Koronavaksiner – her er de godkjente og de som er på vei

Listen nedenfor omfatter EU-godkjente koronavaksiner, andre lands godkjente koronavaksiner som med en viss sannsynlighet kan bli godkjent i EU, og koronavaksinene som EU på forhånd har inngått avtale om å avslå.

EU-godkjente koronavaksiner

• Pfizer–BioNTech (godkjent 21. desember 2020)
• Moderna (godkjent 6. januar 2021)
• Oxford–AstraZeneca (godkjent 29. januar 2021)

Godkjente koronavaksiner i andre land

• Gamelaya (Russland, godkjent 11. august 2020 i Russland, siden hastegodkjent i Algerie, Argentina, Armenia, Hviterussland, Bolivia, Guinea, Ungarn, Iran, Mexico, Nicaragua, Palestina, Paraguay, Serbia, Tunisia, Turkmenistan, De forente arabiske emirater, Venezuela)
• Sinopharm (Kina, godkjent sommeren 2020 i Kina, siden hastegodkjent i Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, Ungarn, Jordan, Pakistan)

Du kan lese mer nedenfor om de godkjente koronavaksinene, hvordan de virker og hvilke bivirkninger de har.

Lenger ned i artikkelen kan du også lese om koronavaksinene som er på vei.

• Produsent/navn:Pfizer–BioNTech/Comirnaty
• Land: USA, Tyskland
• Type: mRNA
• Effektivitet: 95 prosent
• Dosering: To doser med tre ukers mellomrom
• Oppbevaring: -70 grader celsius.
• Mulige bivirkninger: Den komplette listen over registrerte bivirkninger ble offentliggjort ved godkjenning og omfatter: Smerter og hevelse ved injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskel- og leddsmerter, frysninger, feber, rødhet, kvalme og uvelhet.

Den første EU-godkjente koronavaksinen kom fra legemiddelgiganten Pfizer og tyske BioNTech. Deres vaksine bygger på mRNA – et genetisk molekyl fra det nye koronaviruset.

En koronavaksine basert på mRNA innkapsler en bit syntetisk arvestoff – messenger RNA eller mRNA – fra SARS-CoV-2. I kroppen frigis arvematerialet slik at cellene produserer overflateproteinene, som ved en normal koronavirusinfeksjon trenger inn i cellene, og kroppen lærer å gjenkjenne proteinene.

BioNTech startet forskningen med fire ulike kandidater, der den endelige vaksinen viste seg å være den sikreste.

Koronavaksinen produseres ved hjelp av spesielle coli-bakterier som har lært seg å kopiere DNA-et utenfor bakteriens egen reproduksjon.

DNA-et høstes og brukes som mal for å dyrke store mengder mRNA i en prosess kalt transkripsjon, som også brukes i koronavirustester.

Pfizer forventer å produsere to milliarder doser i 2021.

Kontroverser: Problemer i produksjonen har ført til at Pfizer – i likhet med de godkjente konkurrentene – leverer sine koronavaksiner til EU langsommere enn først lovet.

• Produsent/navn: Moderna/mRNA-1273
• Land: USA
• Type: mRNA
• Effektivitet: 94,5 prosent
• Dosering: To doser med fire ukers mellomrom
• Oppbevaring: 30 dager i kjøleskap, seks måneder ved -20 grader celsius.
• Mulige bivirkninger: Den komplette listen over registrerte bivirkninger ble offentliggjort ved godkjenning og omfatter: Smerter, ømhet ved injeksjonsstedet, hevelse, rødhet, tretthet, hodepine, muskel- og leddsmerter, frysninger, kvalme og feber.

Modernas koronavaksine ble som den første testet på mennesker allerede i mars 2020, og er basert på mRNA-teknologi. Det amerikanske legemiddelselskapet hadde tidligere eksperimentert med mRNA-vaksiner.

En vaksine basert på mRNA innkapsler en bit syntetisk arvestoff – messenger RNA eller mRNA – fra SARS-CoV-2. I kroppen frigis arvematerialet slik at cellene produserer overflateproteinene, som ved en normal koronavirusinfeksjon trenger inn i cellene, og kroppen lærer å gjenkjenne proteinene.

Som den andre EU-godkjente koronavaksinen skiller Moderna-vaksinen seg ut ved at den ikke krever ekstrem nedkjøling.

Undersøkelser har vist at koronavaksinen også beskytter mot den britiske og sørafrikanske koronavarianten.

Ifølge produsenten forhindrer vaksinen fortsatt covid-19 etter tre måneder.

I 2021 håper Moderna å produsere opptil én milliard doser.

Koronavaksinen blir nå testet på unge i alderen 12 til 18 år for å undersøke hvor effektivt den forhindrer smitte her.

