Kvinne med maske - Symptomer på koronavirus

Hvor syk blir du av koronavirus – og hva kan legene gjøre?

De fleste som blir smittet med koronavirus, opplever mild sykdom med influensalignende symptomer. I noen tilfeller utvikler sykdommen seg mer alvorlig og blir i verste fall livstruende. Men legene står klare med tungt skyts og tror et nytt antiviralt middel bremser koronaviruset.

De fleste som blir smittet med koronavirus, opplever mild sykdom med influensalignende symptomer. I noen tilfeller utvikler sykdommen seg mer alvorlig og blir i verste fall livstruende. Men legene står klare med tungt skyts og tror et nytt antiviralt middel bremser koronaviruset.

Shutterstock

Symptomer på koronavirus

Vi bør planlegge for at over 700 000 nordmenn bli smittet av det nye koronaviruset, ifølge Folkehelseinstituttet.

De fleste vil få symptomer 5–7 dager etter smitte, men det kan gå hele 14 dager før symptomene viser seg.

De aller fleste opplever mild sykdom som ikke krever sykehusinnleggelse.

Ut fra en studie av 55 924 bekreftede tilfeller av koronavirus er de typiske symptomene:

  • Feber (87,9 prosent)
  • Tørr hoste (67,7 prosent)
  • Tretthet (38,1 prosent)
  • Slimdannelse (33,4 prosent)
  • Pusteproblemer (18,6 prosent)
  • Vondt i halsen (13,9 prosent)
  • Hodepine (13,6 prosent)
  • Muskel- og leddsmerter (14,8 prosent)
  • Kuldegysninger (11,4 prosent)
  • Kvalme og oppkast (5 prosent)
  • Tett nese (4,8 prosent)
  • Diaré (3,7 prosent)
  • Opphostning av blod (0,9 prosent)
  • Øyebetennelse (0,8 prosent)

Det er også et fåtall av smittede som ikke vil merke noen symptomer.

Milde tilfeller med koronavirus

Fire av fem opplever bare mild sykdom hvis de blir smittet med det nye koronaviruset, fastslår en rapport fra WHO.

Typisk vil sykdommen vise seg som influensalignende symptomer, og derfor kan det være vanskelig å vite om du er smittet med koronavirus eller bare har en vanlig sesonginfluensa.

Ved å bli hjemme ved all sykdom, sikrer du imidlertid at smittespredningen stanser.

Når immunforsvaret møter en infeksjon, som for eksempel koronavirus, sender det et signalet til hele kroppen ved å utløse signalproteiner som kalles cytokiner. Cytokiner er med på å bistå og regulere immunforsvaret – det er også de som for eksempel kan gi feber og ledd- og muskelsmerter.

Symptomene ved de milde tilfellene omfatter ofte feber, hoste, allmenn sykdomsfølelse, vondt i halsen og hodepine. Det kan imidlertid også være andre symptomer, og du trenger heller ikke å ha alle på en gang.

Behandling: Mild sykdom med koronavirus behandles på samme måte som en vanlig influensa med hvile og nok væske.

Alvorlige tilfeller med koronavirus

14 prosent av smittede med koronavirus vil oppleve en forverring av symptomene – ofte etter flere dagers sykdom. Det kan for eksempel være økt hoste, stigende feber, lungebetennelse og åndenød, noe som krever innleggelse ved sykehuset.

Når kroppen reagerer med forverrede symptomer på koronavirus, kan det skyldes en overreaksjon fra vårt eget immunforsvar. Ifølge dr. Nathalie MacDermott fra King's College London kan koronaviruset skape en ubalanse i immunforsvaret, slik at det skapes for mye inflammasjon i kroppen – og det kan gi betennelse i lungene.

De som først og fremst er i faresonen for forverring av symptomer, er:

  • Eldre (særlig over 80 år)
  • Personer med kronisk sykdom, inkludert diabetes, nedsatt immunforsvar, økt blodtrykk, lungesykdommer, kreft og hjerte-kar-sykdommer.

Behandling: Pasienter med forverrede symptomer kan bli innlagt ved sykehuset. Her kan noen trenge ekstra oksygen, som for eksempel kan gis via maske eller et såkalt nesekateter som fører små rør med oksygen inn i nesen.

Kritiske tilfeller av koronavirus

Omkring 6 prosent vil havne i kritisk tilstand etter å ha blitt smittet med koronavirus. Her kan symptomene ha utviklet seg til akutt lungesvikt og/eller organsvikt – også kalt septisk sjokk.

Immunforsvaret er nå helt ute av kontroll, og inflammasjonen hindrer at stoppe oksygenholdig blod når rundt til kroppens vitale organer. Derfor kan ett eller flere organer svikte, og da er det høy risiko for at pasienten dør.

Rapporter fra Italia viser at dødeligheten blant folk i kritisk tilstand er høy, og at de fleste bare overlever i 1–2 uker.

Risikoen for å utvikle kritiske symptomer ved smitte med koronavirus økes hos:

  • Eldre (særlig over 80 år)
  • Personer med kronisk sykdom, inkludert diabetes, nedsatt immunforsvar, økt blodtrykk, lungesykdommer, kreft og hjerte-kar-sykdommer.

I en studie av 191 pasienter med koronavirus hadde 67 prosent av de 54 personene som døde på grunn av viruset, en kjent eksisterende sykdom. Den sykdommen som var til stede ved flest dødsfall, var høyt blodtrykk, etterfulgt av diabetes og hjerte-kar-sykdommer.

Behandling: I den kritiske tilstanden vil behandlingen foregå på en intensivavdeling, der pasienten får hjelp til å puste, for eksempel via respirator eller en hjerte-lunge-maskin sørger for ekstra oksygen i blodet.

©

Ebola-medisiner gir håp for koronapasienter

Forskere over hele verden tester for tiden såkalt antiviral medisiner som kan brukes til å behandle det nye koronaviruset.

Et av de mest lovende er det fortsatt ikke godkjente preparat remdesivir. Legemiddelet er egentlig tiltenkt ebola, men det ser ut til også å virke mot det nye koronaviruset. I USA ga leger remdesivir til en koronapasient i kritisk tilstand, og pasienten viste senere bedring. Det ble heller ikke meldt om noen bivirkninger.

I skrivende stund testes remdesivir i fem separate kliniske forsøk, og om ikke lenge vil flere europeiske sykehus, inkludert ved Rigshospitalet i Danmark, tilby pasienter forsøksbehandling med preparatet. I Sverige har leger allerede gitt remdesivir til alvorlig syke pasienter.

Resultater vil bli lagt fram i den kommende tiden.