Omkring 400 millioner mennesker lider av diabetes – også kalt sukkersyke – og antallet har steget jevnt og trutt de siste tiårene.
Omkring 90–95 prosent av diabetikerne lider av såkalt type 2-diabetes, mens resten har type 1.
Type 2-diabetes
Type 2-diabetes kan forebygges
Ved type 2-diabetes slutter cellene i kroppen med å reagere godt nok på hormonet insulin.
Insulin skal få cellene til å ta opp sukker fra blodet – og hvis cellene ikke gjør det, vil sukkeret hope seg opp i blodet og i verste fall forårsake alvorlige skader på blodkarene.
En rekke genetiske faktorer påvirker risikoen for type 2-diabetes, men også overvekt og lite fysisk aktivitet.
Derfor kan et sunt kosthold og trening forebygge sykdommen.
Type 1-diabetes
Type 1-diabetes en utfordring for forskerne
Type 1-diabetes oppstår når bukspyttkjertelen ikke kan produsere nok insulin. Og resultatet er mer sukker i blodet.
Utviklingen av type 1-diabetes er først og fremst styrt av genetikk, men det er som regel en eller flere eksterne faktorer som utløser sykdommen.
Den begynner trolig med at immunsystemet angriper celler i bukspyttkjertelen som danner insulin.
Men forskerne har problemer med å peke ut akkurat hvilke faktorer det er som setter gang i dette angrepet – antagelig fordi hver enkelt faktor bare bidrar litt til utviklingen.
Likevel har forskerne funnet fram til en rekke faktorer som kanskje spiller en rolle.
Syv faktorer kan bidra til type 1-diabetes
1. Infeksjoner
Flere studier tyder på at infeksjoner med såkalte enterovirus er involvert i utviklingen av type 1-diabetes, men ytterligere forskning er nødvendig for å bekrefte det.
Viruset kan ramme de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, og en stor andel av type 1-diabetikere bærer på viruset.
2. Kosthold
Inntak av fast mat, for eksempel kornprodukter, rotfrukter eller frukt, hos spedbarn har i flere studier blitt koblet til utviklingen av type 1-diabetes.
Denne effekten kan kanskje motvirkes hvis barnet fortsatt mottar morsmelk når det begynner å spise fast føde.
Inntak av kumelk i barndommen bidrar kanskje også til type 1-diabetes.
En stor svensk studie har dessuten vist at et lavt inntak av grønnsaker (mindre enn én gang om dagen) hos gravide kan gi barnet økt risiko for type 1-diabetes.
3. Omega 3-mangel
Enkelte studier tyder på at supplement med D-vitamin hos gravide eller børn kan senke risikoen for type 1-diabetes.
Flere andre studier har imidlertid ikke funnet denne sammenhengen.
En amerikansk studie har vist at et høyt inntak av omega 3-fettsyrer i barndommen kan senke risikoen, men det trengs mer forskning for å bekrefte denne sammenhengen.
4. Kjemiske stoffer
En rekke kjemiske stoffer, blant annet nitrater i drikkevand, har blitt koblet til utviklingen av type 1-diabetes, men sammenhengen er fortsatt ikke godt underbygget.
5. Barnets vekt
Høy fødselsvekt og rask vektøkning i de første leveårene har i noen studier blitt koblet til type 1-diabetes, men koblingen er forholdsvis svak.
6. Morens alder og vekt
En stor såkalt meta-analyse fkom fram til at risikoen for at barnet utvikler type 1-diabetes stiger svakt jo eldre moren er ved fødselen.
En stor svensk studie tyder dessuten på at morens BMI under graviditeten påvirker barnets risiko for type 1-diabetes. Både høy og lav BMI kunne øke risikoen.
7. Overbelastning av bukspyttkjertelen
Noen forskere mener at overbelastning for de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen kan være en viktig årsak.
En rekke faktorer kan bidra til denne overbelastningen, blant annet rask høydevekst, overvekt, pubertet, lav fysisk aktivitet, infeksjon, store mengder sukker, voldsomme opplevelser og stress.
De overbelastede cellene danner kanskje en bestemt type proteiner som får immunsystemet til å angripe.
Forskerne håper at ny kunnskap om denne prosessen kan føre til nye behandlingsmetoder.