Gåtefull sykdom lammer barn i USA

Amerikanske leger har slått alarm: Flere og flere barn rammes av uforklarlige lammelser, og den mystiske sykdom minner om polio, som herjet på midten av 1900-tallet. Et intenst detektivarbeid er nå i gang for å finne årsaken.

Amerikanske leger har slått alarm: Flere og flere barn rammes av uforklarlige lammelser, og den mystiske sykdom minner om polio, som herjet på midten av 1900-tallet. Et intenst detektivarbeid er nå i gang for å finne årsaken.

The Washington Post/Getty Images

For Jourdans foreldre virket det bare som en vanlig høstforkjølelse – snørr, hoste, feber og utmattethet.

Den fem år gamle gutten hadde akkurat begynt i barnehagen, så det var ikke noen overraskelse for moren, som er sykepleier, at han hadde fått med en forkjølelse hjem.

Men etter et par dager ble hun likevel bekymret. Han ble stadig sløvere, og klaget over smerter i halsen.

Derfor tok hun ham med til legen. I løpet av de neste dagene ble gutten undersøkt på tre klinikker i New Orleans.

Legene kunne konstatere at han ble stadig dårligere. Jourdan kunne ikke bevege nakken lenger, og det ene beinet og den ene armen ble lammet.

Gjennom to måneders innleggelse på sykehuset høsten 2016 ble gutten behandlet med antibiotika, steroider og virusmidler.

Først etter å ha rådført seg med kolleger og skannet Jourdans ryggmarg ble legene klar over at han led av en sykdom som det bare var noen få leger som hadde hørt om.

Det så ut som en ny form for polio­myelitt, men ingen kjente årsaken.

Utbruddene kommer annethvert år

Sykdommen og symptomene ble identifisert i 2012, da leger registrerte noen få tilfeller i California, og først i 2014 fikk den sitt offisielle navn, AFM – acute flaccid myelitis, som kan oversettes til akutt lammende ryggmargsbetennelse.

Det skjedde samme år som sykdommen brøt ut for alvor.

© Fertnig/Getty Images

I september mottok de sentrale amerikanske helsemyndighetene rapporter om at en gruppe barn var diagnostisert med AFM på et barnesykehus i Colorado.

Det er normal prosedyre at slike rapporter sendes til CDC, det amerikanske senteret for sykdomskontroll og forebyggelse. CDC reagerte straks med å sende informasjon ut til de enkelte amerikanske delstatene med beskjed om at alle tilfeller av AFM skulle innrapporteres til sentrale myndigheter.

Med god grunn, viste det seg. Før måneden var omme, hadde 34 delstater sendt inn rapporter om AFM-tilfeller. Det så ut til at landet sto overfor en ny epidemi.

Legene definerte sykdommen som svakhet eller lammelse i armer eller bein kombinert med at en MRI-skanning viste skader på den grå substansen i ryggmargen.

Symptomene lignet dermed både polio, som framkalles av virus, og det såkalte Guillain-Barré-syndromet, der pasientens eget immunforsvar går til angrep på nervesystemet og framkaller lammelser i løpet av ganske kort tid – i noen tilfeller uker, i andre i løpet av få timer.

Men at så mange barn plutselig ble rammet samtidig, var en gåte.

Den mest nærliggende forklaringen var at sykdommen skyldtes en smittsom infeksjon.

Polio kunne det imidlertid ikke være, for det var ingen spor av poliovirus i de syke barnas blod eller avføring. Det måtte være noe annet som gjorde dem syke.

I årene fra 2014 og framover fulgte legene utviklingen i AFM-tilfelle tett og oppdaget et underlig mønster. Utbruddene skjedde alltid tidlig på høsten, men antallet tilfeller varierte veldig: Langt flere barn ble rammet av annethvert år fra 2014 til 2019.

I 2014 registrerte myndighetene 120 tilfeller i USA. I 2016 steg antallet til 153 og i 2018 til 236. I oddetallsårene – 2015, 2017 og 2019 – var det bare 22, 37 og 33 tilfeller.

I nabolandet Canada og i Europa ble det også konstatert enkelte tilfeller, men det var så få at det var vanskelig å se om de fulgte den samme rytmen.

Hva som skapte de faste svingningene i sykdomstilfeller, var en gåte, men kanskje kunne mønsteret hjelpe legene på sporet av årsaken til sykdommen.

Mistanken retter seg mot viruset D68

Ved utbruddet i 2014 fikk forskerne mistanke om at det kunne være en sammenheng mellom AFM og et bestemt virus.

© Fertnig/Getty Images

Utbruddene bølger inn over USA

De store utbruddene av den poliolignende sykdommen AFM er foreløpig bare observert i USA. Utbruddene har tidligere fuglt en gåtefull toårig rytme med langt flere tilfeller av sykdommen.

Rød indikerer stater med AFM-tilfeller, resten er stater uten AFM-tilfeller

© Fertnig/Getty Images

2014: Første store utbrudd

Utbruddet den tidlige høsten 2014 er det første som ligner en egentlig epidemi, med hele 120 tilfeller. Det faller tidsmessig sammen med et stort utbrudd av infeksjoner med viruset D68.

2015: Spredte tilfeller

I 2015 registreres det bare 22 tilfeller av AFM, og de er i motsetning til 2014 spredt utover hele året.

2016: En ny stor bølge

I 2016 rammet et nytt stort utbrudd av AFM-tilfeller, igjen konsentrert om august, september og oktober. I alt konstateres det 153 tilfeller som er fordelt på 39 stater.

© Fertnig/Getty Images

2017: Epidemien uteblir

Som i 2015 er AFM- tilfellene få – det blir bare registrert 37 – og de er spredt over hele året.

2018: Hele USA rammes

Den største bølgen av tilfeller rapporteres til helsemyndighetene. I alt blir det 236 tilfeller fordelt på hele 41 stater. Nå er nesten hele USA rammet av den nye sykdommen.

2019: En ny bølgedal

Året ligner 2015 og 2017, med få og spredte tilfeller. Bare 33 tilfeller registreres det året.

Utbruddet av AFM skjedde nemlig samtidig med at det var usedvanlig mange infeksjoner med et såkalt enterovirus ved navn D68.

Enterovirus er en gruppe med over 80 virus som kan gjøre mennesker syke. Når en person er infisert, finnes viruset som regel i spytt, snørr og avføring.

Millioner av mennesker smittes hvert år, men det er veldig stor forskjell på konsekvensene. Noen enterovirus framkaller bare de symptomene vi kjenner fra vanlig forkjølelse, mens andre kan forårsake alvorlige sykdommer som hjernehinnebetennelse.

Historisk sett har tre enterovirus satt de dypeste sporene – PV1, PV2 og PV3, de tre virusene som er skyld i polio.

D68 ble identifisert i 1962 og ble i flere tiår betraktet som veldig sjeldent. Gjennom de følgende 50 årene registrerte helsemyndighetene bare små utbrudd av D68, som oftest bare omfattet en håndfull mennesker.

I USA var det bare 26 rapporterte tilfeller av D68-infeksjon mellom 1970 og 2006.

Infeksjonene påkalte heller ikke den store oppmerksomheten, siden de fleste smittede bare opplevde symptomer som rennende nese, hoste og kanskje litt feber.

Bare for personer som allerede led av alvorlig astma eller andre luftveissykdommer, ble en infeksjon med D68 oppfattet som alvorlig.

Enteroviruset D68 er forskernes hovedmistenkte når det gjelder AFM.

© Cynthia S. Goldsmith and Yiting Zhang/CDC

Det bildet endret seg brått i 2014. Fra midten av september og en måned fram registrerte myndighetene plutselig nesten 700 tilfeller av D68-infeksjon – i 11 ulike stater.

Epidemien spredte seg til Canada, der over 150 tilfeller ble rapportert, og også i Europa var det smittede.

Noen av infeksjonene var alvorlige, og flere barn ble innlagt med pusteproblemer. Det gjaldt barn som allerede led av astma, men også barn som aldri hadde hatt problemer med pusten tidligere.

Noen av barna måtte legges i respirator, og hos en liten del av dem oppsto de lammelsene i bein eller armer som er karakteristiske for AFM.

Kjent barnesykdom kommer i søkelyset

Umiddelbart virket sammenhengen mellom D68 og AFM helt opplagt, men det var likevel mye som talte imot.

