Begynnelsen til slutten for koronapandemien er like rundt hjørnet.
Men først må vaksinasjonene rulles ut – og det kan ta ganske lang tid før vi er tilbake til en normal tilværelse.
Her er prognosen for det kommende året:
🗓 Januar 2021: Europas land ruller ut vaksinasjoner
Det europeiske legemiddeldirektoratet arbeider med en egentlig godkjenning av vaksinene, ikke en hastegodkjenning, i motsetning til USA og Storbritannia.
Den første vaksinen fra Pfizer og BioNTech kan etter planen bli godkjent 29. desember, kanskje allerede 21. desember. Modernas vaksine vil trolig bli godkjent 12. januar – kanskje før hvis data blir levert raskere.
Deretter skal EU-kommisjonen godkjenne beslutningen. Senest to døgn senere kan vaksinasjonsprogrammene gå i gang, noe som antagelig blir i slutten av desember eller begynnelsen av januar.
🗓 Våren 2021: Halvparten av oss kan være vaksinert
Koronaviruset forsvinner ikke av seg selv når innsprøytingene begynner å bli distribuert.
Men SARS-CoV-2 vil få dårligere muligheter for å spre seg etter hvert som en stadig større del av befolkningen blir immune.
En ny studie viser at minst 50 prosent må vaksineres i tillegg til den naturlige immuniteten fra COVID-19-smitten før epidemien blir bremset.
Investeringsbanken Goldman Sachs har utviklet en tidslinje basert på:
- Vaksineprodusentenes opplyste kapasitet.
- En stor rundspørring av innbyggere i 15 vestlige land som undersøker når i prosessen folk vil ta imot en vaksine.
- Helsemyndighetenes anbefalte faser.
50 prosenttia EU:n väestöstä voisi olla rokotettu toukokuuhun mennessä. Rokotuskampanja jatkuu joka tapauksessa koko vuoden.
Illustrert Vitenskap har kontaktet flere eksperter, men ingen ønsker å spå mer presist om når vi kan forvente å nå en effektiv vaksinedekning. En epidemiolog vurderer imidlertid at estimatene til Goldman Sachs virker solide ut fra den kunnskapen som er til rådighet.
🗓 Sommer/høst 2021: Livet etter pandemien i sikte
Hvis om lag halvparten av den vestlige verden er vaksinert før slutten av andre kvartal 2021, kan myndighetene så smått begynne å slakke eller kanskje fjerne restriksjoner. Men det vil antagelig skje langsomt, forsiktig og under omfattende kontroll.
Den første injeksjonen er ikke nok til å kaste munnbindet og se bort fra avstandskrav, understreker blant andre lederen av det amerikanske instituttet for infeksjonssykdommer, Anthony Fauci.
For det første vet ikke forskere i hvor høy grad vaksinerte fortsatt smitter. Vaksinene har bevist at svært få testpersoner blir syke med COVID-19, men det er fortsatt uvisst om koronaviruspartikler for eksempel kan infisere de øvre luftveiene og dermed spre smitte uten symptomer.
For det andre må de fleste av vaksinene gis i to doser med 3–4 ukers mellomrom, og det går dessuten flere uker før antistoffene har bygget seg opp i kroppen.
Etter utrulling må helsemyndigheter og vaksineprodusenter fortsatt følge den vaksinerte delen av befolkningen tett for å forstå vaksinenes effekt på lang sikt.
90-vuotiaasta Margaret Keenanista tuli 8. joulukuuta ensimmäinen viranomaisten hyväksymän koronarokotteen Britanniassa saanut ihminen.
Hvem blir vaksinert mot COVID-19 først?
Verdens helseorganisasjon og det amerikanske nasjonale akademiet for medisin, NASEM, har stukket utanbefalinger for hvem som bør vaksineres først.
De enkelte landene bestemmer selv hvem som får vaksinen først, men de nasjonale strategiene følger i grove trekk anbefalingene.
Det danske vaksinasjonsprogrammet er for eksempel delt i to faser – Fase 1 for risikogrupper og helsepersonale og Fase 2 for resten av befolkningen.
Fase 1
Risikogrupper og helsepersonell
Fase 2
Eldre, utvalgte yrker som lærere, utsatte befolkningsgrupper som hjemløse.
Fase 3
Barn, unge, utvalgte viktige yrker ikke omfattet i Fase 1 og 2.
Fase 4
Alle andre.