Guide: Slik unngår du å dø

Små barn er ekstra sårbare

Topp 3-dødsårsaker

1. Spedbarnssykdommer og skader ved for tidlig fødsel: 17–28 dødsfall per 100 000 mennesker.
2. Fødselsdefekter og kromosomfeil: 13–25 dødsfall per 100 000 mennesker.
3. Krybbedød (plutselig uventet spedbarnsdød): 1,6–3,0 dødsfall per 100 000 mennesker.

Risiko for død

Sammenlignet med resten av verden er spedbarnsdødeligheten i Nord-Europa lav. De aller fleste dødsfall blant små barn i Norden er relatert til fødselskomplikasjoner eller for tidlig fødsel. Rundt om i verden er luftveisinfeksjoner det som tar livet av flest spedbarn, med hele 671 928 dødsfall i året, noe som svarer til 101 dødsfall per 100 000 barn.

Slik unngår du døden

Ikke alle fødselsdefekter og -komplikasjoner kan unngås, men forskning viser at risikoen kan reduseres betydelig. Gravide bør blant annet unngå tobakk, alkohol og narkotika, ha en sunn livsstil med en BMI under 30 før graviditeten og få i seg ekstra vitamin B9 – også kalt folsyre. Et folsyresupplement kan redusere risikoen for fødselsdefekter med opptil sytti prosent.

Kreft rammer barn i skolealder

Topp 3-dødsårsaker

1. Hjernekreft: 0,7–1,2 dødsfall per 100 000 mennesker.
2. Medfødte fødselsdefekter og kromosomfeil: 0,7–1,3 dødsfall per 100 000 mennesker.
3. Trafikkulykker: 0,6–0,8 dødsfall per 100 000 mennesker.

Risiko for død

Kreft forbindes vanligvis med høy alder, men den farlige sykdommen er faktisk den hyppigste dødsårsaken blant barn fra fem til ni år. Det gjelder ikke bare i Norden, men også i resten av Europa og i Nord-Amerika og Asia. De to hyppigste formene blant barna er hjernekreft og blodkreft, også kalt leukemi. Heldigvis overlever omkring åtti prosent sykdommen.

Slik unngår du døden

Forskere har ikke funnet en sammenheng mellom livsstil og kreft hos barn. Sykdommen er derfor vanskelig å unngå. En annen hyppig dødsårsak blant barn, trafikkulykker, kan til gjengjeld unngås. Bilister som ser på telefonen sin, har fire ganger så høy risiko for å ende i en bilulykke som andre, så det er det viktig å gjøre noe med. Høy fart og fyllekjøring – to andre vanlige årsakene til trafikkulykker – bør også unngås.

Unge dør unaturlig død

Topp 3-dødsårsaker

1. Selvmord: 5,9–6,7 dødsfall per 100 000 mennesker.
2. Trafikkulykker: 3,8–4,4 dødsfall per 100 000 mennesker.
3. Narkotikamisbruk og overdoser: 2,3–3,0 dødsfall per 100 000 mennesker.

Risiko for død

For unge mennesker mellom 10 og 24 år er selvmord dessverre den hyppigste dødsårsaken. Det gjelder særlig for unge menn, der selvmord skjer mer enn dobbelt så ofte som hos unge kvinner. Ved de nest hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen, altså trafikkulykker og dødsfall relatert til narkotikamisbruk, er menn også sterkt overrepresentert i forhold til kvinnene.

Slik unngår du døden

Andelen av unge som utøver selvskading og begår selvmord, er særlig høy i tenårene og begynnelsen av tjueårene. Forskere har forsøkt å kartlegge årsakene til fenomenet, og konklusjonen er at depresjon, mobbing, vanskelig oppvekst og stress er klare risikofaktorer. Søk derfor hjelp hvis du opplever noen av disse tingene – samtale og eventuelt behandling kan redusere risikoen for selvmord.

Narkotika passerer trafikken

Topp 3-dødsårsaker

1. Selvmord: 15 dødsfall per 100 000 mennesker.
2. Narkotimisbruk og overdoser: 9,3–10 dødsfall per 100 000 mennesker.
3. Kreft: 6,3–10 dødsfall per 100 000 mennesker.

Risiko for død

Selvmord fortsetter å være den hyppigste dødsårsaken i alderen 25–34 år. Trafikkulykker skyves derimot nedover på listen, forbi narkotiske stoffer og kreft. Igjen står menn for hoveddelen av dødsfallene når det gjelder selvmord og narkotikabruk. Men kreft rammer også kvinnene hardt, og i denne aldersgruppen er det brystkreft som tar livet av flest.

Slik unngår du døden

Forskning viser at unge voksnes forbruk av narkotika delvis påvirkes av omgangskretsen. Holdninger og tilgang til euforiserende stoffer hos familie og venner, og en kultur der narkotika forherliges, spiller en viktig rolle for de unges oppfatninger. Å lære om narkotika kan være med på å redusere risikoen for misbruk.

