Hva er influensa?
Influensa er en tilbakevendende virussykdom som angriper de øvre luftveiene.
Symptomene på influensa er blant annet:
- Høy feber
- Ledd- og muskelsmerter
- Hoste
- Vondt i halsen
- Kuldeskjelvinger
- Hodepine
- Tretthet
- Rennende nese
Symptomene på influensa minner derfor om symptomene på koronavirus, men sykdomsforløpet for influensa er ofte mildere – særlig for friske mennesker under 65 år.
Influensa opptrer som regel i bestemte sesonger, og derfor er det hvert år fokus på den såkalte influensasesongen som opptrer i bølger av flere ukers varighet gjennom vinterhalvåret.
Sesongen for influensa i begynner vanligvis i oktober, og årets influensavaksine blir gjort tilgjengelig omtrent på samme tid.
Det er fortsatt uvisst hvilke influensastammer som vil dominere i 2021, og derfor vet heller ikke helsemyndigheter hvor effektiv årets influensavaksine er.
Influensa A står bak de verste epidemiene
Det er tre hovedtyper av influensa:
- Influensa A, som gir de kraftigste symptomene
- Influensa B, som gir litt mildere symptomer
- Influensa C, som gir de mildeste symptomene
Det er influensa A som står bak de verste influensaepidemiene. Den typen av influensa er spesielt farlig fordi den har flere virusstammer som igjen finnes i mange ulike underarter, som alle endrer seg fra år til år for å kunne slippe forbi immunforsvaret.
På overflaten av viruspartiklene sitter proteinene hemagglutinin, H, og neuraminidase, N. Proteinerne finnes i ulike utgaver som gir navn til viruset – for eksempel H1N1, som er den mest vanlige underarten. Men virusets proteiner kan mutere svært raskt, slik at utseendet endres.
Hvert år møter kroppen dermed en ny utgave av influensavirus, som immunforsvaret derfor har problemer med å gjenkjenne og nedkjempe.
Influensa A sto blant annet bak epidemien med svineinfluensa (H1N1) i 2009. Det anslås at opp mot 575.400 mennesker mistet livet til influensaen.
Årsaken er at de antistoffene som kroppen danner etter en infeksjon med influensa, er skreddersydd til å finne bestemte områder på H- og N-proteinene, men de samme detaljene er ikke nødvendigvis på den muterte varianten av influensa.
Leger utvikler hvert år en vaksine for å bekjempe de virusvariantene som blir funnet tidlig i sesongen og dermed har størst sjanse for å utvikle seg til influensaepidemier.
Hvis legenes valg faller på de riktige utgavene av influensa, beskytter vaksinen godt mot influensa det året. Men vaksinen virker ikke året etter, da influensaen igjen går til angrep i en ny forkledning.
Influensa er en mester i å forkle seg
Influensa muterer fra år til år og lurer dermed immunforsvaret. Selv en årlig vaksinasjon kan ikke hindre at sykdommen sprer seg.
Proteiner avgjør typen av influensa
Influensavarianter får navn etter utgaven av proteinene, H og N, som sitter på det ytterste skallet – for eksempel H1N1.
Små detaljer endres på influensavirus
Fra år til år kan små detaljer i proteinene mutere, slik at influensaviruset endrer seg litt og ikke kan gjenkjennes av kroppen.
Influensa må ha en nøkkel
Én variant av influensavirus kan bare infisere bestemte celler der reseptorer på cellen passer til virusets proteiner.
Vaksine mot influensa 2021/2022
I Norge bruker vi først og fremst en såkalt tetravalent influensavaksine som inneholder to influensa A-stammer og to influensa B-stammer.
Hvis influensavaksinen treffer de rette influensastammene, vil vaksinen yte beskyttelse mot influensa med opptil 90 prosent hos yngre, friske mennesker. For personer som er eldre enn 65 år, er effektiviteten lavere. Det skyldes blant annet at immunforsvaret blir dårligere med alderen.
Vaksinen mot influensa beskytter to–tre uker etter injeksjon, og beskyttelsen varer omkring seks måneder. Derfor er det en god idé å bli vaksinert mot influensa i begynnelsen av høsten, siden sesongen for influensa er ofte varer fra oktober til februar – og noen ganger helt til mai.
Vaksine mot influensa fås hos fastlegen eller ved apoteket. Personer som er over 65 år og/eller i risikosonen, får vaksinen mot influensa gratis.
Universell influensavaksine kan være på vei
Forskere har ved hjelp av en dataalgoritme funnet fire områder i influensaviruset som ikke varierer på tvers av ulike typer og som heller ikke tilbøyelige til å mutere.
De har derfor utviklet en vaksine, FLU-v, som aktiverer og målretter immunforsvarets T-celler mot proteiner i nettopp de områdene.
Den nye vaksinen har vært gjennom flere kliniske forsøk på mennesker, der det siste vekker særlig oppsikt. Blant 175 testpersoner så forskere et markant økt immunsvar i forhold til placebogruppen. Og det immunsvaret var faktisk målbart hele seks måneder etter vaksinasjonen.
