Trusselen oppsto som lyn fra klar himmel da verdenssamfunnet 31. desember 2019 første gang hørte om det nye koronaviruset. Siden den gang har viruset krevd opp mot 300 000 dødsofre og lagt hele nasjoner øde.
Imens har forskere i all hast forsøkt å utvikle metoder til å stoppe pandemien – og et av de første store gjennombruddene kommer i form av en eldgammel vaksinemetode.
Forskere hos den kinesiske farmasøytiske bedriften Sinovac har nylig offentliggjort konklusjonene på et forsøk med en koronavirusvaksine i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.
Vaksinetester utraderte koronavirus
I mus, rotter og viktigst av alt åtte makakaper dannet vaksinen PiCoVacc antistoffer som gjorde forsøksdyrene totalt motstandsdyktige overfor flere mutasjoner av koronaviruset da de ble utsatt for smitte tre uker senere. For de apene som mottok den sterkeste dosen av vaksinen, kunne koronaviruspartiklene senere ikke måles i det hele tatt.
Resultatet er banebrytende på flere måter:
- Det er første gang en vaksine har gjort aper immune overfor det nye koronaviruset.
- Vaksinen gir ingen bivirkninger.
- Metoden er enkel og billig.
- Vaksinen beskytter mot flere mutasjoner av koronaviruset.
Vaksinens første testfase på mennesker er i gang, med 144 frivillige.
Immunforsvaret angriper hele viruspartikkelen
For tiden blir åtte ulike koronavirusvaksiner testet på mennesker, ifølge World Health Organization.
Mange av de nye vaksinene sikter spesifikt etter å danne det antistoffet som blokkerer proteinet på det nye koronaviruset, som kan trenge inn i menneskelige celler.
PiCoVacc får derimot immunforsvaret til å angripe hele den inntrengende viruspartikkelen. Metoden er en variant av den tradisjonelle tilnærmingen til vaksiner, som har blitt brukt siden 1800-tallet. Slike vaksiner består av en innsprøyting med en kontrollert mengde inaktivert virus som immunforsvaret kan gjenkjenne og stoppe i tilfelle framtidig smitte.
Slik virker en vaksine
Første immunreaksjon
Vaksiner består av døde eller levende deler av et virus eller bakterie. Immunsystemet reagerer ved å bygge opp antistoffer som bekjemper sykdommen, og hukommelsesceller som husker den til neste gang.
Andre immunreaksjon
Når kroppen møter det samme viruset eller den samme bakterien igjen, identifiserer immunsystemet den straks og produserer de antistoffene som bekjemper den.
Blodprøver fra forsøksdyrene viste at vaksinen hadde frambrakt opptil ti ganger flere antistoffer i blodet sammenlignet med blodet hos kurerte Covid-19-pasienter.
Makakaber som ikke hadde fått vaksinen, utviklet symptomer som ifølge forskerne lignet sykdomsforløpet hos mennesker.
Resultatene begeistrer forskere som omtaler metoden som «old school». Særlig på grunn av fraværet av bivirkninger.
Vaksiner som PiCoVacc er typisk tilsatt en immunforsterker – i dette tilfellet aluminiumhydroksid – som får immunforsvaret til å produsere mange antistoffer. Ikke alle disse antistoffene skal brukes til å bekjempe virus, så de overoppheter immunforsvaret og skaper bivirkninger. Men ifølge forskerne reagerte ikke forsøksdyrene uhensiktsmessig på PiCoVacc.
Enkel vaksine kan hjelpe alle verdens land
PiCoVacc beskyttet mot flere mutasjoner av det nye koronaviruset, noe som indikerer at det holder med én vaksine.
Selv om forsøkene er et gjennombrudd, kan det imidlertid gå halvannet år før vaksinen kommer på markedet. Først må PiCoVacc gjennom tre såkalte kliniske testfaser med forsøk på mennesker. Andre fase skal begynne i midte av mai i et forsøk med over 1000 personer.
Men forsøkene med makakaper at en vaksine med all sannsynlighet er mulig – og at veien dit ikke er vanskeligere enn som så. Med den enkle teknikken bak PiCoVacc vil lav- og mellominntektsland kunne produsere vaksinen selv.