Noen oppdagelser skulle forskerne kanskje vært foruten.
Det gjelder for eksempel teamet av forskere som nylig har funnet sju eldgamle virustyper som har ligget nedfrosset i den sibirske tundraen i tusenvis av år.
For virusene er fortsatt i stand til å infisere celler – og dermed utgjør de en potensiell trussel mot planter, dyr og mennesker, mener en internasjonal forskergruppe.
Det yngste av virusene forskerne har oppdaget, har vært nedfrosset i 27 000 år, mens det eldste har ligget dypt nede under en innsjø i republikken Sakha i Øst-Russland i 48 500 år.
Oppdagelsen av det gamle viruset gir dermed forskerne æren av å ha gjenopplivet det eldste viruset noen gang.
«48 500 år er verdensrekord», sier Jean-Michel Claverie ved Aix-Marseille-universitetet i Frankrike, en av forskerne som står bak studien.
Teamet hans har tidligere gjenopplivet to 30 000 år gamle virus fra permafrost, noe som ble offentliggjort i 2014.
Kjempeviruset våkner
Det 48 500 år gamle viruset hører til pandoravirusene – en slekt av svært store virus som infiserer amøber, en type encellede organismer.
Faktisk er alle virustypene forskerne har gjenopplivet, slike amøbeinfiserende kjempevirus.
Etter at forskerne hadde funnet virusene i permafrosten, plasserte de dem i kulturer av amøber i laboratoriet og undersøkte dem med mikroskop.
De så spor etter infeksjon – og dermed kunne de slå fast at virusene var «levende» og i stand til å smitte.
Det har fått forskerne til å konkludere med at andre typer virus også er smittsomme hvis de vekkes til live igjen etter tusenvis av år.
Det er en risiko som øker på grunn av klimaendringene, som smelter permafrosten, sier Jean-Michel Claverie.
«Det kommer fram bakterier og virus hver dag», sier han til New Scientist, noe som utgjør «en klar fare».
«Men det er umulig å sette et tall på den risikoen», sier han.
250 millioner år gamle bakterier
Mens 48 500 år er rekorden for det eldste viruset som er gjenopplivet, har forskere angivelig funnet mye eldre bakterier.
Flere forskergrupper hevder å ha gjenopplivet bakterier som er fanget i sedimenter, is eller saltkrystaller, og som er opptil 250 millioner år gamle.
Det er imidlertid fortsatt uklart om bakteriene er så gamle, eller om det er snakk om yngre organismer som har påvirket prøvene senere.
Ifølge Jean-Michel Claverie og forskerkollegene hans skiller de virusene de har gjenopplivet, seg fra alle tidligere kjente virus.
Derfor er det svært usannsynlig at virusene stammer fra senere smitte av nyere mikroorganismer.