Kontroverser: Problemer i produksjonen har ført til at Moderna – i likhet med de godkjente konkurrentene – leverer sine koronavaksiner til EU langsommere enn først lovet.

• Produsent/navn: Oxford–AstraZeneca/AZD1222
• Land: Storbritannia, Sverige
• Type: Svekket virus
• Effektivitet: 62–90 prosent – 82,4 prosent for doser gitt med 12 ukers mellomrom
• Dosering: To doser med fire ukers mellomrom
• Oppbevaring: Seks måneder i kjøleskap.
• Mulige bivirkninger: Den komplette listen over registrerte bivirkninger ble offentliggjort ved godkjenning og omfatter: Smerte og ømhet ved injeksjonsstedet, hodepine, tretthet, muskel- og leddsmerter, uvelhet, frysninger, feber og kvalme.

Koronavaksinen bygger på en vaksinevektor – et svekket forkjølelsesvirus som smitter mellom sjimpanser.

Vaksinetypen bygger på f.eks. forkjølelsesvirus uten evnen til å reprodusere seg. Den såkalte vaksinevektoren genmodifiseres med en bit av SARS-CoV-2' genetiske kode, slik at koronavaksinen fremprovoserer samme immuneffekt hos mottakeren.

Vektoren ChAdOx1 ble utviklet før pandemien, og er forsøksvis blitt brukt i vaksiner mot f.eks. MERS og zikavirus.

Med vektoren kunne Oxford og AstraZeneca raskt begynne å utvikle deres koronavaksine.

AstraZeneca er med sine 54 500 forsøkspersoner på topp 3 over koronavaksiner som er blitt testet på flest personer.

Vaksinen har den klare fordelen at den ikke krever spesiell nedkjøling.

AstraZeneca undersøker om effektiviteten kan økes ved å bytte ut den ene av de to dosene med den lignende vaksinen Sputnik V.

Legemiddelselskapet vil levere to milliarder vaksinedoser i 2021.

Kontroverser: Rot med doseringen under fase 3-studiene har brakt tvil om vaksinens effektivitet blant eldre over 55 år. Derfor har flere land valgt å ikke tilby koronavaksinen til de eldste i befolkningen.

Ny forskning sår nå også tvil om koronavaksinens effektivitet mot den sørafrikanske koronavarianten.

En mindre studie tyder nemlig på at AstraZenecas vaksine ikke kan forhindre milde til moderate sykdomsforløp med varianten. Faktisk har den på bare en effektivitet på 21,9 prosent ved disse forløpene.

Forskere verden over slår imidlertid fast at det er for tidlig å avskrive vaksinen, blant annet fordi den fortsatt ser ut til å kunne avverge alvorlige forløp og død.

Dessuten kreves flere og langvarige studier for å kunne konkludere noe endelig om vaksinens effektivitet mot den sørafrikanske varianten.

Problemer i produksjonen har ført til at AstraZeneca – i likhet med de godkjente konkurrentene – leverer sine koronavaksiner til EU langsommere enn først lovet.

11. mars 2021 er vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen satt på pause i Danmark, Estland, Østerrike, Litauen, Luxembourg og Latvia. Det skyldes rapporter om blodpropp hos enkelte personer som har mottatt vaksinen.

Det europeiske legemiddelverket (EMA) er i gang med å undersøke saken, og inntil videre har de ikke funnet en sammenheng mellom vaksinen og blodpropp.

Det er i alt mottatt 22 rapporter om blodpropp av de i alt tre millioner mennesker som har fått AstraZeneca-vaksinen allerede.

• Produsent/navn: Gamaleya / Sputnik V
• Land: Russland
• Type: Svekket virus
• Effektivitet: 91,6 prosent
• Dosering: To doser med tre ukers mellomrom.
• Oppbevaring: Fryst.
• Mulige bivirkninger: Ufullstendig liste: Hodepine, tretthet, muskelsvekkelse, ømhet ved injeksjonsstedet og feber.

Det statlige russiske Gamaleya-instituttet har utviklet koronavaksinen Sputnik V, som sprøytes inn i to doser som består av to forskjellige svekkede virus.

Det kan være forklaringen på den høye effektiviteten sammenlignet med AstraZenacas koronavaksine, som benytter samme metode, men kun én type svekket virus.

Vaksinetypen bygger på f.eks. forkjølelsesvirus uten evnen til å reprodusere seg. Den såkalte vaksinevektoren genmodifiseres med en bit av SARS-CoV-2' genetiske kode, slik at vaksinen fremprovoserer samme immuneffekt hos mottakeren.

Sputnik V ble den første offisielt godkjente koronavaksinen da russiske myndigheter, etter en fremskyndet prosess, godkjente bruken i august 2020.

Først i februar 2021 er resultatene fra fase 3-studien blitt offentliggjort, og verdens legemiddelverk har fått muligheten til å vurdere den vitenskapelige metoden.

På bakgrunn av dette har tyske myndigheter antydet at den russiske koronavaksinen kan bli godkjent hvis den produseres i Tyskland.

Russerne forventer å søke om formell godkjenning i EU i februar.

Det europeiske legemiddelbyrået har gått i gang med å undersøke om vaksinen kan få en nødgodkjenning.

De har innledet en rullende gjennomgang, noe som betyr at de gjennomgår data så snart de får dem. Når det er bevis nok for at vaksinen er trygg, får den en nødgodkjenning.

Gamaleya-instituttet er i gang med å utvikle en ny variant – Sputnik Light – som kan oppbevares i kjøleskap og kun krever én innsprøyting.

Kontroverser: Koronavaksinen ble godkjent i Russland før fase 3-studien var startet.

• Produsent/navn: Sinopharm/BBIBP-CorV
• Land: Kina
• Type: Inaktivert virus
• Effektivitet: 79,34 prosent
• Dosering: To doser med tre ukers mellomrom
• Oppbevaring: Ukjent
• Mulige bivirkninger: Ufullstendig liste: Den eneste offentliggjorte bivirkningen er feber.

Den kinesiske koronavaksinen fra Sinopharm fungerer ved å sprøyte inn inaktiverte koronaviruspartikler i kroppen.

En tradisjonell vaksinetilnærming er å bruke viruspartikler som er blitt inaktivert eller «drept». Inaktivert virus unnslipper mange av kroppens antistoffer, slik at kroppen ikke naturlig bekjemper vaksinens virkestoff med en gang.

Ungarn godkjente vaksinen 29. januar, som det første landet i EU. Dermed er Sinopharm den første kinesiske koronavaksinen som har fått godkjenning i et europeisk land.

I september godkjente De forente arabiske emirater også koronavaksinen. I Kina har myndighetspersoner fått vaksinen siden sommeren 2020.

Ifølge de kinesiske forskerne bak vaksinen fungerer den bare moderat dårligere mot den sørafrikanske koronavarianten.

Sinopharm skal trolig spille en nøkkelrolle i Kinas ambisjon om å vaksinere 50 millioner mennesker før midten av februar.

Kontroverser: De forente arabiske emirater fastsatte koronavaksinens effektivitet til 86 prosent, hvilket kinesiske myndigheter ikke umiddelbart kunne bekrefte.

Her er en liste over koronavaksinene som er på vei og ennå ikke godkjente i noen land.

Vaksinene er delt opp i de som allerede er bestilt, og de som ennå er tidlig i utviklingsfasen.

Koronavaksiner som er bestilt av EU

• Johnson & Johnson
• Novavax
• Sanofi-GSK
• CureVac
• Valneva

Les mer nedenfor om koronavaksinene som er på vei.

For øyeblikket testes 67 koronavaksiner på mennesker, mens minst 89 koronavaksiner er i den såkalte prekliniske fasen, der de for eksempel blir testet på dyr.

Koronavaksiner godkjent i land utenfor EU – men for øyeblikket langt unna EU-godkjenning:

• CanSinoBio/Convidecia, Kina – vaksine basert på svekket virus, hastegodkjent sommeren 2020 til bruk i militæret
• Vektor Research Center / EpiVacCorona, Russland – vaksine basert på proteiner, hastegodkjent 14. oktober 2020 i Russland
• SinoVac/CoronaVac, Kina – vaksine basert på inaktivert virus, hastegodkjent i Kina i juli 2020, siden hastegodkjent i Aserbajdsjan, Brasil, Chile, Indonesia og Tyrkia.
• Sinopharm Wuhan Institute of Biological Products / ukjent navn, Kina – vaksine basert på inaktivert virus, brukt i begrenset omfang i Kina og De forente arabiske emirater.
• Bharat Biotech / Covaxin, India – vaksine basert på inaktivert virus, hastegodkjent 3. januar i India.

• Produsent/navn: Johnson & Johnson / Ad26.COV2.S
• Land: USA, Belgia
• Type: Svekket virus
• Effektivitet: 57–72 prosent
• Dosering: En dose
• Oppbevaring: Tre måneder i kjøleskap, to år ved -20 grader celsius.
• Mulige bivirkninger: Ufullstendig liste: Hodepine, kroppssmerter, ømhet ved injeksjonsstedet og feber.

Den amerikanske legemiddelprodusenten Johnson & Johnson hadde på forhånd erfaringer med en ebolavaksine bygget på et svekket virus, og har derfor utviklet sin koronavaksine på samme grunnlag.

Vaksinens effektivitet varierer, men har en overordnet effektivitet på 85 prosent mot alvorlige sykdomstilfeller, og kan gis med én innsprøyting.

