RNA med enkelte bokstaver i koden farget røde for å symbolisere koronamutasjoner

Koronamutasjoner: Alt du trenger å vite om koronamutasjoner

Koronaviruset muterer hele tiden, og nye varianter brer seg rundt om i verden. Men truer koronamutasjoner vaksinenes effekt, og er de egentlig farlige? Vitenskapen gir oss svaret.

Koronaviruset muterer hele tiden, og nye varianter brer seg rundt om i verden. Men truer koronamutasjoner vaksinenes effekt, og er de egentlig farlige? Vitenskapen gir oss svaret.

Shutterstock

Koronaviruset muterer hele tiden

I media er det for tiden mange rapporter om nye koronamutasjoner fra Romania, Brasil, Sør-Afrika, England, Finland og USA.

Dette skyldes at koronaviruset muterer naturlig hver gang det overføres fra én person til den neste. Innimellom oppstår det en mutasjon som gir viruset bedre sjanser til å overleve eller reprodusere seg.

Da mangfoldiggjøres mutasjonen, inntil den utgjør en betydelig del av de totale smittetilfellene. Når det skjer, blir mutasjonen vanligvis betegnet som en variant.

Koronavarianter deles inn i grupper

Det finnes flere tusen varianter av SARS-CoV-2. Forskere deler vanligvis inn koronavariantene i såkalte klader – utviklingslinjer som stammer fra en felles mutasjon.

Et genetisk tre illustrerer vanlige koronavarianter i Europa

Et såkalt fylogenetisk tre overvåker koronamutasjonenes nye varianter. Denne [oversikten](https://nextstrain.org/ncov/europe?f_region=Europe {"target":"_blank","rel":"follow"}) dekker de rådende europeiske variantene inndelt i 11 klader. De røde grenene er den nye, engelske varianten.

© Nextstrain.org

De mest fryktede koronamutasjonene

Vanligvis har variantene mutasjoner i spikeproteinet, som ligger på overflaten til viruset og som baner vei inn i cellene.

Hva er en mutasjon?

En mutasjon er et annet ord for en genetisk feil. Når koronaviruspartikler blir kopiert – eller reprodusert – inne i kroppens celler, sniker det seg ofte inn feil i deres RNA.

RNA er den genetiske oppskriften med all den informasjonen partiklene trenger for å fungere korrekt.

Feilene er mutasjoner, som dermed blir en fast bestanddel av det kopierte genomet til viruspartikkelen.

Koronaviruset trenger inn i cellen med spikeproteinet, som bindes til reseptoren
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

1. Viruset trenger inn i cellen

En viruspartikkel trenger inn i kroppens celler via en reseptor. I viruset ligger det en kodestreng bestående av genetisk materiale kalt RNA.

Viruspartikkelen kopieres i cellen, som danner mutasjonen underveis
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

2. Partikkelen blir kopiert

Viruspartikkelen frigir sin RNA-kode, som cellen leser og bruker til å lage kopier. Under kopiering kan det oppstå små feil i koden, såkalte mutasjoner.

Koronaviruset er mutert og har fått nye egenskaper i reseptorbindingsdomenet på overflateproteiner
© Shutterstock/Lasse Alexander Lund-Andersen

3. Ny viruspartikkel er mutert

Mutasjonen kan endre den nye viruspartikkelens overflate og evne til å feste seg til reseptorer. Mutasjonen spres når viruspartikkelen bryter ut og reproduserer seg i en ny celle.

Det finnes ulike typer mutasjoner:

  • Genetisk drift Genetisk drift kjennetegnes ved små, naturlige mutasjoner i viruset, som over tid utvikler seg til en ny variant og forvirrer immunforsvaret.

Genetisk drift er blant annet årsaken til at mange får influensa flere ganger i løpet av samme sesong.

De koronamutasjonene vi har sett frem til nå, har vært genetisk drift.

  • Genetisk skifte Det oppstår et genetisk skifte når to eller flere virus kombineres og danner en ny type virus.

Det genetiske skiftet er derfor ofte årsaken til nye sykdommer som immunforsvaret vårt ikke gjenkjenner og effektivt klarer å bekjempe.

