Jente i USA får korona-vaksine

Hvorfor bør barn få en koronavaksine?

En koronavaksine for barn har nå blitt godkjent av Det europeiske legemiddeldirektoratet, EMA. Men hvorfor anbefaler vitenskapen nå at også barna våre skal få vaksine?

En koronavaksine for barn har nå blitt godkjent av Det europeiske legemiddeldirektoratet, EMA. Men hvorfor anbefaler vitenskapen nå at også barna våre skal få vaksine?

Shutterstock

Er barn uten koronavaksine i faresonen?

I begynnelsen av koronapandemien pustet foreldre verden over lettet ut da forskning viste at barn som regel ikke blir så syke.

Siden har koronavaksiner gjort sitt for å bøte på helsekrisen, mens den mer smittsomme deltavarianten av SARS-CoV har trukket i motsatt retning.

I dag har covid blitt en sykdom som i høy grad smitter blant barn og unge. I USA har andelen koronasmittede barn vokst fra 3 prosent i begynnelsen av pandemien til 16,8 prosent i dag.

Person på indlagt med korona
© Shutterstock

Fakta om deltavarianten

  • Navn: Deltavarianten, den indiske varianten eller B.1.617.2.
  • Opprinnelse: Varianten kommer fra India, og den begynte å spre seg i begynnelsen av mars 2021.
  • Smittsomhet: 50–64 prosent mer smittsom enn den britiske varianten.
  • Andre kjennetegn: Varianten er mer motstandsdyktig mot vaksiner og har et annet symptombilde enn tidligere varianter.

Stigningen har gjort at to millioner barn i aldersgruppen 5–11 år har blitt rammet og 8300 innlagt, og av disse var hver tredje helt friskt før covidsmitten.

I USA har antallet innlagte barn steget til fem ganger så høyt som tidligere. Heldigvis er de mest kritiske tilfellene fortsatt sjeldne. Om lag 0,01 prosent av de smittede barna dør.

I pandemiens løp har om lag 625 personer under 20 år i USA mistet livet, 0,09 prosent av de samlede dødsfallene.

Siden i sommer har barn fra tolv år og oppover i mange land blitt tilbudt vaksiner mot covid-19.

Det amerikanske Center for Disease Control, CDC, har siden begynnelsen av november anbefalt at barn helt ned til fem år også får vaksinen.

Hvilke koronavaksiner er godkjent for barn?

I USA ble Pfizers koronavaksine den første som ble godkjent for barn fra 5–11 år i oktober.

Andre land har også godkjent vaksiner for barn. I De forente arabiske emirater, Bahrain og Argentina blir barn ned til 3 år tilbudt Sinopharm-vaksinen. I Indonesia, Chile og Ecuador blir barn over 6 tilbudt den kinesiske Sinovac-vaksinen.

EU godkjenner koronavaksine for barn

I oktober 2021 begynte Det europeiske legemiddeldirektoratet, EMA, å gjennomgå resultatene fra forsøkene Pfizer og Moderna har gjort med koronavaksiner for barn. Og 25. november 2021 godkjente EMA endelig Pfizers koronavaksine for barn mellom 5 og 11 år.

Selv om EMA har godkjent Pfizers vaksine for de minste, er det opp til myndighetene i de enkelte EU-landene å bestemme om den skal tas i bruk.

Inntil videre har Belgia meldt at de vil begynne å vaksinere så raskt som mulig, men at det skal være et frivillig tilbud. Tyskland regner også med å ta i bruk vaksinen i begynnelsen av det nye året.

EMA holder fortsatt på å vurdere Modernas koronavaksine for barn mellom 6 og 11 år.

Hvordan virker koronavaksiner for barn?

Koronavaksiner for barn består av omtrent en tredjedel av dosen som voksne får. De såkalte mRNA-vaksinene må også sprøytes inn gjennom to stikk med tre ukers mellomrom.

Glass med korona-vaksine
© Shutterstock

Vaksineingredienser kan inndeles i fem funksjoner

En vaksines ingredienser skal utføre fem kjernefunksjoner: aktivere, forsterke, kvalitetssikre, forprodusere og gjøre innholdet flytende.

