Hurtigtest
Som navnet avslører, kan en hurtigtest oppdage en koronavirusinfeksjon på kort tid.
Det finnes to typer tester for koronavirus:
- Diagnostiske tester, som viser om du har COVID-19.
- Blodprøvetester, som viser om du tidligere har blitt smittet med koronavirus.
For tiden bruker helsemyndighetene først og fremst ulike typer diagnostiske tester, basert på slim- eller spyttprøver tatt med en podepinne i nesen eller munnen.
En hurtigtest foretas som regel ved en poding i nese og gir svar etter 15 minutter.
Hvor sikker er en hurtigtest?
Siden september har Verdens helseorganisasjon anbefalt å bruke hurtigtester til sikring og som et ledd i smittesporing, mens for eksempel danske myndigheter har vært nervøsefor en for høy feilmargin, som noen studier viste.
Derfor har Danmark brukt den følsomme PCR-testen, der en poding fra nese eller svelg blir behandlet og analysert i et laboratorium for å finne genetisk materiale – RNA – fra koronaviruspartikler.
Hvis prøven tas og håndteres korrekt, er en PCR-test 98–99 prosent sikker og kan avsløre helt ned til én viruspartikkel hos pasienten. Det går imidlertid typisk flere dager før at pasienten får svaret, noe som er en svakhet når det gjelder rask smittesporing.
Men nå har en direkte sammenligning kvalifisert brukbarheten av hurtigtester.
Danske forskere utsatte 5000 innbyggere for både en PCR-test og en hurtigtest. Resultatet viste at hurtigtester fant 70 prosent av de tilfellene som PCR-testene også fant.
De resterende 30 prosentene, som er smittet, men ikke blir tatt av hutigtesten, er såkalt falskt negative prøver. Det betyr at pasienter med en negativ test kan fortsette hverdagen og ubevisst videreføre smitten.
En hurtigtest er utstyrt med en kontroll- (C) og en teststrek (T), som begge blir farget hvis testen er positiv. Blir kun C farget, er testen negativ. Andre utfall er en ugyldig test.
Ingen testtype er 100 prosent sikker, og selv med PCR-tester er det en risiko for å bli erklært COVID-19-fri, selv om pasienten faktisk er smittet med koronavirus.
PCR-testen fanger dessuten også koronapasienter som ikke lenger smitter.
Derfor argumenterer noen forskere for at hurtigtester er det beste, fordi de raskt og enkelt finner de koronasmittede som skiller ut flest viruspartikler og dermed er mest smittsomme – og ikke de minst smittsomme.
Dermed kan hurtigtester være et godt supplement til å håndtere gjenåpningen av samfunnet.
Slik virker en hurtigtest
En hurtigtest er et såkalt lateralflowtest, som gir et øyeblikksbilde på sykdomstilstanden og besvarer om du har COVID-19 eller ikke.
Hurtigtester fungerer på mange måter som en graviditetstest.
1. Uttrekksvæske helles i reagensrør
Prøvetakingen begynner med at uttrekksvæske blir helt på reagensrør. Væsken gjør både prøven flytende og sikrer en fast ph-verdi.
2. Podepinne skraper på nesevegg
Podepinnen berører nesehulens bakvegg dypt inne i kraniet. Hvis pasienten er smittet, vil koronaviruspartikler i slim sette seg på tuppen av pinnen.
3. Slim blir fylt i reagensrør
Podepinnen med prøven blir innført i reagensrøret og rotert 8–10 ganger. Deretter blir glasset lukket med en propp som kan dosere prøven dråpe for dråpe.
4. Prøven blir testet
Væsken dryppes ned i en testkassett og løper gjennom mikroskopiske forgrenete kar. Eventuelle antigener i prøven – slik som spikeproteinet på koronavirusets overflate – binder seg til molekyler i kassetten, som derfor flyter med væsken videre. Molekylene er designet til å reagere med og farge to teststreker i kassettens ende, som avslører at pasienten har koronaviruspartikler i kroppen.