Hos hoveddelen av de barna som i 2014 ble diagnostisert med AFM, inneholdt ikke ryggmargsvæsken spor av viruset, noe som var merkelig hvis D68 var årsaken til sykdommen.

Det tidsmessige sammenfallet mellom utbruddet av D68 og AFM i 2014 var kanskje bare en tilfeldighet.

© Cynthia S. Goldsmith and Yiting Zhang/CDC & Shutterstock

Tre virus er under mistanke

Likheten mellom AFM og polio har fått forskerne til å rette oppmerksomheten mot enterovirus-familien. Det finnes over 80 virus i denne familien, delt inn i fire grupper etter genetisk slektskap. Tre av virusene er under skjerpet mistanke fordi de er funnet hos noen av de AFM-rammede barna.

Mistenkt: A16 gir utslett hos barn

Enteroviruset A16 er veldig smittsomt og kjent for å forårsake hånd-, fot- og munnsykdom hos barn i 5-7-årsalderen, med utslett omkring munnen og på hender og føtter.

Mistenkt: A71 kan angripe nervesystemet

Akkurat som A16 kan enteroviruset A71 framkalle hånd-, fot- og munnsykdom hos barn, men infeksjonen er mer aggressiv og kan angripe nervesystemet og i noen tilfeller framkalle hjernehinnebetennelse og varige lammelser.

Hovedmistenkt: D68 gir pustevansker

Enteroviruset D68 gir som regel bare forkjølelseslignende symptomer, men ved epidemier i de siste årene har den gitt flere smittede pustevansker. I 2014 falt AFM-utbruddet sammen med at det var usedvanlig mange infeksjoner med D68.

I 2018 viste prøver fra de AFM-rammede barna at langt flere var rammet av et annet virus, A71.

Dette er et enterovirus, akkurat som D68, og er særlig kjent for å framkalle hånd-, fot- og munnsykdom hos barn – en infeksjon som gir feber, kvalme, tretthet og utslett på hendene, føttene og omkring munnen.

Det finnes ingen behandling, men infeksjonen er som regel ufarlig, og symptomene forsvinner i løpet av en ukes tid.

Sykdommen framkalles også av et annet virus, A16, og også dette viruset er konstatert hos noen av AFM-pasientene.

Dermed er tre virus nå under mistanke for å ha forbindelse til AFM, og kanskje er det ikke bare én av dem som er skurken, men en kombinasjon.

Når flere typer av enterovirus smitter den samme personen, kan de i noen tilfeller utveksle arvemateriale med hverandre, slik at nye varianter av virusene oppstår.

En av grunnene til at forskerne raskt rettet søkelyset mot enterovirus, er at det ville forklare den rytmen AFM-utbruddene oppstår i.

Når et enterovirus smitter mange i ett bestemt år, betyr det samtidig at mange utvikler antistoffer og derfor er immune overfor den i en periode.

Derfor blir et utbrudd av den samme virusinfeksjonen mye mindre det følgende året. Immuniteten holder imidlertid ofte bare i omkring to år, og derfor kan det samme viruset smitte mange det neste året.

Det svarer nettopp til den toårige syklusen som utbruddene av AFM ser ut til å følge.

Endelig er det naturlig å rette fokus mot enterovirus som årsaken til AFM fordi sykdommens symptomer og forløp har så mange fellestrekk med polio.

Polioepidemiene på 1940- og 1950-tallet ga tusenvis av barn lammelser i armer og bein.

© LOC/SPL

1950-tallets poliomyelitt skremmer

Sykehusenes barneavdelinger i Amerika og Europa ble fylt med poliorammede barn i årene etter andre verdenskrig.

Utbruddene ble større og større år for år, helt til polioepidemien nådde toppen i den første halvparten av 1950-tallet.

Også for polio kom de store utbruddene med to års mellomrom, og sykdommen rammet særlig barn.

Årsaken var ironisk nok at hygienen hadde blitt voldsomt forbedret. Polioviruset lever i tarmen på mennesker og smitter via kontakt med avføring.

Før det ble vanlig med vannklosetter og innlagt vann, var det normalt for små barn å komme i kontakt med poliovirus, som regel mens de var under et år gamle.

