Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Koronavirus: Derfor må håndtrykket dø

En høflig hilsen og en forseglet avtale går hånd i hånd med et solid håndtrykk. Men håndtrykket er den ideelle smittesprederen. I flere tiår har forskere ytret ønsket om at vi skal slutte. Nå blir bønnene kanskje hørt.

Lasse Lund-Andersen

Barselfeber eller puerperal feber var et stort problem i 1842. Det var lege og mikrobiolog dr. Oliver Wendell Holmes som oppdaget] at feberen skyldtes streptokokksmitte fra sykehusets leger – og den tvilsomme håndhygienen deres.

Selv om vitenskapen i over et halvt århundre har påvist at hender kan skjule en smittsom mikrobiologisk cocktail, tyr vi fortsatt til håndtrykket, som man har gjort det siden Homers Iliaden 700 år f.Kr.

Men Covid-19-krisen har satt håndtrykket på pause. Og flere forskere håper at den velmente, men farlige vane bør stoppe. For alltid.

Håndflaten er et mikrobe-monster

Opp i nesen. Ned på telefonen. Rundt i øyenkroken. Inn i øret. Raskt mellom tennene – og endelig: pent god dag til én person du møter.

I tillegg til et solid håndtrykk bærer en hånd i gjennomsnitt 3200 bakterier fra 150 ulike arter, ifølge en studie fra Colorado Universitet i 2008 som er basert på 102 menneskehender.

Forskerne fant også ut at konsentrasjonen av mikrober var nesten 100 ganger høyere i håndflaten, når de sammenlignede med andre studier som hadde fokusert på hudbakterier andre steder på kroppen.

Det kan kanskje skyldes at 15 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene ikke vasker hendene etter toalettbesøk. Det viser en studie fra 2013 fra Michigan State Universitet, basert på 3749 deltakere.

Det var for øvrig bare halvparten av mennene som vasket hendene, som brukte såpe. Litt over hver femte kvinne hoppet over såpen.

© NIAID

Derfor virker såpe SÅ godt mot koronavirus

Såpemolekylet er formet som et rumpetroll, og det er i en tilstand av evig forvirring. Hodet er hydrofilt, og halen er hydrofob. Det innebærer at såpemolekylet både er vannavvisende og vannelskende – altså oppløselig i vann.

Fordi såpemolekylet vil to ting på en gang, kommer det skum når du vasker hendene. Og det er her magien skjer hvis du tilfeldigvis har plukket opp noen SARS-Cov-2-partikler i din vei.

Såpemolekylets «vannelskende» hode tiltrekkes av vannmolekylet på grunn av de polare kovalente bindingene. Med andre ord: Det vil oppløses. I mellomtiden har den «vannhatende» halen funnet en annen partner: koronavirusets fettmembran.

Og halen har – som en nål som trykkes inn i en ballong – boret seg godt inn i viruspartikkelen. Men nålen sitter fast. Og det forvirrede såpemolekylet, som også er tiltrukket av vann, river og sliter så hardt i viruspartikkelen at den til slutt går i oppløsning.

Et håndtrykk sender Covid-19 videre

Viruset SARS-Cov-2, som forårsaker sykdommen Covid-19, er dråpebåret.

Et enkelt host eller nys sprer opptil 3000 dråper fra nesen og munnen.

I de små dråpene av sekret, på 1–5 mikrometer, ligger det hos COVID-19-smittede potensielt titusenvis av viruspartikler som kan lande på hender eller overflater, der partiklene lever videre og i verste fall smitter andre.

Viruspartikler kan overleve på glatte overflater i flere døgn: På papp i 24 timer – og på rustfritt stål og plast i hele 72 timer.

Du kan ikke la være med å pille og sniffe

© Shutterstock

Covid-19 smitter typisk gjennom slimhinner i munn, nese eller øyne – kroppsdeler som vi hele tiden piller på.

Vi rører faktisk ansiktet hele 23 ganger i timen, og i 44 prosent av tilfellene er det direkte kontakt med en slimhinne, viser en studie fra 2015 publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Infection Control.

Dessuten sniffer vi en del på fingrene våre – særlig etter et håndtrykk.

Det oppdaget en gruppe forskere fra Weizmann Institute of Science i Israel da de i 2015 filmet 280 forsøkspersoner med skjult kamera som en del av en undersøkelse av hvordan vi overfører sosial informasjon til hverandre ved hjelp av kjemiske forbindelser – på engelsk chemosignaling.

Forsøkspersonene ble plassert i et lokale der de ble ønsket velkommen av et medlem av forskergruppen – enten MED eller UTEN håndtrykk.

Før håndtrykket hadde både mannlige og kvinnelige forsøksdeltagere i gjennomsnitt hånden i nærheten av nesen 22 prosent av tiden.

Det overrasket forskerne at forsøkspersonene i gjennomsnitt snuste dobbelt så lenge på hilsehånden etter et håndtrykk med en person av samme kjønn.

«Jeg synes ikke vi skal begynne med håndtrykk igjen»

Når vi sniffer på fingrene våre etter et håndtrykk for å finstudere hverandre – eller når vi rører ansiktene våre, slik at velbehagshormonet oksytocin] blir utløst, er det helt naturlig.

Det er først, når de inngrodde vanene blir kombinert med et fast og virusbefengt håndtrykk at det for alvor kan gå galt. Det viste dr. Oliver Wendell Holmes allerede i 1842. Og de siste årene har verden gitt ham rett.

Amerikanske leger oppfordret] i 2015 i det vitenskapelige tidsskriftet The journal of the American Medical Association rett og slett om at håndtrykket skulle forbys ved sykehus. Derfor kan man flere steder i verden finne såkalte håndtrykksfrie soner ved sykehus.

Og nylig sa USAs epidemisjef, Anthony Fauci, til The Wall Street Journal: «For å være helt ærlig, så synes jeg ikke vi skal begynne med håndtrykk igjen.»

Les også:

coronavirus
Sykdommer

Koronavirus-oppdatering: Få overblikket her

61 minutter
Sykdommer

Gjennombrudd: Omvendt vaksine nedkjemper denguevirus

2 minutter
Sykdommer

TOPPLISTEN: De mest lovende behandlingene mot Covid-19

7 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul