Allergi skyldes et forvirret immunforsvar som overreagerer på stoffer som vanligvis ikke gjør skade – for eksempel pollen, pels, støvmidd, insektbitt og visse matvarer.
Stoffene kalles allergener og medfører vanlige allergiske symptomer som høysnue, kløe og astma.
I alvorlige tilfeller kan en allergisk reaksjon føre til farlige anafylaktiske anfall der pusteproblemer og fallende blodtrykk kan ende med bevisstløshet og i verste fall døden.
Histaminer får lungene til å trekke seg sammen
Symptomene oppstår fordi kroppen danner antistoffet immunoglobulin E, som gjenkjenner allergenene.
Når antistoffet binder seg til et allergen, for eksempel et pollenkorn, varsles immunforsvarets mastceller, som begynner å skille ut signalstoffet histamin.
Signalstoffet kommuniserer med blant annet nerver og muskler, og det kan for eksempel gi muskler i lungene beskjed om å trekke seg sammen, noe som kan føre til allergiske symptomer som astma eller anafylaktiske anfall.
Histaminene bekjempes med antihistaminer, som er den mest brukte allergimedisinen.
Les også:
Et overfølsomt immunforsvar kan være arvelig. Studier viser at barn av to foreldre som lider av allergi, har 50–80 prosent risiko for å utvikle lidelsen selv.
Hvis bare den ene av foreldrene er allergiker, er risikoen 30–50 prosent, mens et barn uten allergikere i nær familie bare har 12 prosent risiko for å få allergi.
12 prosent er risikoen for at et barn utvikler allergi hvis ingen av foreldrene er allergiske.
