Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Feber

Hvorfor fryser vi når feberen stiger?

Når vi får feber, er det hjernen som gir beskjed om å heve temperaturen i kroppen. Det setter i gang en rekke mekanismer som kan gi oss følelsen av å fryse, selv om kroppen blir varmere.

Shutterstock

Kroppens normale temperatur

Kroppen har vanligvis en temperatur som ligger mellom 36,5 og 37,5 °C. Det gjelder både hos voksne og barn.

Alle temperaturer over dette, er feber.

Man må imidlertid huske på at temperaturene i kroppen er ulike avhengig av hvor man måler den.

Måler man i munnen, er den gjennomsnittlige temperaturen 36,4°C, mens det i endetarmen er 37,1°C.

Hjernen sender signaler om å heve kroppens temperatur

Når vi får feber, er det hjernen som gir beskjed om å heve temperaturen i kroppen.

Det skjer i praksis ved at blodkarene – spesielt i huden – trekker seg sammen, og i noen tilfeller skjer det sammentrekninger i musklene.

Muskelsammentrekningene bidrar til å skape varme, mens reaksjonen i huden gjør at varmetapet blir mindre.

Nøyaktig de samme mekanismene setter hjernen i gang når vi blir kalde, og derfor oppfatter vi det ubevisst som om vi fryser.

De aller fleste tilfellene med feber skyldes infeksjon. Når immunsystemet møter inntrengende mikroorganismer, blir det blant annet produsert såkalte pyrogener.

Idet de når frem til hjernens temperaturregulerende sentrum, blir det dannet stoffer som prostaglandin, som får temperaturen i hypothalamus til å stige.

hypothalamus temperaturregulering
© Shutterstock

Hypothalamus styrer temperaturen

Hypothalamus fungerer som kroppens termostat.

Temperaturen i termostaten er alltid ”riktig”, og når hjernen konstaterer at temperaturen i hypothalamus er høyere enn i resten av kroppen, vil den gi beskjed om at temperaturen straks må heves.

Det skjer via det autonome nervesystemet, samtidig som hormonliknende stoffer også spiller en viss rolle.

Så lenge feberen holder seg konstant, vil vi verken fryse eller svette. Men når feberen er på vei nedover igjen, vil vi oppleve den velkjente svettereaksjonen.

Les også:

coronavirus
Sykdommer

Koronavirus-oppdatering: Få overblikket her

71 minutter
Vaccine mod coronavirus er på vej.
Sykdommer

Slik overvinner vi koronavirus

5 minutter
Sykdommer

GUIDE: Lær å skille mellom influensa, forkjølelse og koronavirus

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul