Koronasmittet fører podepinne opp i nesen

Hjemmetester mot korona: Slik gjør du – og så sikre er de

Koronatesten har flyttet hjem i stuen. Hjemmetester kan være et viktig verktøy til å kappe toppen av framtidige smittekurver. Her er alt du bør vite om selvtester.

Koronatesten har flyttet hjem i stuen. Hjemmetester kan være et viktig verktøy til å kappe toppen av framtidige smittekurver. Her er alt du bør vite om selvtester.

Shutterstock

Hjemmetestene som er i bruk i dag, anbefaler at podepinnen stikkes i nesen. Men stadig flere forskere mener at man bør ta testen i halsen i stedet.

Argumentet har fått vind i seilene etter privatpersoner har rapportert positive svar fra tester svelget, mens testen tatt i nesen var negativ.

Den vitenskapelige støtten kommer fra en ikke fagfellevurdert studie som viser at omikron viser seg tidligere i halsen enn i nesen. En annen studie tyder på at spytt avslører omikron lettere enn for eksempel slim i nesen.

Foreløpig anbefaler produsenter av hjemmetester å fortsette å teste nesen siden testen ikke er designet til poding i halsen. Samtidig viser en studie at en korrekt utført hjemmetest er nesten like nøyaktig som PCR-tester.

I USA undersøker helsemyndighetene nå muligheten for å skifte spor, og i Storbritannia anbefaler myndighetene å pode både hals og nese.

Mye tyder på at koronapandemien nå går inn i en ny fase. Vaksinetilslutningen og immuniteten stiger, og omikron-varianten virker mindre farlig.

En indikasjon på at pandemien flytter seg i en mer håndterbar retning, er at flere land åpner for at befolkningen kan teste seg selv hjemme.

Men er hjemmetester eller selvtester noe annet enn en falsk trygghet? Her er det vitenskapen sier om vattpinner og teststreker.

Hvordan virker en hjemmetest?

En koronatest snuser opp – uansett testtypen – nærværet av eller spor etter viruspartikler.

Korona blir jaktet på med tre våpen:

  • PCR-tester som bruker en slimprøve fra svelget
  • Antistofftester som bruker en blodprøve til å påvise tidligere COVID-19-smitte
  • Antigentester som foretas med podepinne i nesen og viser nåværende smitte

Hjemmetesten er en antigentest som fungerer akkurat som lyntester som helsepersonale tar på sentrale teststeder. Den eneste forskjellen er at resultatet fra hjemmelaboratoriet ikke registreres som en offentlig sykdomsstatus i for eksempel et koronapass.

VIDEO: Slik virker hjemmetesten

Eventuelle antigener i prøven – slik som piggproteinet på koronavirusets overflate – binder seg til molekyler i kassetten, som derfor flyter med væsken videre.

Molekylene er designet for å reagere med og farge to teststreker i enden av kassetten – en teststrek, T, og en kontrollstrek, C.

Slik leser du av resultatet av hjemmetesten:

  • To streker i både T og C er et positivt resultat, og du bør ha en oppfølgende PCR-test raskest mulig.
  • En strek ved C er et negativt resultat.
  • En strek bare ved T eller ingen streker er en ugyldig test.

Når skal du ta en hjemmetest?

Retningslinjene i uilke land varierer, men overordnet kan det være en god idéå ta en selvtest hvis du trenger å vite smittestatusen din, men:

  • Du ikke har koronasymptomer
  • Du ikke har blitt oppfordret om å gå i isolasjon
  • Du ikke kan få en test på jobben, på skole eller ved offentlige testsentre

I Norge oppfordres barn fra 1. klasse om å ta en hjemmetest to ganger ukentlig. I for eksempel England er det bare barn over elleve år som oppfordres til å selvteste.

Hvor sikker er en hjemmetest?

Hjemmetester har fått kritikk fordi de små kassettene ikke plukker opp alle koronasmittede.

Forskere mener at om lag 60 prosent av de smittede vil oppdage sykdommen ved en hjemmetest. Men resultatet er veldig avhengig av testens kvalitet.

En studie viser at opptil 15 prosent av testresultatene var falske negative – altså ikke viste smitte hos personer som i praksis var syke. I den virkelige verden forventes prosentdelen å være enda høyere.

Tross de dårlige resultatene er argumentet for hjemmetester at de fanger de meste smittsomme, de som skiller ut flest viruspartikler.

Dessuten viser studier at de falske negative kan lukes ut ved å teste mer. Ved tre ukentlige tester blir andelen av falske negative fem prosent, noe som er på høyde med PCR-tester.

Senere i pandemien når de fleste testsentrene er lukket, kan selvtester også brukes som et smittebegrensende tiltak.

Sikre deg at hjemmetesten har et CE-merke fulgt av fire sifre og dermed lever opp til den gjeldende EU-lovgivningen. Merkingen og bruksanvisningen skal dessuten framgå på de respektive landenes nasjonalspråk.

Hvordan skal du ta en hjemmetest?

En helt avgjørende faktor for å få et riktig resultat fra en hjemmetest, er at testen blir utført korrekt.

Slik tar du en hjemmetest

En hjemmetest er et såkalt lateralflow-test som gir et øyeblikksbilde på sykdomstilstanden og svarer på om du har korona eller ikke.

Selvtester fungerer på mange måter som en graviditetstest.

Uttrekningsvæske legges til et reagensrør
© Shutterstock

Reagensrør med uttrekksvæske gjøres klar

Prøvetakingen begynner med at et reagensrør med uttrekksvæske plasseres oppreist på en ren, flat overflate.

Lokket tas av reagensrøret. Væsken gjør både prøven flytende og sikrer en fast ph-verdi.

Slimprøve tas med en podepinne i nesen hos en koronapasient
© Shutterstock

Podepinne skraper mot nesevegg

Begynn med å pusse nesen og vaske hendene, og legg hodet tilbake.

Podingen foregår med den medfølgende podepinnen som plasseres om lag 2,5 centimeter inn i nesen. Pinnen skal roteres om lag fem ganger mot huden i om lag 15 sekunder inne i begge nesebor.

Hvis pasienten er smittet, vil koronaviruspartikler i slim sette seg på spissen av pinnen.

Koronaprøve overføres til reagensrør som forsegles
© Shutterstock

Slim blir fylt i reagensrør

Podepinnen med prøven blir innført i reagensrøret og rotert minst seks ganger.

Deretter skal prøven stå her i minst et minutt og podepinnen klemmes før glasset blir lukket med en propp som kan dosere prøven dråpe for dråpe.

Prøve dryppes i testkassett
© Shutterstock

Prøven blir testet

Fire dråper av væsken dryppes ned i den lille fordypningen i testkassetten der den løper gjennom mikroskopiske forgrenete kar.

Etter et kvarter kan prøvesvaret leses av.