På det tidspunktet er et barn fortsatt beskyttet av de antistoffene som moren gir videre med morsmelken, og derfor blir ikke barnet sykt av infeksjonen, men kan bruke den til å danne sine egne antistoffer.

Dermed blir barnet så å si vaksinert mot viruset. Men når hygienen ble bedre, møtte ikke lenger småbarna viruset like ofte, og de var derfor mye mer sårbare overfor det senere i livet.

Hos mange av de poliorammede barna ble pusten også lammet, slik at de måtte legges i en såkalt jernlunge.

© March of Dimes Foundation

Hos de fleste som smittes, blir polioviruset nedkjempet av immunforsvaret allerede mens det er i tarmen, men hvis immunforsvaret er helt uforberedt, kan det ta lengre tid.

Det gir større risiko for at viruset når ut i blodet og framkaller influensalignende symptomer.

I noen tilfeller trenger viruset videre fra blodet og inn i ryggmargsvæsken, og da blir infeksjonen alvorlig. I ryggmargen kan viruset angripe og ødelegge cellene i sentralnervesystemet, og det kan føre til lammelser i muskulaturen armer, bein eller nakken.

De sentrene i hjernen som styrer åndedrettet, kan også bli rammet. Før immunforsvaret får nedkjempet infeksjonen, kan skadene på nervecellene være så alvorlige at de ikke kan gjenopptrenes, og pasienten vil ha skader av sykdommen resten av livet.

På 1950-tallet var det titusenvis av barn og unge som måtte ha hjelp til å trekke pusten da de ble lagt inn på sykehus.

Noen ble lagt i en såkalt jernlunge, som er en tank der bare hodet stikker ut, og hvor over- og undertrykk støtter åndedrettet.

Andre fikk lagt en slange gjennom luftrøret, slik at en sykepleier eller medisinstudent manuelt kunne presset luft ned i lungene med en liten blåsebelg av gummi.

Flere AFM-barn med pusteproblemer har vært gjennom en lignende behandling.

Forskerne finner sjelden de mistenkte virusene hos pasientene. Men en ny metode har nå avslørt indirekte virusspor.

© Shutterstock

Kampen mot polio nådde først vendepunktet da den første vaksinen mot sykdommen ble utviklet i 1955.

Nesten alle verdens land er i dag erklært poliofrie av Verdens helseorganisasjon, WHO. Bare Pakistan og Afghanistan opplever fortsatt utbrudd av sykdommen.

  1. oktober 2019 – på den internasjonale poliodagen – kunne WHO annonsere at polioviruset PV3 nå er utryddet på globalt plan. Dermed er det bare ett poliovirus igjen å holde øye med, PV1.

Likevel er WHO og de nasjonale helsemyndighetene fortsatt på vakt.

Det har flere ganger skjedd at et utbrudd av polio har oppstått i et land som har vært erklært som poliofritt.

Derfor må alle poliotilfeller fortsatt innberettes på samme måte som andre smittsomme sykdommer som kan utvikle seg til epidemier.

Elektroder stimulerer musklene mens Jourdan vrir håndtaket for å trene opp den slappe armen igjen.

© The Washington Post/Getty Images

Ny sporhund snuser seg fram til virus

I de fem årene forskerne har hatt muligheter for å samle prøver fra AFM-pasienter, har ett problem fortsatt å nage dem: Hvorfor finner de nesten aldri de virusene i ryggmargsvæsken som de har mistanke om?

Hos hundrevis av barn som er diagnostisert med AFM siden 2014, har bare fire hatt A16, A71 eller D68 i ryggmargsvæsken på det tidspunktet da prøvene ble tatt.

Men høsten 2019 kom det et gjennombrudd, da forskere fra University of California i San Francisco gikk på virusjakt på en ny måte.

I stedet for å teste prøvene for direkte tegn på de mistenkte virusene, brukte de en indirekte metode som kalles VirScan.

Den går ut på å skape små proteinlignende forbindelser, peptider, som er karakteristiske for hvert virus, og undersøke om ryggmargsvæsken inneholder antistoffer som binder seg til dem.

Hvis det er tilfellet, er antistoffene sannsynligvis skapt av immunforsvaret som reaksjon på det viruset.

