Hvor syk blir du av koronavirus – og hva kan legene gjøre?

Fire av fem opplever bare mild sykdom hvis de blir smittet med det nye koronaviruset, fastslår en rapport fra WHO.

Typisk vil sykdommen vise seg som influensalignende symptomer, og derfor kan det være vanskelig å vite om du er smittet med koronavirus eller bare har en vanlig sesonginfluensa.

Ved å bli hjemme ved all sykdom, sikrer du imidlertid at smittespredningen stanser.

Når immunforsvaret møter en infeksjon, som for eksempel koronavirus, sender det et signalet til hele kroppen ved å utløse signalproteiner som kalles cytokiner. Cytokiner er med på å bistå og regulere immunforsvaret – det er også de som for eksempel kan gi feber og ledd- og muskelsmerter.

Symptomene ved de milde tilfellene omfatter ofte feber, hoste, allmenn sykdomsfølelse, vondt i halsen og hodepine. Det kan imidlertid også være andre symptomer, og du trenger heller ikke å ha alle på en gang.

Behandling: Mild sykdom med koronavirus behandles på samme måte som en vanlig influensa med hvile og nok væske.

14 prosent av smittede med koronavirus vil oppleve en forverring av symptomene – ofte etter flere dagers sykdom. Det kan for eksempel være økt hoste, stigende feber, lungebetennelse og åndenød, noe som krever innleggelse ved sykehuset.

Når kroppen reagerer med forverrede symptomer på koronavirus, kan det skyldes en overreaksjon fra vårt eget immunforsvar. Ifølge dr. Nathalie MacDermott fra King's College London kan koronaviruset skape en ubalanse i immunforsvaret, slik at det skapes for mye inflammasjon i kroppen – og det kan gi betennelse i lungene.

De som først og fremst er i faresonen for forverring av symptomer, er:

• Eldre (særlig over 80 år)
• Personer med kronisk sykdom, inkludert diabetes, nedsatt immunforsvar, økt blodtrykk, lungesykdommer, kreft og hjerte-kar-sykdommer.

Behandling: Pasienter med forverrede symptomer kan bli innlagt ved sykehuset. Her kan noen trenge ekstra oksygen, som for eksempel kan gis via maske eller et såkalt nesekateter som fører små rør med oksygen inn i nesen.

Omkring 6 prosent vil havne i kritisk tilstand etter å ha blitt smittet med koronavirus. Her kan symptomene ha utviklet seg til akutt lungesvikt og/eller organsvikt – også kalt septisk sjokk.

Immunforsvaret er nå helt ute av kontroll, og inflammasjonen hindrer at stoppe oksygenholdig blod når rundt til kroppens vitale organer. Derfor kan ett eller flere organer svikte, og da er det høy risiko for at pasienten dør.

Rapporter fra Italia viser at dødeligheten blant folk i kritisk tilstand er høy, og at de fleste bare overlever i 1–2 uker.

Risikoen for å utvikle kritiske symptomer ved smitte med koronavirus økes hos:

• Eldre (særlig over 80 år)
• Personer med kronisk sykdom, inkludert diabetes, nedsatt immunforsvar, økt blodtrykk, lungesykdommer, kreft og hjerte-kar-sykdommer.

I en studie av 191 pasienter med koronavirus hadde 67 prosent av de 54 personene som døde på grunn av viruset, en kjent eksisterende sykdom. Den sykdommen som var til stede ved flest dødsfall, var høyt blodtrykk, etterfulgt av diabetes og hjerte-kar-sykdommer.

Behandling: I den kritiske tilstanden vil behandlingen foregå på en intensivavdeling, der pasienten får hjelp til å puste, for eksempel via respirator eller en hjerte-lunge-maskin sørger for ekstra oksygen i blodet.