Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Verste epidemier i historien

Historiens 10 verste epidemier

Menneskeheten har alltid kjempet mot virus og bakterier, som har skapt noen av de største og verste sykdomsutbruddene i historien. Men hvilke 10 epidemier har vært de verste?

Wikimedia Commons

Topp 10: Historiens verste epidemier

Menneskeheten har alltid kjempet mot ulike virus og bakterier, som har vært skyld i noen av de største og verste epidemiene i historien.

1. Kopper: Utryddet nesten et folkeslag

Antall døde: 300–500 millioner.

Dødstallet må regnes i millioner, og leger verden over ser utryddelsen av kopper som en av 1900-tallets største medisinske bragder.

I minst 500 år herjet sykdommen på alle kontinenter. I Sør-Amerika utslettet epidemien nesten et helt folkeslag, og i Europa døde opp mot 400.000 i året av de væskende byllene som angrep utvendig og drepte når de traff på innvoller som nyrer, lever og blære.

Opp mot 60 prosent av ofrene døde, og de som overlevde, ble ofte blinde etter kopperangrepene, som også etterlot kroppen skjemt av karakteristiske arr.

Kan det nye koronaviruset få plass på listen?

Error in rendering text item widget:

            I desember 2019 kom de første rapportene om et mystisk virus som florerte i den kinesiske millionby Wuhan og ga symptomer som hoste, høy feber, pusteproblemer og lungebetennelse. 

I januar 2020 ble viruset identifisert som et [koronavirus](https://illvit.no/medisin/sykdommer/slik-blir-koronavirus-virkelig-farlig {""target"":""_blank"",""rel"":""follow""}) og fikk navnet SARS-CoV-2. 

Siden de første sykdomstilfellene har sykdommen spredt seg flere kontinenter, og de [siste tallene viser](https://gisanddata.maps.arcgis.com/apps/opsdashboard/index.html?fbclid=IwAR1p-Xwh56nLz9hLl2ZUa33UDC6Z3J7vSsFt0F-FicxXvxF9lYONWNYp308#/bda7594740fd40299423467b48e9ecf6 {"target":"_blank","rel":"follow"}) at flere millioner er smittet, mens flere hundre tusen er døde. 

Det nye koronaviruset anses for å være veldig smittsomt og [Verdens helseorganisasjon](https://www.who.int/news-room/detail/30-01-2020-statement-on-the-second-meeting-of-the-international-health-regulations-%282005%29-emergency-committee-regarding-the-outbreak-of-novel-coronavirus-%282019-ncov%29  {""target"":""_blank"",""rel"":""follow""}) har erklært situasjonen for en pandemi – altså en verdensomspennende epidemi. 

Det er imidlertid ikke ensbetydende med at det nye viruset vil havne på listen over historiens verste epidemier. 

På nåværende tidspunkt har koronaviruset nemlig en forholdsvis lav dødelighet, på omkring 3,4 prosent. Til sammenligning har SARS en dødelighet på 10 prosent, mens ebola har en dødelighet på hele 50 prosent.
        

2. Svartedauden: Drepte en tredel av Europas befolkning

Antall døde: Rundt 200 mill.

Kraftige indre blødninger, byller store som epler og koldbrann.

Før antibiotika var oppfunnet, slo pesten til med grusom og dødelig kraft og utryddet fra 1300- til 1700-tallet store deler av Europas befolkning i flere omganger. Sykdommen ble forårsaket av Y. pestis-bakterien, som overføres ved hjelp av lopper.

På lumsk maner evner bakterien å undertrykke immunsystemets forsvarsmekanismer som produksjon av antistoffer, og dreper i stedet vertsorganismen.

Epidemi - pest

Den lille pestbakterien herjet kloden av flere omganger og lander på en tredjeplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

3. Spanskesyken: Immunforsvaret gikk amok

Antall døde: 50–100 mill.

I kjølvannet av første verdenskrig begynte unge hjemvendte krigsveteraner plutselig å bryte sammen.

De neste to årene herjet historiens første verdensomspennende epidemisom førte til at nesten en tyvendedel av hele Jordens befolkning døde.

Senere studier har vist at den influensalignende sykdommen fikk immunforsvaret til å overreagere, noe som skapte fatal inflammasjon i for eksempel lunger.

Reaksjonen kalles en cytokinstorm og rammer unge menn med velfungerende immunforsvar hardest. Derfor slapp barn, syke og eldre lettere unna spanskesyken.

Svineinfluensa-epidemien i 2009 var, akkurat som spanskesyken, en influensa A – også kalt H1N1.

Svineinfluensaen var imidlertid mye mindre farlig enn spanskesyken. Likevel estimeres det at opp mot 280 000 døde på grunn av svineinfluensa.

4.Kolera: En dødelig diaré

Antall døde: Opp mot 140.000 i året.

”Samme farge som risvann og en ram stank av fisk.”