Og selv om viruset ikke lenger er til stede, vil antistoffene fortsatt være i ryggmargen. VirScan virker dermed som en sporhund som kan snuse seg fram til hvor et virus har befunnet seg på et tidligere tidspunkt.

Se prinsippet bak VirScan her:

Forskerne skapte et helt bibliotek av nesten 500 000 peptider som finnes hos over 3000 ulike virus som angriper virveldyr, eller som kan overføres til mennesker via for eksempel flått.

Deretter utsatte de peptidene for ryggmargsvæsken fra 42 barn med AFM og 58 barn som var friske eller led av andre nevrologiske sykdommer.

Resultatene var overbevisende. Hos 70 prosent av barna med AFM var det antistoffer mot en peptid som er karakteristisk for enterovirus.

Bare sju prosent av de andre barna hadde antistoffer mot det samme peptidet.

Skurken bak AFM er fortsatt ikke grepet på fersk gjerning, men resultatet bekrefter at den med veldig stor sannsynlighet er å finne i gruppen av enterovirus – ikke bare fordi sporene etter enterovirus var så utbredt i AFM-prøvene, men like mye fordi ingen andre av de 3000 virusene i studien så ut til å være overrepresentert hos AFM-barna.

«Styrken i studien er ikke bare det vi fant, men også det vi ikke fant», som en av forskerne, Joe DeRisi, sa da resultatene ble offentliggjort.

Ut fra studien kan forskerne fortsatt ikke konkludere med akkurat hvilket enterovirus som er involvert, men mistanken mot D68 blir stadig sterkere.

I 2019 viste andre forsøk at D68 kunne framkalle AFM-lignende symptomer hos mus. Det er imidlertid også mulig at årsaken til AFM-utbruddene ikke bare er et virus, men en kombinasjon av flere omstendigheter.

Kanskje har det oppstått en ny variant av et enterovirus, som påvirker immunforsvaret slik at det angriper sentralnervesystemet – på samme måte som ved Guillain-Barré-syndromet.

Det er også mulig at ukjente faktorer i miljøet utløser AFM i samspill med et virus – akkurat som da forbedret hygiene bidro til polioepidemiene etter andre verdenskrig.

Amerikanske myndigheter har vært på jakt etter giftstoffer som kanskje kunne være en del av forklaringen, men de har fortsatt ikke funnet noe.

Barn kjemper for å gjenvinne førligheten

Så lenge årsaken til AFM er ukjent, er det vanskelig å gi noen gode råd til bekymrede foreldre om hvordan de unngår at barna blir rammet.

Mistanken om at det er et virus involvert, har imidlertid fått myndighetene til å anbefale hyppig håndvask.

Dessuten er det en god idé å bruke myggmidler, fordi viruset kanskje kan spres via mygg.

Ny laserkanon kan treffe mygg i luften

Mens forskerne kjemper med å kretse inn årsaken til AFM, slåss de barna som har blitt rammet av sykdommen, med å komme seg igjen.

For noen kan det kreve flere års gjenopptrening å få tilbake førligheten i de lemmene som har blitt lammet.

I forhold til poliobarna på 1950-tallet har AFM-barna heldigvis mye verktøy til rådighet. Jourdan fra New Orleans, som ble rammet av AFM i 2016, har langsomt fått tilbake førligheten i beina, men trener fortsatt hver dag for å gjenvinne styrken i den høyre armen.

En operasjon der kirurgene flyttet sunne nerver til de skadede områdene i ryggmargen, har hjulpet, men armen er fortsatt svekket etter lammelsen.

Derfor er det viktig å både drive styrketrening og tøying.

Jourdan har en spesiell ergometersykkel der han bruker hendene for å få hjulet til å snurre, samtidig med at musklene i armen mottar impulser fra elektroder på rygg, skulder, over- og underarm. Forhåpentligvis vender den fulle førligheten tilbake en dag.

For andre AFM-barn er utsiktene mørkere. Skadene i lemmer og åndedrettsmuskler er så alvorlige at de antageligvis aldri vil bli helt friske.

Jourdan og andre AFM-barn følges nøye av eksperter, som samler opp og deler erfaringer for å finne best mulig behandling og gjenopptrening.