utenfor de kinesiske grensene.
-
Hvad er symptomerne?
Viruset kan gi symptomer som hoste, utmattethet, feber og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan sykdommen også utvikle seg til lungebetennelse og organsvikt.
-
Hvilken behandling finnes?
Hvis symptomene er begrenset til hoste, feber og tretthet, behandles viruset som en normal forkjølelse. Hvis den smittede får lungebetennelse, kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse.
Den lungebetennelsen som viruset kan forårsake, er nemlig viral og ikke bakteriell. Derfor virker ikke antibiotika.
Behandlingen vil da være å støtte den smittedes lungefunksjon og gi godt med væske.
-
Hvor mange er døde?
Flere hundre tusen er døde på verdensplan og det nye koronavirus har en dødelighet på omkring 3,4 prosent. Til sammenligning har SARS en dødelighet på 10 prosent.
De fleste mennesker som er døde av sykdommen, har vært eldre eller hatt et svekket immunforsvar.
Superspreder eller supersprederbegivenhet
Superspredere blir ofte omtalt under større sykdomsutbrudd. Likevel er det ikke et fenomen forskere forstår fullt ut – og faktisk er det flere instanser som slett ikke bruker termen fordi det kan skape unødig stigmatisering.
I Verdens helseorganisasjon innrømmer man for eksempel at det er hendelser der et større antall mennesker blir smittet fra en felles kilde, men at superspredningen snarere er en begivenhet enn en spesifikk person.
Det er imidlertid vanskelig å ta den enkelte personen helt ut av ligningen. For selv om tid og sted spiller en rolle i smittespredning, er flere forskere enige i at noen mennesker smitter mer enn andre under bestemte omstendigheter.
Superspredere kan skille ut mer virus
En metaanalyse fra Princeton University i USA tyder blant annet på at noen mennesker skiller ut mer virus i sykdomsforløpet, mens andre ikke merker symptomer og derfor ikke har muligheten til å ta de riktige forholdsreglene.
Den enkelte personens hverdag og atferden kan igjen spille en rolle. Er den smittede for eksempel ofte omgitt andre mennesker i forbindelse med arbeid eller fritid, er det en naturlig større risiko for smittespredning enn hvis han eller hun satt hjemme i sofaen.
Om en superspreder bare skal oppfylle et kriterium eller om det krever flere uheldige sammenfall vet ikke forskere, men Mark Woolhouse, professor i infeksjonssykdommer ved Edinburgh University i Skottland, understreker i et intervju med The Independent at superspredere er unntaket snarere enn regelen.
Fem superspredere gennem historien
Tyfus 1900–1915
Mary Mallon var en irsk immigrant som i femten år arbeidet som kokk rundt om i USA. Hun var smittet med tyfus, men var en såkalt asymptomatisk bærer av sykdommen. Hun merket derfor ikke noen symptomer selv, men kunne spre smitten videre. Mary Mallon antas å ha smittet 51 mennesker med tyfus, hvorav tre døde.Meslinger 1989
En finsk superspreder smittet 22 personer med meslinger under en forsamling av 144 studenter i et rom med dårlig ventilasjon.Ebola 1995
To superspredere antas å ha smittet opp mot 50 mennesker med ebola i Kongo.SARS 2002–2003
En kinesisk lege smitter sju mennesker med SARS under et hotellopphold i Hongkong. De sju smittede reiser hjem til hjemlandet og sprer sykdommen videre.MERS 2015
En sørkoreansk superspreder smitter 36 mennesker med MERS mens han er innlagt på sykehus.