Med de oppløftende resultatene skal Flu-v nå videre til flere forsøk som endelig skal slå fast hvor effektiv den er til å bekjempe de influensavirusene som hvert år smitter millioner av mennesker rundt i verden.
Hvor lenge varer influensa?
Influensa varer ofte en ukes tid, men symptomene etter influensa kan trekke ut i flere uker etter sykdommen.
Dag 1-2: Smittet med influensa
Atsjo! Din kollega rekker ikke å holde en hånd foran munnen før nyset presser ut en sky av dråper som beveger seg med over 100 km/t.
I dråpene er det millioner av viruspartikler som farer ut i kontoret i jakten på det neste offeret, som i løpet av et par dager får influensa.
Slik smitter influensa
Influensa spres i nys
Viruspartiklene forlater den syke kroppen i stort antall for å øke sjansen for infeksjon. Et nys smitter fra to dager før sykdom bryter ut.
Influensa reiser i dråpeform
Partiklene reiser i spyttdråper, som kan fly flere meter. Noen bruker mikroskopiske dråper som kalles aerosoler, som kan sveve i timevis.
Influensa smitter ny vert
Influensaviruset ankommer luftveiene hos et nytt offer, der det formerer seg i cellene i slimhinnene. Risikoen for sykdom øker med antallet partikler.
Dag 3-7: Influensa angriper
Første stopp for virusinntrengerne er celler i slimhinnene i nese og hals.
Influensaviruset overtar produksjonsapparatet i cellens indre. Det blir satt til å danne nye viruspartikler som kan spre infeksjonen til andre celler lenger nede i luftveiene.
Men invasjonen får ikke ture fram uten motstand.
Når influensavirus rammer en celle, gjenkjenner følsomme proteiner på overflaten straks det fremmede utseendet. Proteinene sender en advarsel om angrepet til cellens indre, og en sky av giftstoffer skytes ut.
Samtidig sender cellen ut et signal som aktiverer hvite blodlegemer i immunforsvaret. Såkalte T-celler og naturlige drapsceller forgifter de infiserte cellene og forhindrer at influensavirus kan formere seg og spre sykdommen.
Hvis kroppen tidligere har blitt smittet med den samme typen influensa, har kroppen allerede en oppskrift på de antistoffene som kan stoppe influensaviruset. Men hvis virustypen er ukjent, blir reaksjonen forsinket. Da må kroppen først finne opp et nytt antistoff som passer til influensaviruset som trenger seg inn.
Forsvaret er belastende for kroppen og framkaller symptomer som rennende nese, feber og smerte. Influensaen har brutt ut.
Immunforsvarets kamp mot influensa gjør kroppen syk
Kroppens kamp mot influensa skaper sykdomssymptomer som snørr, hoste og feber. Viruspartiklene må kjempe mot immunsystemet før de kan bre seg og fullføre smitten. Striden i kroppens indre er årsaken til de fleste symptomene ved influensa.
Kroppen prøver å svette ut virus
Immunforsvarets første våpen mot influensa er å sette kroppstemperaturen opp til 38-39 graders feber. Varmen sløver influensavirusets arbeid i kroppen.
Cellesignaler utløser smerte
Under kampen mot influensa koordinerer de hvite blodlegemene forsvaret av kroppen med signalstoffer som kalles cytokiner. Signalet aktiverer smertenerver, og derfor kan influensa gi ømhet i leddene.
Forsvarets kamp er utmattende
Kroppens kamp mot influensa bruker opp energiressursene, slik at den smittede blir sliten og må sove mer.
Snørr rengjør luftveiene
Slimhinnene i nesa begynner å skille ut et sekret – snørr – som skal skylle ut inntrengerne og blokkere veien videre.
Uke 2–3: Etterreaksjoner ved influensa
Etter en uke har immunforsvaret typisk nedkjempet influensaen.
Men kampen mot influensa har satt tydelige spor som får symptomer som såre slimhinner, smerter i leddene og tretthet til å fortsette ved i opptil to uker.
Influensaviruset gjør også kroppen til et lett offer for andre sykdommer. Når cellene i immunforsvaret er konsentrert om én fiende – influensa – kan andre virus og bakterier bli oversett.
Følgesykdommer som for eksempel lungebetennelse kan være livsfarlige, men under infeksjonen med influensa kan cellene dessuten overreagere og skille ut så mange giftige stoffer at det oppstår en cytokinstorm – en overdrevet immunrespons som minner om en kraftig allergisk reaksjon.
Stormen menes å være mekanismen bak noen av historiens mest dødelige influensaepidemier, for eksempel spanskesyken i 1918.
Hva hjelper mot influensa?
Influensa er en virussykdom, og derfor virker ikke antibiotika mot sykdommen. I alvorlige tilfeller behandles influensa med spesielle antivirale medisiner.
I de aller fleste tilfellene kan influensa imidlertid bekjempes med hvile, rikelig med væske og febernedsettende og smertestillende medisiner som for eksempel paracet.