Allergi skyldes et forvirret immunforsvar som overreagerer på stoffer som vanligvis ikke gjør skade – for eksempel pollen, pels, støvmidd, insektbitt og visse matvarer.
Stoffene kalles allergener og medfører vanlige allergiske symptomer som høysnue, kløe og astma.
I alvorlige tilfeller kan en allergisk reaksjon føre til farlige anafylaktiske anfall der pusteproblemer og fallende blodtrykk kan ende med bevisstløshet og i verste fall døden.
Histaminer får lungene til å trekke seg sammen
Symptomene oppstår fordi kroppen danner antistoffet immunoglobulin E, som gjenkjenner allergenene.
Når antistoffet binder seg til et allergen, for eksempel et pollenkorn, varsles immunforsvarets mastceller, som begynner å skille ut signalstoffet histamin.
Signalstoffet kommuniserer med blant annet nerver og muskler, og det kan for eksempel gi muskler i lungene beskjed om å trekke seg sammen, noe som kan føre til allergiske symptomer som astma eller anafylaktiske anfall.
Histaminene bekjempes med antihistaminer, som er den mest brukte allergimedisinen.
Et overfølsomt immunforsvar kan være arvelig. Studier viser at barn av to foreldre som lider av allergi, har 50–80 prosent risiko for å utvikle lidelsen selv.
Hvis bare den ene av foreldrene er allergiker, er risikoen 30–50 prosent, mens et barn uten allergikere i nær familie bare har 12 prosent risiko for å få allergi.
12 prosent er risikoen for at et barn utvikler allergi hvis ingen av foreldrene er allergiske.