Hva velger du?
Bli vaksinert og løpe risikoen for å få hjernehinnebetennelse som rammer om lag én av 1 000.000.
Eller unnlate å bli vaksinert og risikere å bli smittet med meslinger som gir om lag én av 1000 hjernehinnebetennelse – og drepte 2,6 millioner barn årlig før meslingvaksinen ble introdusert i 1963.
Vitenskapen er ikke i tvil: Det er mye tryggere å bli vaksinert enn å bli smittet av de sykdommene som vaksinene virker mot.
Når mennesker likevel nekter å la seg selv og barna sine bli vaksinert, handler de ofte ut fra urinstinkt som er innprentet i hjernens nettverk.
Følelser trumfer fakta i hjernen
I vaksinasjonsdebatten ser det ikke ut til at skeptikerne er underinformert, snarere feilinformert. Det skyldes et komplekst samspill av indre og ytre faktorer, for eksempel politisk ståsted og manipulerende fora på sosiale medier. Og da skyldes det i høy grad hvordan hjernen danner mening.
Studier viser nemlig at sterke følelser driver holdningene våre.
Selv om vi bør bruke rasjonell tenkning til å ta beslutninger, kan for eksempel frykt ha stor betydning for hvilken beslutning vi ender med å treffe, fordi den setter til side alle aktuelle behov og flytter fokus til denne trusselen.
Noen psykologer mener at sterk vaksinasjonsmotstand nettopp oppstår som konsekvens av hjernens fryktrespons.
Hjerneområdet amygdala kalles hjernens fryktsenter, men styrer også andre følelser.
Det er hjernesenteret amygdala som styrer fryktresponsen vår, mens det er frontallappen – fornuftens stemme i hjernen – som vurderer signalene fra amygdala.
Når amygdala blir aktivert av en trussel, utløser det adrenalinet som får oss til å reagere raskere – men samtidig svekker kommunikasjonen med frontallappen.
Selv en oppdiktet trussel som høy risiko for vaksineskader kan skape en irrasjonell frykt som setter frontallappen til side. Studier har for eksempel vist at hvis feilinformasjon leveres til en person med amygdala aktivisert, er det vanskeligere å overbevise vedkommende om at informasjon var oppspinn.
Hjernen overvurderer trusler
Hjernen fungerer imidlertid også ulikt fra person til person.
En studie har for eksempel vist at folk som er skeptiske overfor vaksiner, generelt overvurderer risikoen for sjeldne, negative begivenheter som trafikkulykker, oversvømmelser og fyrverkeriulykker.
Ifølge forskerne er den generelle tendensen til å overvurdere negative utfall tegn på at noen mennesker bearbeider opplysninger annerledes i hjernen.
For eksempel kan noen være mer tilbøyelige til en såkalt oppmerksomhetpartiskhet, der hjernens umiddelbare og aktuelle fokus overtar hele oppmerksomheten uten at andre omstendigheter tas med i overveielsene.
Hjernen dropper nyansene
Hjernen har en vanskelig oppgave når den skal avgjøre et dilemma som for eksempel fordeler og ulemper ved en vaksinasjon. For å løse oppgaven forenkler hjernen problemet ved hjelp av fem snarveier. Resultatet er at vi treffer beslutninger raskt, men ofte gjør det på et tvilsomt grunnlag.
Vi tror historien gjentar seg
Vi overvurderer sjansen for at en begivenhet gjentar seg hvis den har skjedd én gang. En som har opplevd bivirkninger ved en vaksine, vil derfor skape en frykt for at det skjer igjen, selv om risikoen er veldig liten.
Vi blir med på lasset
Vi følger ubevisst andres meninger, men hjernen tar ikke stilling til argumentene. Hvis mange er bekymret over bivirkninger ved vaksinen, og vi hele tiden hører om dem, tar vi ofte ukritisk disse bekymringene til oss.
Ny kunnskap veier tyngst
Hjernen fokuserer på det den synes det er lettest å huske, mens eldre kunnskap ikke veier like tungt i beslutningsprosessen. Aktuelle historier om bivirkninger tillegges derfor større betydning enn eksisterende kunnskap om den samlede risikoen.
Vi står på meningene
Hjernen din lytter til argumenter som underbygger ting den allerede tror på, mens den overhører argumenter som strider mot dette. Hvis du er bekymret over koronavaksinen, har hjernen derfor problemer med å bli beroliget.
Store problemer deles i biter
Hjernen deler ofte opp det store problemet for å finne en effektiv løsning. Hjernen løser for eksempel dilemmaet med bivirkninger ved å utelukket vaksinasjon helt – selv om risikoen for sykdom og smittespredning fortsatt er til stede.