Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

RNA med enkelte bokstaver i koden farget røde for å symbolisere koronamutasjoner

Koronamutasjoner: Alt du trenger å vite om koronamutasjoner

Koronaviruset muterer hele tiden, og nye varianter brer seg rundt om i verden. Men truer koronamutasjoner vaksinenes effekt, og er de egentlig farlige? Vitenskapen gir oss svaret.

Shutterstock

Koronaviruset muterer hele tiden

I media er det for tiden mange rapporter om nye koronamutasjoner fra Romania, Brasil, Sør-Afrika, England, Finland og USA.

Dette skyldes at koronaviruset muterer naturlig hver gang det overføres fra én person til den neste. Innimellom oppstår det en mutasjon som gir viruset bedre sjanser til å overleve eller reprodusere seg.

Da mangfoldiggjøres mutasjonen, inntil den utgjør en betydelig del av de totale smittetilfellene. Når det skjer, blir mutasjonen vanligvis betegnet som en variant.

Koronavarianter deles inn i grupper

Det finnes flere tusen varianter av SARS-CoV-2. Forskere deler vanligvis inn koronavariantene i såkalte klader – utviklingslinjer som stammer fra en felles mutasjon.

Et genetisk tre illustrerer vanlige koronavarianter i Europa

Et såkalt fylogenetisk tre overvåker koronamutasjonenes nye varianter. Denne oversikten dekker de rådende europeiske variantene inndelt i 11 klader. De røde grenene er den nye, engelske varianten.

© Nextstrain.org

De mest fryktede koronamutasjonene

Vanligvis har variantene mutasjoner i spikeproteinet, som ligger på overflaten til viruset og som baner vei inn i cellene.

  • D614G – Den vanligste koronavarianten

    I takt med at D614G i løpet av 2020 ble den dominerende koronavarianten, fryktet forskerne at den var mer smittsom.

    Dyreforsøk viser at varianten øker produksjonen av viruspartikler i de øvre luftveiene og derfor gjør D614G mer smittsom.

    I 2021 forventes det at D614G blir utkonkurrert av den engelske varianten eller variantene med lignende mutasjoner.

  • Y453F – Minkvarianten

    Høsten 2020 var det bl.a. i Danmark og Nederland frykt for koronavarianter som oppstod etter smitte mellom mink og mennesker – og omvendt.

    Mange av prøvene hadde den samme Y453F-mutasjonen, som ble mistenkt for å gjøre antistoffer og dermed vaksiner mindre effektive mot covid-19.

    Det virker imidlertid som minkvariantene er blitt utryddet.

  • N501Y – Den engelske koronavarianten

    Error in rendering text item widget:

                Siden i fjor høst har en ny variant fått innpass i bl.a. England og Irland, der den medfører en stor belastning på helsevesenet.
    
    Ifølge tidlige undersøkelser er koronavarianten N501Y [50–74 prosent](https://cmmid.github.io/topics/covid19/uk-novel-variant.html {"target":"_blank","rel":"follow"}) mer smittsom enn andre varianter, [kanskje](https://www.bmj.com/content/371/bmj.m4857 {"target":"_blank","rel":"follow"}) fordi mutasjonen gjør det enklere for viruset å binde seg til cellene.
    
    [Nye beregninger fra Statens Serum Institut, det danske helsevesenets senter for forebyggelse og behandling av smittsomme sykdommer,](https://www.ssi.dk/aktuelt/nyheder/2021/ekspertrapport_15_1_2021 {""target"":""_blank"",""rel"":""follow""}) tyder på at den engelske varianten kanskje *bare* er 36 prosent mer smittsom. 
    
            
  • 501Y – Den sørafrikanske varianten

    Den sørafrikanske varianten har den siste tiden hatt forskernes fulle oppmerksomhet, siden mutasjonene ser ut til å gjøre varianten:

    • Mer smittsom med omkring 50 prosent
    • Mer motstandsdyktig overfor vaksiner på grunn av nedsatt sårbarhet overfor antistoffer
    • I stand til å smitte tidligere smittede på nytt

    Les mer om den sørafrikanske varianten her.

  • P1 – Den brasilianske varianten

    Den brasilianske varianten dukket opp i midten av desember 2020 i storbyen Manaus, der smitten plutselig steg eksplosivt.

    Byen hadde vært gjennom utbredt smitte i vår, og befolkningen burde derfor ha bygget opp en viss flokkimmunitet.

    Men en ny mutasjon skaper nå igjen en smittebølge, og ifølge en fortsatt ikke fagfellevurdert studie har den brasilianske varianten noen av de samme mutasjonene som den sørafrikanske.

    Det betyr blant annet at forskere frykter nedsatt følsomhet over antistoffer, og at varianten kan smitte folk som tidligere har vært syke.

  • Fin-796H – Den finske varianten

    Forskere i det sørlige Finland har funnet en ny koronavariant som har flere mutasjoner til felles med den engelske og sørafrikanske varianten – men i en unik kombinasjon.

    Den er derfor genetisk sett noe annerledes enn de andre kjente variantene.

    Forskere vet enda veldig litt om den finske varianten, så smittsomhet og dødelighet er så langt ukjent. Det er imidlertid allerede nå noe som tyder på at PCR-tester kan ha problemer med å gjenkjenne varianten.

Hva er en mutasjon?

En mutasjon er et annet ord for en genetisk feil. Når koronaviruspartikler blir kopiert – eller reprodusert – inne i kroppens celler, sniker det seg ofte inn feil i deres RNA.

RNA er den genetiske oppskriften med all den informasjonen partiklene trenger for å fungere korrekt.

