To av verdens store legemiddelprodusenter mener de vil få sine koronavaksinene godkjent om kort tid. Da kan produksjonen og distribusjonen av vaksinen begynne.
Men det venter enda et hinder før sprøytene når musklene: folkelig motvilje.
En avstemning blant Illustrert Vitenskaps lesere viser at om lag hver sjette blankt avviser å ta imot vaksinen. Motstanden kan få betydning for hvor lenge vi må leve med restriksjoner.
Hver sjette leser avviser vaksinen
Lesere i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Nederland ble spurt om de ville motta en vaksine godkjent i sine respektive hjemland. I alt 11 675 personer ble spurt, og svarene fordeler seg noenlunde likt på tvers av landegrenser:
- To tredjedeler er positive overfor en vaksine.
- En sjettedel sier nei.
- Mellom en tredjedel og femtedel nøler med å ta stilling.
- I Sverige er tilslutningen til en vaksine under 50 prosent.
Vaksinemotstanden spirer
I andre land verden rundt er det stor forskjell på om folk vil la seg vaksinere.
I Kina sier 97 prosent ja til en vaksinasjon. Men i USA viser meningsmålinger at 20-35prosent vil si nei.
I gjennomsnitt vil 3 av 4 innbyggere i verden ifølge en rundspørringblant 20 000 personer i 27 land ta imot en vaksine, men resultatet dekker over store forskjeller mellom landene.
Vaksinemotstanden er stigende flere steder, ifølge den hittil største studien av fenomenet.
I Skandinavia viser en rapport at tilslutningen til 38 anti-vaksinenettverk på sosiale medier ble fordoblet fra mars til august.
Bevegelsen gjentar myter, fordommer og halvsannheter som vitenskapen har punktert.
Hva sier vitenskapen om de største vaksinemytene?
-
«Vaksiner inneholder farlige stoffer»
Vitenskapens dom: En vaksine inneholder en lang rekke ingredienser, som formaldehyd, aluminium og gelatin, men ingen av disse i en skadelig konsentrasjon. Ingrediensene bidrar enten vaksinens virkning eller sikrer at den holder seg virksom under transport og oppbevaring.
-
«Vaksinen blir hastet gjennom og kan ha farlige bivirkninger»
Vitenskapens dom: Koronavaksinene har blitt utviklet på rekordtid, men underlagt samme strenge sikkerhetskrav, som andre vaksiner. I Pfizer og Modernas vaksiner er det ingenting som tyder på sjeldne bivirkninger, definert som en av av 10 000. De fleste bivirkninger opptrer typisk like etter innsprøytning, og gjennomsnittlig risikerer bare 1-2 av én million alvorlige bivirkninger fra vaksiner. Langtidseffekten overvåkes dessuten tett.
-
«Ved å sprøyte en del av sykdommen rett inn i kroppen, blir du mer syk.»
Vitenskapens dom: Mange ulike vaksiner er under utvikling, og bare noen få bruker svekkede koronaviruspartikler. Uansett tilnærming er vaksiner skapt til å utløse en immunrespons, slik at kroppen kan gjenkjenne og bekjempe en fremtidig infeksjon, men alle vaksiner er designet til å være langt sikrere enn selve sykdommen.
Vaksine kan virke tross motstand
Jo flere vaksinemotstandere, jo lenger trekker prosessen ut, før vi har bygget opp flokkimmunitet mot COVID-19, viser en modellskapt av en gruppe forskere fra Princeton University.
På tross av nøling vil en vaksine på sikt bekjempe viruset, mener forskerne.
Spørsmålet er bare om ventetiden skal telles i måneder eller år.
STATUS: Vaksinene er på vei
To koronavaksiner har for tiden kurs mot godkjenning:
Legemiddelfirmaene Pfizer og BioNTech har påvist beskyttende effekt på 95 prosent av testdeltakerne sine.
Bioteknologibedriften Moderna har påvist 94,5 prosent beskyttelse i sine foreløpige resultater.
Begge kandidater er såkalte mRNA-vaksiner som bruker genetisk materiale til å trenge inn i celler og lære immunforsvaret å danne antistoffer som bekjemper COVID-19.
Pfizer forventer å produsere 50 millioner doser i 2020 og Moderna 20 millioner, men WHO forventer ikke at vaksinene er distribuert bredt før midten av 2021.
