Hvis koronaviruset gjør comeback i en annen bølge på et tidspunkt, kan kloakken være det første stedet alarmen går.
Det er konklusjonen på et forsøk presentert i en studie fra Paris, foreløpig ikke fagfellevurdert, der forskere fant spor etter arvemateriale – RNA – fra koronavirus i prøver fra kloakkvann.
Prøvene røpet hvordan koronakonsentrasjonen steg i et mønster som stemte godt overens med virkelighetens registrerte smittetilfeller.
Samtidig fant studien RNA fra koronavirus flere dager før de første dødsfallene i Paris viste seg. Det gir forskerne håp om å kunne bruke slike målinger som et tidlig advarselssystem.
Smittetall kunne leses av i kloakk
Studier har tidligere bevist at rester av RNA fra koronavirus kan spores i spillvann, men den nye studien demonstrerer en avgjørende ny metode for å utnytte sporingen på.
Over en måned undersøkte forskerne to ganger i uken prøver fra fem steder i Paris. Konsentrasjonen av koronavirus i prøvene ble undersøkt med en såkalt PCR-test.
PCR-tester brukes til å teste podinger fra mennesker ved å oppformere en utvalgte del av RNA fra for eksempel et virus til mengder som måleutstyr senere kan fange opp.
Jo høyere konsentrasjon av koronaviruset i spillvannet, jo flere var smittet.
Forskerne kunne ganske tydelig se en stigning i konsentrasjonen før stigningen i antallet kliniske tilfeller – samt en utflating etter at byen ble stengt ned.
Kloakknettet kan bli varslingssystem
Mens de eksisterende kurvene over smittens utvikling er basert på datamodeller, har kloakkvannsprøvene potensial til å gi et mer riktig bilde av smitten i en epidemis tidlige fase. Et helt avgjørende poeng er at kloakktestene også fanger opp RNA fra smittede som ikke viser symptomer – opp mot hver fjerde.
Kloakkmålingene vil bare bli bedre i takt med at forskerne finner ut akkurat hvor mye RNA fra koronavirus som blir skilt ut i avføring, og hvor stort avtrykk én smittet person avsetter i en gitt mengde spillvann.
En lang rekke land – for eksempel Australia og Nederland – arbeider nå med å utvikle kloakktesten.
Hvis den viser seg å være effektiv, kan den ha mange fordeler. Prøvene fra spillvannet vil ikke bare kunne teste et bredt utsnitt av befolkningen ganske enkelt, de vil også kunne fastslå hvor og når et utbrudd er på vei, slik at helsemyndighetene bedre kan rekke å finne og bryte smittekjedene.
Forskerne regner med at de i framtiden vil kunne snappe opp stigninger helt ned på postnummernivå.
Spillvannet sprer for for øvrig ikke koronasmitte, da viruset raskt blir brutt ned utenfor kroppen og blant annet mister den innkapslingen som gjør den i stand til å infisere menneskelige celler.