Nick White viser til malariaparasitten som på 1980-tallet i Afrika begynte å bli resistent mot den daværende medisinkuren, som besto av preparatet klorokin.
I 2004 nådde malaria toppen i Afrika sør for Sahara, og man mener at den resistente parasitten tok livet av 824 758 mennesker. Samme år var det omkring hundre tusen dødsfall i Sør- og Sørøst-Asia på grunn av malaria.
Og nå kan historien gjenta seg med utgangspunkt i Sørøst-Asia, frykter forskerne.
Midlertidig sjakk matt
De to preparatene man har brukt til nå i Sørøst-Asia, er et hurtigvirkende syntetisk middel – piperakin – og et annet, som skal tas samtidig og over en lengre periode – didihydroartemisinin. Den siste er utvunnet av artemisinin, et konsentrat av planten kinesisk malurt.
Men i 2008 i Kambodsja begynte man å se malariaparasitt som var resistent mot nettopp den dobbeltkuren. I 2013 var malariacocktailen uvirksom i 46 prosent av tilfellene vest i landet. Og lignende tilstander ble senere rapportert i Laos, Vietnam og Thailand.
Datagrunnlaget til forskerne er opplysninger om 1673 malariapasienter i perioden 2008–2018. Konklusjonen er klokkeklar: Situasjonen har bare blitt verre siden 2013.
I visse regioner i Kambodsja, Vietnam, Laos og det nordlige Thailand, der undersøkelsene ble utført, skyldes over åtti prosent av malariatilfellene den multiresistente varianten.
Og legevitenskapen i de fire landene er midlertidig sjakk matt.
Derfor er det ikke uvanlig i malariaplagede områder – hovedsakelig i Sør- og Sørøst-Asia – å se lokalbefolkning og frivillige gå til krig med røykkanoner for å drepe den dødbringende myggen.
Kanskje finnes kuren i Afrika
Nå skal forskere begynne å teste en malariavaksine, RTS, som Verdens helseorganisasjon står bak. Vaksinen har til nå vist relativt høy virkningsgrad: Førti prosent av de vaksinerte i forsøkene ble immune mot malaria.
Derfor skal 750 000 barn i Kenya, Ghana og Malawi vaksineres i løpet av 2019. Forskere og myndigheter er spente på om vaksinen er like effektiv utenfor laboratoriet.