Pandemien med svineinfluensaen H1N1 i 2009 oppstod for eksempel som følge av et genetisk skifte, med virus fra svin, mennesker og fugler.

Hvorfor muterer koronaviruset?

I likhet med alle andre organismer muterer også koronaviruset hele tiden, som et ledd i evolusjonen for å bli bedre til å overleve.

VIDEO: Reproduksjon er koronavirusets mål

Mutasjonene er tilfeldige, og de aller fleste har ingen betydning og oppstår halvparten så raskt som for eksempel influensavirus. Men mutasjoner med en evolusjonær fordel kan føre til at varianten blir mer utbredt.

For SARS-CoV-2 har det vært ekstra fokus på mutasjoner i de såkalte spikeproteinene på overflaten, som baner vei inn i menneskeceller. En mutasjon i overflateproteinet antas blant annet å ha økt virusproduksjonen og gjort koronavarianten D614G mer smittsom.

Når så mange nye koronavarianter oppstår, så skyldes det, ifølge en hypotese, pasienter med svekket immunforsvar.

Personer med svekket immunforsvar vil ofte være syke i en lengre periode, og det gir koronaviruset tid til å mutere ekstra mange ganger i én pasient. Samtidig behandling fører dermed til at bare de mest avanserte koronamutasjonene overlever og sprer seg.

Er koronamutasjoner farlige?

Ifølge forskere prøver virus å spre seg mest mulig.

Derfor blir de – i utgangspunktet – over tid:

  • Mer smittsomme
  • Mindre dødelige

Årsaken er at virus trenger en levende, mobil vert for å kunne reprodusere seg.

Hvis viruset har en mutasjon som tar livet av verten, så overføres ikke mutasjonen. Noen forskere mener imidlertid at alle virus fungerer forskjellig.

Pasienter på et amerikansk militærsykehus i Frankrike blir behandlet for spanskesyken

Spanskesyken og svineinfluensaen i 2009 muterte begge i mindre dødelig retning.

© Shutterstock

SARS-CoV-2 har vist de første tegnene på å bli mer smittsom, mens synkende dødelighet sannsynligvis skyldes bedre behandling i sykehusvesenet.

Mutasjonene er altså ikke mer farlige for den enkelte, men de er farlige for et samfunn fordi flere smittede vil bety flere døde.

Noen nye koronavarianter ser imidlertid ut til å ramme den yngre delen av befolkningen hardere.

Dessuten tyder en engelsk rapport, basert på de siste studiene av den engelske koronavarianten, på at varianten, i tillegg til å være mer smittsom, også kan gi et mer alvorlig sykdomsforløp og forårsake flere dødsfall.

Forskere slår imidlertid også fast at de trenger mer data før de endelig kan konkludere med at den engelske koronavarianten er mer dødelig.

Kan koronamutasjoner bremse effekten av vaksiner?

Den første generasjon av koronavaksiner er designet til å gjenkjenne spikeproteinet, og derfor vekker mutasjoner her bekymring hos forskere.

Men selv den kraftig muterte varianten fra England, N501Y, har bare åtte endringer i de 1270 aminosyrene som utgjør proteinet. Blant annet derfor kan ikke mutasjonen, ifølge britiske helsemyndigheter, slippe unna vaksinenes effekt.

Saken kan imidlertid være en annen for andre mutasjoner.

I Sør-Afrika har myndighetene valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause siden forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen.

«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten på 10 prosent», forklarer undersøkelsesleder Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand.

AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe sykdomsforløp med den varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.

Også Pfizer har meldt at den sørafrikanske varianten kan redusere effektiviteten til sin vaksine. Vurderingen er basert på laboratorieforsøk hvor et virus er designet for å ligne den sørafrikanske varianten. Det mangler derfor data fra forsøk med mennesker, og ingenting er endelig klarlagt enda.

Likevel er Pfizer allerede nå i gang med å se på hvordan de kan oppdatere vaksinen sin, slik at den bli bedre i stand til å bekjempe den sørafrikanske varianten.