Shutterstock
Mundbind på marked i Italien

Forstå den stigende koronasmitten

Med stigende smittetall i hele Europa står spørsmålene i kø. Virker vaksinene – og får vi noen gang bukt med pandemien?

1. Hvorfor stiger koronasmitten nå?

Europa har igjen blitt koronapandemiens episenter med et stigende smittetall, og ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, en risiko for 500 000 ytterligere koronadødsfall fram til februar.

I de fire ukene opp til 5. november steg antallet smittede med 55 prosent i Europa, forteller WHO. I Tyskland registrerte de samme dag rekordhøye 37 000 koronasmittede.

For tiden er smittetallene høyere enn noen gang før med 200 smittede per 100 000 innbyggere.

Stigende smittetal i hele Europa

Smitte i blant annet Danmark, Nederland og en rekke andre europeiske land nærmer seg nivåer som vinteren 2021.

© Our World In Data

COVID-19 er en sesongbetinget sykdom, og nasjonale helsemyndigheter hadde på forhånd advart om at koronasmitten ville stige fram mot vinteren.

En del av forklaringen er at den nordlige halvkulen er på vei inn i vinterhalvåret, noe som gir viruset bedre livsvilkår.

Sammenlignet med forrige høst er restriksjoner svekket eller helt fjernet i mange land, så koronaviruset kan spre seg lettere.

2. Virker koronavaksinene?

I mange europeiske land er langt over 80 prosent av den voksne befolkningen vaksinert mot korona. Med så kraftige stigninger i smitten er det nærliggende å tro at vaksinene har slått feil og ikke virker etter hensikten.

Men vaksinene holder faktisk stort sett det de lover.

Tall for vaksinenes effekt matcher de kliniske forsøkene, og sikrer at om lag 85 prosent av de vaksinerte som blir smittet, unngår innleggelse.

Samtidig er de innlagte mindre syke enn under tidligere bølger.

VIDEO: Vaksinene har bevist at de virker

Men vaksinerte kan fortsatt bli smittet med COVID-19 og bære smitten videre.

En rekke faktorer senker vaksinenes effektivitet og vil antagelig øke andelen vaksinerte i sykehus-statistikken:

  • Vaksinene er ikke like effektive hos alle befolkningsgrupper – for eksempel er ikke eldre og immunsvekkede like godt beskyttet som yngre. Disse befolkningsgruppene er også mer sårbare overfor smitte med COVID-19.
  • Virkningen fra vaksinene avtar over tid. En studie fra Estland viser for eksempel at mengden antistoffer i blodet avtar, slik at en vaksine som er om lag 90 prosent effektiv i begynnelsen, blir 70 prosent effektiv etter 6–7 måneder.
  • Risikoen for at vaksinerte blir smittet, stiger i miljøer med lav vaksinetilslutning fordi uvaksinerte smitter mer. Så lenge det er COVID-19-smitte i samfunnet, kan viruset dessuten mutere og redusere vaksinenes effektivitet.

Studier har vist at sannsynligheten for å bli innlagt er 29 ganger høyere for ikke-vaksinerte.

De uvaksinerte som blir lagt inn, er nesten 20 år yngre i gjennomsnitt.

3. Må barn vaksineres?

Tidligere var det bare de spesielt utsatte som ble vaksinert i gruppen under 18 år.

En av årsakene var at de ikke har blitt så hardt rammet av COVID-19. Men den framherskende deltavarianten gir alle et mer alvorlig og mer langvarig COVID-forløp.

I USA er antallet innlagte COVID-syke barn i alderen 5–11 år femdoblet etter deltavariantens inntog.

Barn på 15 år og under utgjør en viktig del av den uvaksinerte delen av befolkningen. Derfor har de nå blitt sentrale for å nå målet om at over 80 prosent – i Danmark regner helsemyndigheter for eksempel med en terskel ved 86 prosent – av den samlede befolkningen må være immune overfor korona.

Ved så høy vaksinetilslutning nærmer vi oss flokkimmunitet, og samfunnets sårbare blir automatisk beskyttet mot COVID-19.

Risikoene ved smitte med COVID-19 overstiger ifølge studier risikoene ved vaksinebivirkninger, og derfor anbefaler flereleger nå at barn under 12 år blir vaksinert.

4. Slutter aldri koronapandemien?

Før var det mutasjoner. Nå er det en ny smittebølge som vekker bekymrede miner i mange land.

Men virologer og epidemiologer er ikke bekymret. WHO forventer for eksempel at COVID-19 i løpet av 2022 vil bli såkalt endemisk – altså ha en stabil, varig forekomst som verdens helsevesener kan takle.

Mange eksperter betrakter den nåværende bølgen som den siste viktige trusselen før en så stor del av verdens befolkning enten er vaksinert eller naturlig immune at flokkimmunitet vil legge en demper på framtidige smitteutbrudd.

Med et tredje vaksinestikk eller koronasmitte etter vaksinasjon vil folk være enda bedre og enda mer langvarig beskyttet.

WHO håper at 70 prosent av verdens befolkning er vaksinert før utgangen av 2022.