Peopleimages/Getty Images
Barn med ganespalte

Hvordan oppstår leppe-ganespalte?

Mutasjoner i fosterstadiet kan føre til leppe-gane-spalte, og røyking under graviditeten øker risikoen med 50%.

Leppe-ganespalte (tidligere kalt hareskår) er en fellesbetegnelse for flere ulike medfødte misdannelser i leppene og/eller ganen som oppstår fra 6. til 9. svangerskapsuke.

Tidlig i fosterutviklingen blir ansiktet anlagt som to atskilte deler med hvert sitt øye, øre og halve munn. Omtrent 7 uker ute i svangerskapet presses de to halvpartene inn mot hverandre og begynner å vokse sammen i ganen, leppene og nesen.

Etter om lag 10 uker har de to halvpartene hos de aller fleste barn vokst helt sammen, men hvis sammenvoksingen ikke er ferdig, kan resultatet bli en spalte.

Spalter varierer i størrelse

Hvor brede og dype ansiktsspaltene er, er avhengig av typen.

ganespalte læbe barn
© Henning Dalhoff

Spalte stopper før gommer

En ganespalte varierer fra bare å omfatte drøvelen til å skjære seg gjennom en større eller mindre del av ganen, men stopper alltid før gommene.

Leppespalte hos barn
© Henning Dalhoff

Spalte kan gå gjennom leppe

En leppespalte kan variere fra et lite hakk i leppen til en spalte helt gjennom den. Gommene kan også være spaltet i ulik grad.

Leppespalte hos barn
© Henning Dalhoff

Åpningen går fra gane til leppe

Leppe-gane-spalter går hele veien fra ganen gjennom gommene og opp til overleppen. Jo mer omfattende spalten er, desto skjevere blir nesen.

0,2 prosent av alle barn fødes med en form for leppe-gane-spalte.

Misdannelsene, som rammer omkring 0,2 prosent av alle nyfødte, kan variere betydelig i omfang. Forskerne kjenner ikke den nøyaktige årsaken, men mutasjoner i tolv gener har vist seg å kunne øke risikoen.

Sannsynligvis bidrar hver av mutasjonene bare litt til misdannelsen, så selv om du er født med leppe-ganespalte, er risikoen for å gi misdannelsen videre til barna dine minimal.

Røyking under svangerskapet øker risikoen med omkring 50 prosent, noe som henger sammen med at fostrets oksygentilførsel blir mindre.

Alt etter hvor spalten sitter, og hvor stor den er, kan det nyfødte barnet ha problemer med å amme og vil ofte være ekstra utsatt for øreinfeksjoner og nedsatt hørsel.

Senere i livet kan det oppstå taleproblemer. Leppespalter kan opereres når barnet er tre–fire måneder gammelt, mens ganeoperasjoner først foretas i ettårsalderen. I skolealderen kan en operasjon i svelget avhjelpe taleproblemer, mens kosmetiske operasjoner på leppe, nese og kjeve først utføres etter puberteten.