Ifølge de amerikanske helsemyndighetene har barn samme gunstige effekt av vaksinen som personer i alderen 16–25.

Vurderingene er gjennomført på bakgrunn av data fra legemiddelfirmaenes forsøk. I Pfizers tilfelle har de gitt 3100 barn vaksinen og fulgt dem i minst to måneder.

Forsøkene har innrullert færre forsøkspersoner sammenlignet med de over 40 000 voksne som inngikk i Pfizers innledende godkjenningsforsøk.

Forskjellen i omfanget skyldes at forskerne bare skal sammenligne om barna reagerer akkurat som de voksne på vaksinestikket. De måler blant annet hvor mange antistoffer som dannes hos barna, og hvilke eventuelle bivirkninger som oppstår.

Vaksinen forhindrer covid hos 90,7 prosent av de vaksinerte barna i alderen 5–11.

Hvilke bivirkninger får barn av koronavaksiner?

I godkjenningen av Pfizers koronavaksine legger det amerikanske Food & Drug Administration og Det europeiske legemiddeldirektoratet vekt på at studiene ikke har vist alvorlige bivirkninger hos barn.

Barn mellom 5 og 11 år opplever de samme bivirkningene som personer over 16.

Bivirkninger ved koronavaksine

Her er de bivirkningene som barn gjerne opplever etter å ha fått en koronavaksine:

  • smerte ved innsprøytingsstedet
  • tretthet
  • hodepine
  • kuldeskjelvinger
  • muskel- og leddsmerter
  • feber
  • hevelser i lymfekjertler
  • kvalme
  • dårlig matlyst

Tilfeller av en sjelden betennelsestilstand i hjertemuskulaturen – myokarditt – som rammet gutter i alderen 12–17 etter vaksinasjon, førte i sommer til urettmessig frykt for bivirkninger hos barn.

Senere har flere studier vist en høyere risiko for myokarditt etter covidsmitte enn etter vaksinasjon.

I en studie fant forskere 450 tilfeller per million smittede 12–17-åringer, sammenlignet med 77 tilfeller per million ferdigvaksinerte.

CDC konkluderer med at «fordelene med covid-19-vaksinasjon overstiger de kjente og potensielle risikoene.»

Hva skjer hvis barnet mitt ikke får en koronavaksine?

Oversikter viser at 42–66 prosent av voksne nøler med eller motsetter seg at barn under tolv får vaksinen.

Men leger og epidemiologer advarer om at det har store konsekvenser.

Risikoen ved ikke å vaksinere barn er tredelt:

  • manglende flokkimmunitet
  • sosial slagside
  • usikker framtid

Først og fremst er barn viktige for ambisjonen om såkalt vaksineindusert flokkimmunitet.

Når over 80–90 prosent av befolkningen er vaksinert, mener forskere at vi demmer opp for smitten nok til å beskytte sårbare befolkningsgrupper.

I land med høy vaksineoppslutning kan målet kanskje nås uten å vaksinere de yngste, og derfor vil debatten om vaksinering av barn utvikle seg ulikt fra land til land.

Tyrkiske skolebarn med munnbind

For skolebarn som ikke er vaksinert, er munnbind, avstand og isolering eneste beskyttelse mot COVID-19.

© Shutterstock

Den andre risikoen er at barn og unge vil bli rammet hardest og i lengst tid av framtidige nedstengninger, som uten immunitet i befolkningsgruppen vil ramme skoler, barnehager og fritidstilbud.

Effekten av pandemien har allerede medført fallende mental helse og stigende selvmordstendenser blant barn og unge i USA.

Dessuten mener Englands ledende helsesjef at alle barn på et tidspunkt i livet blir smittet med covid-19 hvis de ikke blir vaksinert.

Jo eldre de er, jo høyere er risikoen for å bli alvorlig syk av smitten.

Eksperter hevder derfor at vaksinering av barn kan være den beste metoden for å beskytte hele befolkningen langt inn i framtiden.