Johnson & Johnson har testet koronavaksinen på rekordmange – 90 000 forsøkspersoner – og forventer å kunne søke det europeiske legemiddelbyrået om godkjenning i februar 2021.

EU har bestilt 400 millioner doser hos Johnson & Johnson.

Kontroverser: Koronavaksinen har ifølge de foreløpige konklusjoner ulik effektivitet i de ulike verdensdelene, f.eks. 72 prosent i USA og 57 prosent i Sør-Afrika, troligfordi det er forskjellige virusvarianter i omløp.

• Produsent/navn: Novavax/NVX-CoV2373
• Land: USA
• Type: Protein
• Effektivitet: 89,3 prosent
• Dosering: To doser med tre ukers mellomrom
• Oppbevaring: Kjøleskap
• Mulige bivirkninger: Ukjent, men ifølge Novavax «sjeldne».

Vaksinen fra det amerikanske selskapet Novavax plasserer koronavirusets spikeproteiner på mikropartikler, som fører til en immunrespons i kroppen.

Vaksinetypen plasserer spikeproteiner på en nanopartikkel, som deretter kobler seg på kroppens celler slik SARS-CoV-2 ville gjort. Uten en reell viruspartikkel reproduserer ikke proteinene seg, men kroppen lærer å gjenkjenne overflateproteinene.

Firmaet har tidligere laget influensavaksiner med samme teknikk.

Novavax' koronavaksine er blitt testet i fase 3-studie i USA, Storbritannia og Sør-Afrika.

De endelige fase 3-resultatene er ventet å foreligge i mars. EU forhandler med produsenten om å forhåndsbestille 200 millioner doser.

Kontroverser: Forsøk med koronavaksinen har vist svært varierende resultater. Selv om Novavax hevder at vaksinen er 89,3 prosent effektiv, var den blant forsøkspersoner i Afrika under 50 prosent effektiv.

• Produsent: Sanofi-GSK
• Land: Frankrike
• Type: Protein
• Effektivitet: Ukjent
• Dose: Sanofi-GSK har testet effekten med både én dose og to doser.
• Oppbevaring: Ukjent
• Bivirkninger: Ukjent

Sanofi-GSK har tidligere uttalt at de ønsker å produsere en milliard koronavaksiner i 2021. EU har forhåndsbestilt 300 millioner doser.

Vaksinetypen plasserer spikeproteiner på et molekyl, som deretter kobler seg på kroppens celler slik SARS-CoV-2 ville gjort. Uten en reell viruspartikkel reproduserer ikke proteinene seg, men kroppen lærer å gjenkjenne overflateproteinene.

Kontroverser: I desember 2020 kunngjorde Sanofi-GSK at deres koronavaksine var utilfredsstillende, og at de derfor måtte starte forfra med en ny oppskrift og fase-2-studie i februar 2021.

• Produsent/navn: CureVac/CVnCoV
• Land: Tyskland
• Type: mRNA
• Effektivitet: Ukjent
• Dose: To doser med fire ukers mellomrom
• Oppbevaring: Tre måneder i kjøleskap
• Mulige bivirkninger: Tidlige studier viser: Tretthet, hodepine, frysninger, muskelsmerter og, i begrenset grad, feber.

CureVac har utviklet en mRNA-koronavaksine, som legemiddelselskapet i samarbeid med bilfirmaet Tesla planlegger å produsere på mikrofabrikker over hele verden.

I motsetning til andre mRNA-vaksiner krever ikke denne ekstrem nedkjøling.

EU har bestilt 225 millioner doser.

Koronavaksinen har ennå ikke offentliggjort resultater fra sin fase 3-studie som startet i desember 2020.

Kontroverser: Donald Trump forsøkte i mars 2020 å betale CureVac for å flytte utviklingen til USA – uten hell.

• Produsent: Valneva
• Land: Frankrike
• Type: Inaktivert virus
• Effektivitet: Ukjent
• Dose: To doser
• Oppbevaring: Ukjent
• Mulige bivirkninger: Ukjent

Det franske legemiddelselskapet Valneva håper på godkjenning av sin koronavaksine i andre halvdel av 2021.

EU forhandlermed Valneva om å kjøpe 60 millioner doser.

Kontroverser: Valneva bruker som det eneste selskapet i den vestlige verden den tradisjonelle – og blant vaksineskeptikere fryktede – vaksineteknikken med inaktivert virus som aktiv ingrediens.

En tradisjonell vaksinetilnærming er å bruke viruspartikler som er blitt inaktivert eller «drept». Inaktivert virus unnslipper mange av kroppens antistoffer, slik at kroppen ikke naturlig bekjemper den aktive ingrediensen med en gang.