Feilene er mutasjoner, som dermed blir en fast bestanddel av det kopierte genomet til viruspartikkelen.

Slik muterer koronaviruset

Det finnes ulike typer mutasjoner:

  • Genetisk drift Genetisk drift kjennetegnes ved små, naturlige mutasjoner i viruset, som over tid utvikler seg til en ny variant og forvirrer immunforsvaret.

Genetisk drift er blant annet årsaken til at mange får influensa flere ganger i løpet av samme sesong.

De koronamutasjonene vi har sett frem til nå, har vært genetisk drift.

  • Genetisk skifte Det oppstår et genetisk skifte når to eller flere virus kombineres og danner en ny type virus.

Det genetiske skiftet er derfor ofte årsaken til nye sykdommer som immunforsvaret vårt ikke gjenkjenner og effektivt klarer å bekjempe.

Pandemien med svineinfluensaen H1N1 i 2009 oppstod for eksempel som følge av et genetisk skifte, med virus fra svin, mennesker og fugler.

Hvorfor muterer koronaviruset?

I likhet med alle andre organismer muterer også koronaviruset hele tiden, som et ledd i evolusjonen for å bli bedre til å overleve.

VIDEO: Reproduksjon er koronavirusets mål

Mutasjoner kan i noen tilfeller gjøre viruset mer smittsomt og/eller endre symptomer og sykdomsforløp.

Mutasjonene er tilfeldige, og de aller fleste har ingen betydning og oppstår halvparten så raskt som for eksempel influensavirus. Men mutasjoner med en evolusjonær fordel kan føre til at varianten blir mer utbredt.

For SARS-CoV-2 har det vært ekstra fokus på mutasjoner i de såkalte spikeproteinene på overflaten, som baner vei inn i menneskeceller. En mutasjon i overflateproteinet antas blant annet å ha økt virusproduksjonen og gjort koronavarianten D614G mer smittsom.

Når så mange nye koronavarianter oppstår, så skyldes det, ifølge en hypotese, pasienter med svekket immunforsvar.

Personer med svekket immunforsvar vil ofte være syke i en lengre periode, og det gir koronaviruset tid til å mutere ekstra mange ganger i én pasient. Samtidig behandling fører dermed til at bare de mest avanserte koronamutasjonene overlever og sprer seg.

Er koronamutasjoner farlige?

Ifølge forskere prøver virus å spre seg mest mulig.

Derfor blir de – i utgangspunktet – over tid:

  • Mer smittsomme
  • Mindre dødelige

Årsaken er at virus trenger en levende, mobil vert for å kunne reprodusere seg.

Hvis viruset har en mutasjon som tar livet av verten, så overføres ikke mutasjonen. Noen forskere mener imidlertid at alle virus fungerer forskjellig.

Pasienter på et amerikansk militærsykehus i Frankrike blir behandlet for spanskesyken

Spanskesyken og svineinfluensaen i 2009 muterte begge i mindre dødelig retning.

© Shutterstock

SARS-CoV-2 har vist de første tegnene på å bli mer smittsom, mens synkende dødelighet sannsynligvis skyldes bedre behandling i sykehusvesenet.

Mutasjonene er altså ikke mer farlige for den enkelte, men de er farlige for et samfunn fordi flere smittede vil bety flere døde.

Noen nye koronavarianter ser imidlertid ut til å ramme den yngre delen av befolkningen hardere.

Dessuten tyder en engelsk rapport, basert på de siste studiene av den engelske koronavarianten, på at varianten, i tillegg til å være mer smittsom, også kan gi et mer alvorlig sykdomsforløp og forårsake flere dødsfall.

Forskere slår imidlertid også fast at de trenger mer data før de endelig kan konkludere med at den engelske koronavarianten er mer dødelig.

Kan koronamutasjoner bremse effekten av vaksiner?

Den første generasjon av koronavaksiner er designet til å gjenkjenne spikeproteinet, og derfor vekker mutasjoner her bekymring hos forskere.

Men selv den kraftig muterte varianten fra England, N501Y, har bare åtte endringer i de 1270 aminosyrene som utgjør proteinet. Blant annet derfor kan ikke mutasjonen, ifølge britiske helsemyndigheter, slippe unna vaksinenes effekt.

Saken kan imidlertid være en annen for andre mutasjoner.

I Sør-Afrika har myndighetene valgt å sette vaksinasjoner med AstraZenecas koronavaksine på pause siden forsøksdata har vist at vaksinen har «veldig liten eller ingen» effekt mot den sørafrikanske mutasjonen.

«Resultatene viser en estimert effekt mot denne varianten på 10 prosent», forklarer undersøkelsesleder Shabir Madhi fra University of the Witwatersrand.

AstraZeneca meddeler at bedriften selv mener at vaksinen fortsatt kan dempe sykdomsforløp med den varianten, men at effekten virker mindre enn for andre varianter.

Også Pfizer har meldt at den sørafrikanske varianten kan redusere effektiviteten til sin vaksine. Vurderingen er basert på laboratorieforsøk hvor et virus er designet for å ligne den sørafrikanske varianten. Det mangler derfor data fra forsøk med mennesker, og ingenting er endelig klarlagt enda.

Likevel er Pfizer allerede nå i gang med å se på hvordan de kan oppdatere vaksinen sin, slik at den bli bedre i stand til å bekjempe den sørafrikanske varianten.

Les også:

Sykdommer

3 forklaringer: Derfor dør flest menn av koronavirus

5 minutter
coronavirus
Sykdommer

Koronavirus-oppdatering: Få overblikket her

42 minutter
Koronavaksinen fra Pfizer BioNTech
Sykdommer

Status på koronavaksiner – her er de godkjente og de som er på vei

18 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul