De verste epidemiene i historien
Menneskeheten har alltid kjempet mot ulike virus og bakterier, som har vært skyld i noen av de største og verste epidemiene i historien.
Sykdommer har blitt utryddet, andre kjemper vi fortsatt mot imens vi frykter og forsøker å forberede oss på nye og mutert sykdommer.
De 10 verste epidemiene i historien er:
- Polio
- Gulfeber
- HIV
- Tyfus
- Tuberkulose
- Malaria
- Kolera
- Spanskesyken
- Kopper
Lær mer om hvor farlige sykdommene er og hvor mange ofre epidemiene krevde i denne artikkelen.
Polio
10. Polio: Går spesielt etter barn
Antall døde: Ukjent.
Polio sprer seg via avføring og kan via blodbanen nå frem til nervecellene i sentralnervesystemet.
Der kan sykdommen gi lammelse i blant annet musklene som styrer åndedrettet. Hvis disse svikter, dør offeret.
Polio rammer, uvisst av hvilken grunn, som oftest barn.
Vaksinasjoner har redusert antallet poliorammete til mindre enn 1000 i året.
Gulfeber
9. Gulfeber: Leversvikt koster ofrene livet
Antall døde: 29 000 - 60 000 hvert år.
Gulfeber spres, som malaria, gjennom mygg, og WHO har anslått at 29 000 - 60 000 mennesker dør av sykdommen hvert år.
Lett angrepet merker pasienten bare feber og smerter i musklene, men ved dødelige tilfeller gir viruset både lever- og nyresvikt.
Når leveren svikter, farges huden gul av avfallsstoffer som siver ut – derav sykdommens navn.
Er koronavirus en av de verste epidemiene i historien?
I desember 2019 kom de første rapportene om et mystisk virus som florerte i den kinesiske provinsen Wuhan og ga symptomer som hoste, høy feber, pusteproblemer og lungebetennelse.
I januar 2020 ble viruset identifisert som et koronavirus og fikk navnet SARS-CoV-2. Den sykdommen som SARS-CoV-2 gir, blir kalt COVID-19.
Siden de første sykdomstilfellene har viruset spredt seg flere kontinenter, og de siste tallene viser at mer enn 100 millioner er eller har blitt smittede.
Ifølge Verdens helseorganisasjon har koronavirus en dødelighet på 0,5-1 prosent, noe som er i den mer beskjedne enden sammenlignet med SARS og ebola som har en dødelighet på 10 og 50 prosent.
Likevel er over to millioner mennesker døde etter å ha blitt smittet med koronavirus. Det skyldes blant annet at noen mennesker, for eksempel eldre eller folk med eksisterende sykdommer, rammes hardere.
Det er stor sannsynlighet for at utbruddet av SARS-CoV-2 vil bli et av de verste epidemiene i historien. Tiden vil vise hvor den havner på listen.
HIV
8. HIV: Immunforsvarets verste fiende
Antall døde: 35 millioner.
I 1981 registrerte leger i USA det første tilfellet av aids. Senere har hivviruset brutt ned immunforsvaret hos millioner mennesker, som deretter døde av vanligvis harmløse følgesykdommer som lungebetennelse.
Ennå har ikke legene klart å utvikle en behandling mot hiv, men medisinering kan i dag holde retroviruset i sjakk.
HIV ødelegger kroppens immunforsvar slik at den ikke kan beskytte seg mot bakterier og virus.
Tyfus
7. Tyfus: Lus bærer på dødelig sykdom
Antall døde: ca. 150.000 i året.
Tyfus er også kjent under navnet fengselsfeber – et velvalgt ord fordi epidemier ofte slår til i fangeleirer og andre steder der svekkede personer lever tett sammen med dårlige sanitære forhold.
Tyfus som ikke behandles, slår seg på blodomløpet og medfører nyresvikt, voldsom feber, delirium og til slutt døden.
Tuberkulose
6. Tuberkulose: Eldgammel lungesykdom
Antall døde: 1,5 millioner i året.
I dag er tuberkulose den mest utbredte dødelige infeksjonssykdommen i verden.
Lungesykdommen har herjet i tusenvis av år, og forskerne har blant annet funnet tuberkulosebakterier i egyptiske mumier.
Det fikk dem til å mene at bakterien spredte seg fra drøvtyggere til mennesker den gangen vi begynte å holde husdyr. Tuberkulose helbredes vanligvis med antibiotika, men nylig har legene støtt på multiresistente utgaver i Baltikum.
