Ni måneder.
På så kort tid vil forskere fra Gamaleya-instituttet i Moskva ha utviklet, testet og masseprodusert en vaksine mot COVID-19, hvis preparatet som lovet kommer på markedet i oktober.
Til sammenligning tok utviklingen av meslingvaksinen på 1960-tallet fire år, noe som blir betraktet som den hittil korteste utviklingsperioden for en vaksine.
De første vaksinene mot COVID-19 slår med stor sannsynlighet alle rekorder, men de vil ta minst et år å utvikle, forventer de fleste helsemyndighetene.
Det store spørsmålet er: Er den russiske tidsplanen i det hele tatt vitenskapelig mulig?
Vaksinemetode er velkjent
De russiske forskernes såkalte vektorvaksinen består av et harmløst virus, en vektor, som får et nytt gen som kroppens immunforsvar skal lære å gjenkjenne for å angripe det ønskede viruset.
Over 25 andre grupper gjennomfører også forsøk med vektorvaksiner.
Slik virker en vaksine
Første immunreaksjon
Vaksiner består av døde eller levende deler av et virus eller bakterie. Immunsystemet reagerer ved å bygge opp antistoffer som bekjemper sykdommen, og hukommelsesceller som husker den til neste gang.
Andre immunreaksjon
Når kroppen møter det samme viruset eller bakterien igjen, identifiserer immunsystemet den straks og produserer de antistoffene som bekjemper den.
Den russiske tilnærmingen er teoretisk sett vitenskapelig mulig, men framdriften er vanskelig å etterprøve, etter forskerne ikke har offentliggjort resultatene sine.
Testfaser har blitt akselerert
Utviklingen av en vaksine begynner i laboratoriet, med for eksempel tester på forsøksdyr, som for eksempel amerikanske Moderna har unnlatt.
For at et legemiddel kan bli godkjent til salg, må det gjennom tre kliniske testfaser på mennesker.
- Fase 1: Test for bivirkninger
- Fase 2: Test for gunstig virkning
- Fase 3: Test for effektivitet i stor skala
Den russiske vaksinen har ifølge nyhetsbyrået TASS gjennomført de tre fasene og har blitt godkjent av myndighetene.
Av de andre om lag 140 vaksinene under utvikling på verdensplan har bare tre kommet i gang med fase 3-forsøk, som under normale omstendigheter varer et år.
Sjelden bivirkning kan ramme 100.000
Den russiske vaksinen må derfor ha tatt vitenskapelige snarveier, og det er for eksempel kommet rapporter om at forskerne har testet på egen kropp.
Den raske prosessen vil trolig diskvalifisere vaksinen i mange land på grunn av usikkerhet om langvarige bivirkninger, tvil om beskyttelsesgraden og risikoen for at vaksinen i stedet kan faktisk forverre virussmitten – som det skjedde for mus med en SARS-vaksine.
Hvis bare én av 10.000 opplever alvorlige bivirkninger, vil 100.000 blir rammet hvis en milliard mennesker mottar vaksinen. Derfor er fase 3-forsøk så viktige – og tidkrevende.
Den russiske vaksinen skal etter planen selges i Midtøsten.