Slik beskriver ofrene de oppimot 20 literne diaré som fosser ut av en kolerarammet hver dag.

De syke står i fare for å dø av den kraftige dehydreringen, særlig i områder med dårlig tilgang til rent vann. Kolera smitter via drikkevann, og derfra finner bakterien veien til fordøyelsessystemet og borer seg inn i veggene i tarmen.

Der forårsaker den krampe og diaré – og innleder en ond sirkel.

Den voldsomme avføringen fører kolerabakterien videre til mer vann, og slik smitter den stadig flere. Sykdommen kan oftest kureres med rikelige væskeinntak eller i verste fall intravenøs væsketilførsel.

Epidemi – kolera

Det er bakterien vibrio cholerae som står bak kolera. Kolera lander på en fjerdeplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

5. Malaria: Mygg infiserer millioner hvert år

Antall døde: Over 400.000 i året.

Årlig smittes 200–300 millioner mennesker med malaria, som er den mest utbredte dødsårsaken i Afrika blant barn under fem år. 10–15 dager etter at offeret ble stukket, inntreffer det feber, diaré, kvalme og oppkast.

Særlig ondartede former for malaria angriper sentralnervesystemet og gir lammelser og koma.

Sykdommen er vanlig, men legene har ennå ingen en effektiv vaksine. Derfor tar man daglig medisin i forebyggende hensikt og sover under impregnert myggnetting

Epidemi malaria – malariamygg

Malaria er forårsaket av parasitten plasmodium, som kan overføres til mennesker gjennom myggstikk. Malaria får en femteplass over de verste epidemiene i historien.

© Shutterstock

6. Tuberkulose: Eldgammel lungesykdom

Antall døde: 1,5 millioner i året.

I dag er tuberkulose den mest utbredte dødelige infeksjonssykdommen i verden.

Lungesykdommen har herjet i tusenvis av år, og forskerne har blant annet funnet tuberkulosebakterier i egyptiske mumier.

Det fikk dem til å mene at bakterien spredte seg fra drøvtyggere til mennesker den gangen vi begynte å holde husdyr. Tuberkulose helbredes vanligvis med antibiotika, men nylig har legene støtt på multiresistente utgaver i Baltikum.

Epidemi - tuberkulose

Det er bakterien mycobacterium tuberculosis som gir tuberkulose. Den fryktede lungesykdommen er den sjette verste epidemien i historien.

© Shutterstock

7. Tyfus: Lus bærer på dødelig sykdom

Antall døde: ca. 150.000 i året.

Tyfus er også kjent under navnet fengselsfeber – et velvalgt ord fordi epidemier ofte slår til i fangeleirer og andre steder der svekkede personer lever tett sammen med dårlige sanitære forhold.

Tyfus som ikke behandles, slår seg på blodomløpet og medfører nyresvikt, voldsom feber, delirium og til slutt døden.

8. HIV: Immunforsvarets verste fiende

Antall døde: 35 millioner.

I 1981 registrerte leger i USA det første tilfellet av aids. Senere har hivviruset brutt ned immunforsvaret hos millioner mennesker, som deretter døde av vanligvis harmløse følgesykdommer som lungebetennelse.

Ennå har ikke legene klart å utvikle en behandling mot hiv, men medisinering kan i dag holde retroviruset i sjakk.

Epidemi – hiv

HIV ødelegger kroppens immunforsvar slik at den ikke kan beskytte seg mot bakterier og virus.

© Shutterstock

9. Gulfeber: Leversvikt koster ofrene livet

Antall døde: 29 000 - 60 000 hvert år.

Gulfeber spres, som malaria, gjennom mygg, og WHO har anslått at 29 000 - 60 000 mennesker dør av sykdommen hvert år.

Lett angrepet merker pasienten bare feber og smerter i musklene, men ved dødelige tilfeller gir viruset både lever- og nyresvikt.

Når leveren svikter, farges huden gul av avfallsstoffer som siver ut – derav sykdommens navn.

10. Polio: Går spesielt etter barn

Antall døde: Ukjent.

Polio sprer seg via avføring og kan via blodbanen nå frem til nervecellene i sentralnervesystemet.

Der kan sykdommen gi lammelse i blant annet musklene som styrer åndedrettet. Hvis disse svikter, dør offeret.

Polio rammer, uvisst av hvilken grunn, som oftest barn.

Epidemi - polio

Vaksinasjoner har redusert antallet poliorammete til mindre enn 1000 i året.

© Shutterstock

Les også:

coronavirus
Sykdommer

Koronavirus-oppdatering: Få overblikket her

111 minutter
Superspreder
Sykdommer

Forskere: En tett nese kan gjøre deg til superspreder

7 minutter
Coronavirus mondkapje
Sykdommer

Overraskende oppdagelse: Barn kan danne antistoffer uten å være koronasmittet

6 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul