"Klimaendringene forverrer allergi" - fem myter om allergi

Gir den globale oppvarmingen flere rennende neser og røde øyne, og er allergi en barnesykdom? Vi har testet fem myter om en av vårens helt store plageånder, allergien.

Gir den globale oppvarmingen flere rennende neser og røde øyne, og er allergi en barnesykdom? Vi har testet fem myter om en av vårens helt store plageånder, allergien.

Shutterstock

Myte 1: Klimaendringer

Myte: «Klimaendringene forverrer allergien»

Når trær og gressarter blomstrer og formerer seg, skjer det ved hjelp av pollen. Små korn skilles ut fra hannplantene og bæres via vinden til andre planter, som kan bli befruktet.

Pollenkornet inneholder plantens DNA – akkurat som en sædcelle – og når et pollenkorn lander på hunnplantens støvfanger, kan den befruktes.

Støvfangeren er den delen av planten som ved hjelp av klissete voks fanger pollenkornene og transporterer dem videre til plantens «livmor» – en samling av celler som blir til frø når de bestøves av pollen.

Cellene skaper selve plantefrøet, og formeringen av nye planter begynner.

Mengden pollen fra planten ambrosia har vært stigende siden år 1900, og et fortsetter med klimaendringene. Mengden måles i antall pollenkorn per kubikkmeter.

© Shutterstock

I land der det i dag er kaldt, gir klimaendringene plantene bedre betingelser. De grensene som hittil har holdt veksten nede – CO2 og her i nord også temperaturen – hever seg de kommende årene.

Et varmere klima og mer CO2 innebærer at plantene kan formere seg over en lengre periode – altså at vekstsesongen utvides. Det er dårlige nyheter – ikke bare for allergikerne, men også for de som foreløpig ikke har vært plaget.

For når planteveksten øker, skjer det samme med pollenmengden. Selv om du ikke er allergiker, stiger risikoen for at du utvikler allergier i takt med at eksponeringen for pollen øker.

Så når klimaendringene tiltar, vil vi framover se stadig flere med allergier kombinert med mer langvarige og enda mer intense pollensesonger.

Myten om klimaendringer og allergi er: SANN

Myte 2: Immunterapi

Myte: "Store mengder pollen kan kurere allergien din"

Et veldig utbredt råd til allergikere er å prøve å unngå pollen, for eksempel ved å lukke vinduer og dører og unngå unødige turer i skog og mark i høysesongen for pollen.

Men nå kommer forskere til hjelp. De vil lure immunforsvaret ved å utsette det for allergenet: pollen.

Metoden heter immunterapi. Ved å venne immunforsvaret til pollen forsøker forskerne å bremse allergikeres overreaksjon.

Immunterapi kan imidlertid ikke fjerne pollenallergien helt; immunforsvaret trenes gradvis til å tolerere større og større mengder pollen, uten at en allergisk reaksjon settes i gang.

Når allergikere utsettes for pollen, danner immunforsvaret antistoffet IgE, som setter i gang den allergiske reaksjonen.

Ved immunterapi danner immunforsvaret i stedet et annet type antistoff, som kalles IgG.

Antistoffet binder seg til de samme reseptorene i pollenkornene og blokkerer dermed for at IgE kan komme i kontakt med pollen og sette i gang den allergiske reaksjonen.

Gradvis vil kroppen danne mindre og mindre IgE-antistoff, noe som kan lindre de plagsomme symptomene hos allergikeren.

© Shutterstock

Behandlingen varer imidlertid over lang tid, ofte opptil fem år, og er ganske belastende.

Under en behandling må pasienten møte opp regelmessig, i første omgang en gang i uken og senere en gang i måneden, for å få innsprøytinger med små doser pollenallergener.

I takt med at kroppen lærer å regulere immunresponsen, og skille ut mindre IgE, kan dosen settes opp.

Helt opp til 50 innsprøytinger kan være nødvendig for å være sikker på at immunforsvaret ikke overreagerer på ekte pollen.

Men på sikt kan det innebære at personer som normalt frykter våren, nå kan nyte årstiden med relativt milde symptomer.

MYTEN OM IMMUNTERAPI ER: DELVIS SANN

Myte 3: Alder

Myte: "Allergi forsvinner med alderen"

Allergi er ikke en barnesykdom, og hvis du har fått pollenallergi som barn, vil det derfor også følge deg inn i voksenlivet.

Faktisk forholder det seg slik at jo eldre du blir, jo flere allergener – altså de stoffene som skaper en reaksjon – utsettes du for, og hver gang er det en risiko for at immunforsvaret oppfatter de partiklene som fiendtlige.

Immunforsvaret er designet for å angripe skadelige virus og bakterier som kommer inn i kroppen din.

Så når du utvikler en allergi, skyldes det at immunforsvaret plutselig oppfatter en partikkel som et virus eller bakterie.

Kroppen lagrer allergien

Når først immunforsvaret har bestemt seg for at en bestemt partikkel er fiendtlig, blir det ikke glemt igjen.

© Shutterstock/Lotte Fredslund

Pollen trenger inn i cellen første gang

Til å begynne med trenger fremmede partikler – allergener – for eksempel blomsterpollen, inn gjennom cellemembranene.

© Shutterstock/Lotte Fredslund

B-cellene skiller ut antistoffer

Immunforsvarets B-celler (gul) oppdager de allergenene som trenger inn og reagerer straks ved å danne antistoffet IgE.

© Shutterstock/Lotte Fredslund

IgE setter seg på mastcellene

IgE setter seg på overflaten av mastcellene, som kan skille ut histaminet som setter i gang den allergiske reaksjonen.

© Shutterstock/Lotte Fredslund

Kroppen har forsvaret klart til neste gang

Neste gang allergener trenger inn i kroppen, blir de gjenkjent av antistoffene, og mastcellen skiller ut histamin.

Noen menneskers immunforsvar blir for eksempel aktivert av de ufarlige pollenkornene og setter i gang en overreaksjon i kroppen.

Immunforsvarets B-celler, som oppdager pollenkornene, begynner å danne antistoffet IgE.

Antistoffet sender et til resten av cellene i immunforsvaret: Farlige partikler har kommet inn i kroppen. Dermed starter en kjedereaksjon som rekrutterer flere immunceller, særlig til øye-, hals- og neseregionen, noe som skaper irritasjoner.

Kroppen prøver å kvitte seg med pollenkornene på slimhinnene, ved hjelp av blant annet hoste, nys, tårer og en nese som renner.

MYTE OM ALLERGI OG ALDER ER: USANN

Myte 4: Kryssallergier

Myte: "En allergi kan gi deg flere allergier"

Noen allergikere opplever at de i perioder med høye pollentall plutselig reagerer på matvarer som de normalt tåler.

Fenomenet skyldes kryssallergier, noe som vil si at allergikerens immunforsvar, som allerede er i høyeste alarmberedskap på grunn av pollenkorn i luften, nå også begynner å gå til angrep på partikler som ligner på pollenkorn.

Som regel er det proteiner som finnes i grønnsaker, frukt og nøtter.

Personer med bjørkepollenallergi er særlig utsatt for kryssallergier, for eksempel i møtet med soya og mandler, men lidelsen kan også oppleves hos personer med burot- og gressallergi.

Pollenallergikere kan i sjeldne tilfeller også få en allergisk reaksjon på matvarer der det er spor av ekte pollen, som for eksempel honning og kamillete.

Kryssallergi skyldes at immunforsvaret allerede er aktivert av for eksempel bjørkepollen.

Det vil si at kroppen har begynt å danne antistoffer mot bjørkepollen, noe som har forberedt immunforsvarets mastceller, slik at de er klare til å gå til angrep. Overflaten på andre proteiner minner om bjørkepollen.

Derfor forveksler mastcellene i det allerede veldig sensitive immunsystemet partiklene og setter i gang en allergisk reaksjon mot stoffer man normalt ikke er allergisk overfor.

Det er med andre ord snakk om en overreaksjon i et immunsystem som allerede er under press på grunn av den store pollenmengden i luften.

MYTEN OM KRYSSALLERGIER ER: SANN

Myte 5: Arvelighet

Myte: "Allergi er arvelig"

Alle kan i prinsippet utvikle pollenallergi, men det er bare et mindretall som gjør det.

Har foreldre eller søsken allergi, er risikoen for at du også får det, høy. Ved arvelig allergi er det ikke spesifikt sykdommen som nedarves, men bare tilbøyeligheten til å utvikle allergier.

Man kan derfor godt ha to foreldre med pollenallergi uten å bli rammet selv.

En studie fra 2013 viser at DNA-et hos personer med allergi som regel har mutasjoner de samme ti stedene. Nettopp mutasjoner i disse ti områdene er koblet sammen med allergi.

Studien bekreftet tesen om at man ikke kan arve spesifikke allergier, men at tilbøyeligheten til å utvikle allergi går i arv.

© Shutterstock

Ingen av foreldrene har allergi

© Shutterstock

En av foreldrene har allergi

© Shutterstock

Ulik allergi

© Shutterstock

Samme allergi

Hvis begge foreldrene dine er allergikere, er risikoen for at du utvikler allergi altså mye høyere hvis man sammenligner med barn av et foreldrepar der ingen er allergikere.

MYTEN OM ARVELIGHET ER: DELVIS SANN