Stadig flere krefttilfeller

Topp 3-dødsårsaker

1. Kreft: 18–60 dødsfall per 100 000 mennesker.
2. Hjerte-karsykdommer: 6,8–28 dødsfall per 100 000 mennesker.
3. Selvmord: 11–19 dødsfall per 100 000 mennesker.

Risiko for død

Kreft er den vanligste dødsårsaken blant mennesker mellom 35 og 49 år. De hyppigste kreftformene i denne aldersgruppen er brystkreft, hudkreft, livmorkreft, eggstokkreft, skjoldbruskkjertelkreft, testikkelkreft og tarmkreft. Hjerte-karsykdommer går dessuten inn som den nest hyppigste dødsårsaken i aldersgruppen. Selvmord kommer på tredjeplass.

Slik unngår du døden

Livsstil spiller en viss rolle for forekomsten av kreft, og derfor har du mulighet for å redusere risikoen. Du bør blant annet unngå sigaretter og være forsiktig med alkohol. Vær fysisk aktiv, hold BMI-en innenfor normalen, og spis sunt og variert med mye kostfiber og minimalt med mørkt kjøtt. Bruk dessuten solkrem for å beskytte huden mot UV-stråling, og vaksiner deg mot HPV-virus for å unngå livmorhalskreft.

Hjertet kommer under angrep

Topp 3-dødsårsaker

1. Kreft: 278–297 dødsfall per 100 000 mennesker.
2. Hjerte-kar-sykdommer: 136–147 dødsfall per 100 000 mennesker.
3. Magetarmsykdommer: 38–42 dødsfall per 100 000 mennesker.

Risiko for død

Både kreft og hjerte-kar-sykdommer er veldig hyppige dødsårsaker i denne aldersgruppen. Hjerte-kar-sykdommene rammer flere menn enn kvinner – kanskje fordi det kvinnelige kjønnshormonet har en beskyttende effekt, som imidlertid forsvinner etter overgangsalderen. Blant diabetikere er kvinner mer sårbare overfor hjerte-kar-sykdommer enn menn.

Slik unngår du døden

Regelmessig fysisk aktivitet gjør hjertet fysisk sterkere og forebygger hjerte-kar-sykdommer. Forskning viser at 150 minutter med moderat til intensiv fysisk aktivitet i uka reduserer risikoen for hjerte-kar-sykdommer med 14 prosent. Røykestopp hjelper også siden røyking skader karveggene. Et sunt kosthold med lite mettet fett og mye plantefibre reduserer dessuten risikoen for hjerte-kar-sykdommer med 31 prosent.

Hjernen blir sårbar

Topp 3-dødsårsaker

1. Hjerte-karsykdommer: 1751–2184 dødsfall per 100 000 mennesker.
2. Kreft: 1169–1378 dødsfall per 100 000 mennesker.
3. Alzheimer og demenssykdommer: 203–1006 dødsfall per 100 000 mennesker.

Risiko for død

Hos de eldste er kreft og hjerte-karsykdommer fortsatt de vanligste dødsårsakene, men alzheimer og andre demenssykdommer har blitt stadig vanligere. Demens rammer særlig kvinner – to tredjedeler av de demente er kvinner. En del av forklaringen er at menn lever kortere enn kvinner og dermed ikke blir gamle nok til å få demens. Men forskerne har også begynt å lure på om kvinners gener spiller en rolle.

Slik unngår du døden

Demens skyldes at cellene i hjernen begynner å skille ut giftige proteiner. Det finnes ingen effektiv behandling – bare medisiner som kan lindre symptomer. Noen studier tyder imidlertid på at du kan gjøre noe for å forebygge sykdommen; for eksempel er nok søvn viktig for at hjernen skal klare å rense ut de giftige stoffene. Fysisk aktivitet ser dessuten ut til å beskytte mot demens.

3 råd for å bli over 100 år

Sannsynligheten for at et menneske født på 1920-tallet blir over hundre år, er bare 1–2 prosent, men barn født i dag har ifølge noen analyser hele 30 prosents sjanse for å nå den store milepælen. Vil du være en av dem som blir 100 år gammel, så bør du følge disse tre vitenskapelig baserte rådene.

1. Røykestopp legger til ti år

Røyking kan føre til blant annet hjerte-karsykdommer og kreft, og i gjennomsnitt lever ikke-røykere ti år lenger enn røykere. Slutter du å røyke før du blir førti år gammel, faller risikoen for å dø av røykerelaterte lidelser med opptil 90 prosent.

2. Trening gir fem år til

Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet senker risikoen for livsstilssykdommer og hjerte-karsykdommer med opptil 30 prosent. Trening kan altså kjøpe deg ekstra leveår – idrettsutøvere lever for eksempel fem og et halvt år lenger enn andre.

3. Fisk og fiber får deg opp på 100 år

Folk som blir over hundre år gamle, har en bestemt sammensetning av tarmbakterier – og det skyldes antagelig kostholdet. Særlig mener forskerne at såkalt middelhavskosthold – med mye plantefibre, fisk og nøtter – kan øke levealderen.