Det er bakterien mycobacterium tuberculosis som gir tuberkulose. Den fryktede lungesykdommen er den sjette verste epidemien i historien.
Malaria
5. Malaria: Mygg infiserer millioner hvert år
Antall døde: Over 400.000 i året.
Årlig smittes 200–300 millioner mennesker med malaria, som er den mest utbredte dødsårsaken i Afrika blant barn under fem år. 10–15 dager etter at offeret ble stukket, inntreffer det feber, diaré, kvalme og oppkast.
Særlig ondartede former for malaria angriper sentralnervesystemet og gir lammelser og koma.
Sykdommen er vanlig, men legene har ennå ingen en effektiv vaksine. Derfor tar man daglig medisin i forebyggende hensikt og sover under impregnert myggnetting
Malaria er forårsaket av parasitten plasmodium, som kan overføres til mennesker gjennom myggstikk. Malaria får en femteplass over de verste epidemiene i historien.
Kolera
4.Kolera: En dødelig diaré
Antall døde: Opp mot 140.000 i året.
”Samme farge som risvann og en ram stank av fisk.”
Slik beskriver ofrene de oppimot 20 literne diaré som fosser ut av en kolerarammet hver dag.
De syke står i fare for å dø av den kraftige dehydreringen, særlig i områder med dårlig tilgang til rent vann. Kolera smitter via drikkevann, og derfra finner bakterien veien til fordøyelsessystemet og borer seg inn i veggene i tarmen.
Der forårsaker den krampe og diaré – og innleder en ond sirkel.
Den voldsomme avføringen fører kolerabakterien videre til mer vann, og slik smitter den stadig flere. Sykdommen kan oftest kureres med rikelige væskeinntak eller i verste fall intravenøs væsketilførsel.
Det er bakterien vibrio cholerae som står bak kolera. Kolera lander på en fjerdeplass over de verste epidemiene i historien.
Spanskesyken
3. Spanskesyken: Immunforsvaret gikk amok
Antall døde: 50–100 mill.
I kjølvannet av første verdenskrig begynte unge hjemvendte krigsveteraner plutselig å bryte sammen.
De neste to årene herjet historiens første verdensomspennende epidemisom førte til at nesten en tyvendedel av hele Jordens befolkning døde.
Senere studier har vist at den influensalignende sykdommen fikk immunforsvaret til å overreagere, noe som skapte fatal inflammasjon i for eksempel lunger.
Reaksjonen kalles en cytokinstorm og rammer unge menn med velfungerende immunforsvar hardest. Derfor slapp barn, syke og eldre lettere unna spanskesyken.
Svineinfluensa-epidemien i 2009 var, akkurat som spanskesyken, en influensa A – også kalt H1N1.
Svineinfluensaen var imidlertid mye mindre farlig enn spanskesyken. Likevel estimeres det at opp mot 280 000 døde på grunn av svineinfluensa.
Svartedauden
2. Svartedauden: Drepte en tredel av Europas befolkning
Antall døde: Rundt 200 mill.
Kraftige indre blødninger, byller store som epler og koldbrann.
Før antibiotika var oppfunnet, slo pesten til med grusom og dødelig kraft og utryddet fra 1300- til 1700-tallet store deler av Europas befolkning i flere omganger. Sykdommen ble forårsaket av Y. pestis-bakterien, som overføres ved hjelp av lopper.
På lumsk maner evner bakterien å undertrykke immunsystemets forsvarsmekanismer som produksjon av antistoffer, og dreper i stedet vertsorganismen.
Den lille pestbakterien herjet kloden av flere omganger og lander på en tredjeplass over de verste epidemiene i historien.
Kopper
1. Kopper-epidemi: Utryddet nesten et folkeslag
Antall døde: 300–500 millioner.
Dødstallet må regnes i millioner, og leger verden over ser utryddelsen av kopper som en av 1900-tallets største medisinske bragder.
I minst 500 år herjet sykdommen på alle kontinenter. I Sør-Amerika utslettet epidemien nesten et helt folkeslag, og i Europa døde opp mot 400.000 i året av de væskende byllene som angrep utvendig og drepte når de traff på innvoller som nyrer, lever og blære.
Opp mot 60 prosent av ofrene døde, og de som overlevde, ble ofte blinde etter kopperangrepene, som også etterlot kroppen skjemt av karakteristiske arr.