Har du hatt COVID-19 og bare opplevd milde symptomer, så er du en av de heldige.
Dels vet du nå at kroppen din kan bekjempe det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, dels er du med stor sannsynlighet foreløpig immun overfor den fryktede sykdommen.
Kroppen husker våpnene sine
At koronavirus etterlater immunitet, støttes av upubliserte kinesiske forsøk med rhesusaper. Apene ble infisert med SARS-CoV-2, ble syke, ble friske og deretter enda en gang utsatt for smitten – uten å bli syke.
Immunitet er en tilstand der kroppen reagerer effektivt på en infeksjon, slik at vi ikke rekker å bli syke.
Vi oppnår immunitet gjennom immunforsvarets evne til å lynraskt gjenkjenne virus eller bakterier og reagere målrettet.
Når kroppen møter et ukjent virus, tar det tid for immunforsvaret finner den rette taktikken. Imens kopierer viruset seg selv.
Første gang vi blir smittet, blir vi derfor ofte syke mens kroppen for alvor begynner å forsvare seg selv.
Etter sykdommen kan kroppen lagre kunnskapen om taktikken. Det skjer blant annet gjennom hvite blodlegemer. Møter kroppen smitte igjen, er den klar og stopper det inntrengende viruset før det får fotfeste.
Koronavirus imponerer ikke immunforsvaret
Men kroppen kan også glemme immunitet. Da kan du bli smittet igjen. Det varierer fra sykdom til sykdom.
Noen sykdommer, som for eksempel meslinger, gir livslang immunitet. I andre tilfeller blir ikke kroppen så imponert, og da kan du bli syk igjen – noen ganger etter bare åtte–ti måneder.
Forskerne vet fortsatt ikke hvor stort inntrykk det nye koronaviruset etterlater på kroppen.
Noe kan vi lære av å se på de andre koronavirusene – det er nemlig flere av dem. De som er årsaken til vanlig forkjølelse, glemmer kroppen etter bare noen måneder.
Vi kan se på en studie av 176 pasienter som ble rammet av SARS i 2003. Også SARS skyldtes et koronavirus nært beslektet med SARS-CoV-2.
I to år viste blodprøver høye konsentrasjoner av de såkalte antistoffene. Deretter falmet kroppens hukommelse. Forskerne anslår derfor at immunitet mot SARS har en levetid på omkring tre år.
Studier etter utbruddet av MERS i 2012 viser omtrent det samme resultatet. Her var de mest syke senere immune i lengst tid. Etter seks år hadde imidlertid antistoffene forsvunnet hos alle.
De friske kurerer de syke
Et hint om at immunitet mot koronavirus ligger på linje med SARS og MERS, kommer fra kinesiske forsøk. Her ga forskere blodplasma fra friskmeldte koronapasienter til syke.
Teknologien kalles passiv immunisering og er opprinnelig en dansk idé. Fra mor til foster skjer det naturlig med for eksempel meslinger og røde hunder.
Kineserne brukte teknikken som eksperimentell behandling av fem kritisk syke pasienter i respirator. Alle hadde høye mengder virus og reagerte dårlig på antiviral behandling.
Etter bare tre døgn var feberen slått ned hos fire av de fem. Etter tolv dager var alle fem virusfrie.
De vellykkede behandlingene tyder på at SARS-CoV-2 er lett å huske for kroppen og etterlater et markant visittkort i form av blant annet antistoffer.
Amerikanske forskere foreslår passiv immunisering på global skala for å bremse koronavirus fram til det foreligger en effektiv vaksine.
