Feber, hoste, vondt i halsen og ømhet i musklene. Selv om symptomene på sykdommen COVID-19 kan minne om symptomene på en helt vanlig sesonginfluensa, er det likevel store forskjeller.
En av de viktigste er at det nye koronaviruset er mer enn dobbelt så smittsomt. En person med influensa smitter i gjennomsnitt 1,1 personer, mens en person med det nye koronaviruset smitter i gjennomsnitt omkring 2,5 personer – det vi kaller reproduksjonsraten.
Derfor jobber forskere verden over nå på høytrykk for å forstå hvorfor sykdommen sprer seg så lett. En stor del av forklaringen kan være at det er et nytt virus, og at det derfor ikke er noen som er immune. Men nå peker flere studier på at det proteinet som sørger for at koronaviruset kan invadere cellene våre, kan ha en betydning.
Kort om den nye koronaviruset
Det nye koronaviruset har i flere måneder gått under navnene 2019-nCoV og Wuhan-koronavirus.
På en pressekonferanse 11. februar 2020 ga Verdens helseorganisasjon (WHO) et navn til det nye koronaviruset og den sykdommen det forårsaker.
Viruset har fått navnet SARS-CoV-2, en forkortelse av Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2, mens sykdommen nå kalles COVID-19.
-
Hva slags virus er det?
Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus. Det er en virustype som står bak de fleste forkjølelser, og som generelt er ganske harmløse. I sjeldne tilfeller kan et koronavirus mutere og smitte fra dyr til mennesker, og da kan de bli farlige.
Sykdommene SARS og MERS er også koronavirus.
-
Hvordan er det oppstått?
Det nye koronaviruset antas å ha oppstått på et fiske- og dyremarked i den kinesiske millionbyen Wuhan. Her har et dyr antagelig båret på viruset og smittet noen av menneskene som har vært i tett kontakt med det.
Det er fortsatt ikke endelig påvist hvilket dyr det står bak den første smitten, men slanger, flaggermus og skjelldyr har vært i søkelyset.
-
Hvordan smitter den?
Viruset smitter mellom mennesker, og forskere mener at viruset først og fremst overføres gjennom dråper, når en syk person hoster eller nyser. Smitte kan imidlertid også skje gjennom avføring.
Ifølge Verdens helseorganisasjon gir en person med koronavirus smitten videre til 2-2,5 mennesker.
-
Hvor mange er smittet?
Siden de første rapportene om viruset i desember 2019 har antallet smittede steget til flere tusen. I begynnelsen av utbruddet var det flest smittede i Kina, men nå befinner flertallet av de smittede seg utenfor de kinesiske grensene.
-
Hva er symptomene?
Viruset kan gi symptomer som hoste, utmattethet, feber og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan sykdommen også utvikle seg til lungebetennelse og organsvikt.
-
Hvilken behandling tilbys?
Hvis symptomene er begrenset til hoste, feber og tretthet, behandles viruset som en normal forkjølelse. Hvis den smittede får lungebetennelse, kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse.
Den lungebetennelsen som viruset kan forårsake, er nemlig viral og ikke bakteriell. Derfor virker ikke antibiotika.
Behandlingen vil da være å støtte den smittedes lunger og gi godt med væske.
-
Hvor mange er døde?
På nåværende tidspunkt er 53 160 døde av det nye koronaviruset. Det gir en dødelighet på mindre enn to prosent, noe som er lavere enn en del andre virus. SARS har for eksempel en dødelighet på ti prosent.
De fleste mennesker som er døde av sykdommen, har vært eldre eller hatt et svekket immunforsvar.
For å infisere et menneske må koronaviruset trenge inn i cellene våre, slik at den kan spre arvematerialet sitt og bruke cellen som en slags fabrikk til å masseprodusere seg selv.
Til å utføre den oppgaven har viruset et protein på overflaten som fungerer litt som en nøkkel ved å binde seg til utsiden av cellene våre og åpne dem – et såkalt 'spike-protein'. I slutten av februar klarte en gruppe forskere fra University of Texas å identifisere og beskrive den mikroskopiske nøkkelen på overflaten av det nye koronaviruset.
Et såkalt 'spike-protein' på overflaten av et virus gjør det mulig å invadere cellene våre og spre RNA, slik at viruset kan bruke cellen til å masseprodusere seg selv.
Studien viste at overflateproteinet skiller seg fra de virusene den er i familie med. Blant annet kunne forskerne avsløre at proteinet binder seg ti ganger tettere til overflaten av cellene våre enn proteinet på Sars-viruset, som rakk å infisere 8000 mennesker i perioden mellom 2002 og 2003.
Kan bli mål for koronavaksine
Andre nye studier viser at proteinet kan settes i gang av et enzym som kalles furin, som blant annet finnes i lunger, lever og tynntarm. Og det kan, ifølge forskerne, være en del av forklaringen på at sykdommen i akutte og alvorlige tilfeller kan medføre organsvikt. Men også hvorfor viruset kan holde seg stabilt og spre seg så effektivt mellom mennesker.
Billedet viser et 3D-kart over selve spike-proteinet på koronaviruset. Proteinet har to ulike former: én før den trenger inn i en vertscelle, og en etter. Her ser vi proteinet før den infiserer cellen. Den delen proteinet som binder seg til cellen, er farget grønn.
Den furin-følsomme mekanismen er nemlig også tidligere funnet på andre virus som sprer seg lett mellom mennesker. For eksempel aggressive stammer av influensavirus.
Et annet gjennombrudd kom i begynnelsen av mars, da forskere fra University of Texas kartla det molekylet proteinet binder seg til på cellene våre, den såkalte reseptoren. Og selv om en vaksine fortsatt er et stykke inn i fremtiden, mener forskerne at den nye kunnskapen om både overflateproteinet og reseptoren kan gjøre det lettere å blokkere funksjonen med en framtidig vaksine.
Når koronaviruset støter på en av kroppens celler, fungerer spikeproteinene som en slags nøkkel som binder seg til molekyler på overflaten av cellen, såkalte reseptorer. Forskerne oppdaget nylig at koronavirusets overflateproteiner binder seg til en spesiell reseptor på cellene våre som kalles ACE2 – som blant annet finnes i lungene.
